søndag 14. februar 2010

Den greske tragedien

I gresk mytologi var Plutus rikdommens gud. Han var sønn av Demeter og var gjerne avbildet med et overflødighetshorn med korn, som på bildet. Plutus ville dele ut rikdommene bare til dem som fortjente det, men Zevs ble misunnelig og gjorde ham blind slik at Plutus ble tvunget til å dele ut rikdommene på en helt vikårlig måte. Omtrent slik som i dagens Hellas, skriver to forskere i Wall Street Journal i dag:

"As the myth goes, Plutus wanted to grant riches only to the "the just, the wise, the men of ordered life." Zeus blinded him out of jealousy of mankind (and envy of the good), leaving Plutus to indiscriminately distribute his favors. Modern-day Greece may be just and wise, but it certainly has not had an ordered life. As a result, the great opportunity and wealth bestowed by European integration has been largely squandered."

Artikkelen er skrevet av Simon Johnson, professor ved MITs Sloan School of Management og Peter Boone som er tilkyttet LSE. De beskriver hva som har skjedd i forholdet mellom EU, IMF og Hellas, og argumenterer for hvorfor det er IMF og ikke Frankrike og Tyskland som burde støtte Helles direkte. Og de minner om hvordan de som mottar støtte er takknemlige i omtrent tyve minutter før de begynner å klage igjen:

"The Europeans will experience firsthand what the IMF has long known. When you ride to the rescue of a financially embattled nation, your arrival is appreciated for about 20 minutes. Then people become embarrassed, resentful and even angry."

Akkurat dette er nå i ferd med å skje. Statsminister Papandreou er i ferd med å flytte oppmerksomheten bort fra det Hellas må gjøre for å rydde opp i eget hus, og av alle ting i ferd med å begynne med populistiske angrep på EU. I følge Financial Times:

"Greece on Friday unleashed a fierce attack on its European Union partners, accusing them of creating a “psychology of looming collapse” a day after they pledged support for the country’s crisis-hit government. George Papandreou, Greek prime minister, said that, in the eurozone’s first big test, Greece had become “a laboratory animal in the battle between Europe and the markets”.

Hellas sitt problem er at tyske politikere og skattebetalere ikke ser det helt på samme måte. I deres verden er det Hellas som har vært uansvarlige. Og det er Tyskland som alltid må stille opp når andre land i Europa ikke tar ansvar. Det er de lei av, og det kommer ikke til å hjelpe at Hellas sutrer og kjefter, tvert imot. Det eneste Hellas kan gjøre for å bli tatt på alvor er å begynne å rydde opp. Som parlamentarisk nestleder for CDU/CSU i Forbundsdagen Hans-Peter Friedrich så treffende sier:

"We have a big problem,” said Hans-Peter Friedrich, deputy leader of the largest Christian Democrat-Christian Social Union group in the parliament. “Four years ago we increased our pension age to 67. In Greece it is 55. We cannot persuade our people that we will give the Greeks money to finance their state spending when they have not carried out their most urgent reforms.”

Hvis man skal trekke parallellene tilbake til Plutus og gresk mytologi så minner situasjonen om det som skjedde i Aristofanes skuespill om Plutus. Plutus er her en blind tigger som fordeler rikdommen vilkårlig fordi han ikke kan se. Men han besøker et tempel og får synet tilbake igjen. Etter dette kan han igjen begynne å fordele rikdommen til dem som lever ordnede liv og har gjort seg fortjent til rikdom. Dette fører til kaos i bystaten Athen, for det er ikke lett å omstille seg til at rikdommen skal gå til dem som oppfører seg ordentlig og jobber for pengene.

Det kan virke som Athen i dag står overfor omtrent samme situasjon som Athen gjorde i Aristofaens greske komedie. Uansett hvor mye man klager og nekter å innse realitene, vil enten Tyskland eller IMF ta på seg rollen som den seende Plutus og kreve at rikdommene ikke sløses vekk på ineffektivitet og korrupsjon, og at inntekter og utgifter må henge sammen. I Hellas vs Tyskland er det derfor viktig for EU at Tyskland vinner.