søndag 21. mars 2010

Om klimaforskning og usikkerhet

The Economist tar i siste nummer opp den økende skepsisen som har sneket seg inn i klimadebatten i det siste. En skepsis som dels skyldes noen feil og unøyaktigheter hos noen klimaforskere. Men også at noen forskere har vært så overbevist om hva konklusjonen er på forhånd at de har underkommunisert opplysninger som trekker i en annen retning.

Men sannsynligvis er det ikke selve forskningen som er hovedårsak til denne opplevelsen av unøyaktigheter og overdrivelser, men politikere som overforenkler når de bruker forskningsresultater til politiske formål. The Economist skriver i lederartikkelen:

"But the ambiguities of science sit uncomfortably with the demands of politics. Politicians, and the voters who elect them, are more comfortable with certainty. So “six months to save the planet” is more likely to garner support than “there is a high probability—though not by any means a certainty—that serious climate change could damage the biosphere, depending on levels of economic growth, population growth and innovation.” Politics, like journalism, tends to simplify and exaggerate."

Er det nå blitt slik at unøyaktighetene er så store at hele klimaproblemet er overdrevet? At politikken går for langt i å gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslipp? At tiltakene er helt hinsides i forhold til problemene som skal løses? The Economist har en meget edruelig gjennomgang av hva forskningen egentlig sier i en lengre artikkel. Og konklusjonen deres i lederartikkelen er:

"Plenty of uncertainty remains; but that argues for, not against, action. If it were known that global warming would be limited to 2°C, the world might decide to live with that. But the range of possible outcomes is huge, with catastrophe one possibility, and the costs of averting climate change are comparatively small. Just as a householder pays a small premium to protect himself against disaster, the world should do the same."

Dette perspektivet er jeg helt enig i. Det er ingen grunn til å underslå at det er stor usikkerhet og at det er komplekse sammenhenger, men usikkerheten går begge veier. Det kan hende klimaendringene blir såpass små at vi fint klarer å tilpasse oss. Men det kan også hende vi setter i gang noen kjedereaksjoner som gjør at tilpasning blir ekstremt kostbart og kanskje umulig. Derfor er sammenligningen med å investere i en brannforsikring god. Forsikringspremien er billig i forhold til prisen vi må betale dersom ting går veldig galt.