lørdag 13. mars 2010

Hvorfor Lehman Brothers kollapset

I januar 2008 la Lehman Brothers frem et årsresultat for 2007 som viste en rekordomsetning på 60 milliarder dollar og 4 milliarder dollar i overskudd. 15 september 2008 var Lehman Brothers konkurs. Og ikke bare litt konkurs, det var den største konkursen i amerikansk historie. En begivenhet så alvorlig at den utløste den globale finanskrisen.

Men hvordan kunne det gå så galt så raskt? Fredag ble det lagt fram en rapport på 2200 sider skrevet av Anton Valukas for en amerikansk domstol som forsøker å gi noen svar på dette.

Rapportens konklusjoner er ganske rystende. Et sentralt grep Lehman Brothers brukte var noen spissfindige transaksjoner som flyttet eierandeler og gjeld ut av balansen på slutten av regnskapsåret. Effekten av dette var å å skjule verdien av eierandeler og dermed også den reelle gjeldsgraden. Bloomberg beskriver det slik:

"Unbeknownst to shareholders, the firm was hiding $50 billion in assets through off-balance-sheet transactions known as Repo 105s that temporarily removed holdings until days after the quarter closed, according to Valukas."

Rapporten til Valukas beskriver disse finansielle instrumentene som skulte den reelle situasjonen i selskapet slik:

"Lehman employed off‐balance sheet devices, known within Lehman as “Repo 105” and “Repo 108” transactions, to temporarily remove securities inventory from its balance sheet, usually for a period of seven to ten days, and to create a materially misleading picture of the firm’s financial condition in late 2007 and 2008. Repo 105 transactions were nearly identical to standard repurchase and resale (“repo”) transactions that Lehman (and other investment banks) used to secure short‐term financing, with a critical difference: Lehman accounted for Repo 105 transactions as “sales” as opposed to financing transactions based upon the overcollateralization or higher than normal haircut in a Repo 105 transaction. By recharacterizing the Repo 105 transaction as a “sale,” Lehman removed the inventory from its balance sheet."

Parallellen til Enronskandalen er naturligvis helt oppe i dagen her, noe blant annet Huffington Post og Financial Times minner oss om. I Enron var det også såkalte "off-balance sheet devices" som var helt sentrale og som gjorde at regnskapstallene ga et misvisende bilde av tilstanden i selskapet (boken The Smartest Guys in the Room kan anbefales om Enron). Og interessant nok hevder tidligere konsernsjef Richard Fuld i Lehman Brothers at han ikke visste om disse transaksjonene, akkurat slik konsernsjef Kenneth Lay i Enron hevdet han var helt uvitende om det som skjedde der.

Nå er ikke rapporten til Anton Valukas del av noen straffesak mot ledere, regnskapsførere eller revisorer i Lehman Brothers, og det er visst uklart om noen slik sak vil bli reist av påtalemyndighetene i USA. Men det er reist en hel rekke sivile søksmål mot ledere i Lehman, så posisjoneringen for å vise at man ikke visste noe er godt i gang.