"In dozens of interviews with his closest allies and friends in Washington – most of them given unattributably in order to protect their access to the Oval Office – each observes that the president draws on the advice of a very tight circle. The inner core consists of just four people – Rahm Emanuel, the pugnacious chief of staff; David Axelrod and Valerie Jarrett, his senior advisers; and Robert Gibbs, his communications chief."
Dette er i følge artikkelen den minste og tetteste gruppen noen president i USA har omgitt seg med siden Richard Nixon. Og det er en gruppe mennesker som har kjent hverandre ganske lenge. Tre av de fire er i likhet med Obama fra Chicago. (Robert Gibbs er fra Alabama). Og tre av de fire hadde helt sentrale roller i Obamas presidentvalgkamp (mens Rahm Emanuel drev sin egen valgkamp for bli gjenvalgt til kongressen):
“It is a very tightly knit group,” says a prominent Obama backer (...) “This is a kind of ‘we few’ group ... that achieved the improbable in the most unlikely election victory anyone can remember and, unsurprisingly, their bond is very deep.”
Artikkelen gir et interessant innblikk i hvem disse fire personene i den innerste kretsen er og hva de er opptatt av. Og når det er en så liten krets som er med på de store beslutningene er det jo også interessant å se hvem som ikke får være med.
Ja, interessant artikkel. Klassisk problemstilling dette, om forskjellen på å drive valgkamp og styre. Var en god analyse i Time nylig av Joe Klein, respektert forfatter og journalist. Han beskrev Obama som langt mindre folkelig, spontan oog jovial enn W og Clinton. Det påvirker selvsgt menenskene rundt ham, og kanskje innspillene. Hva egentlig vi?
SvarSlettDe skriver også det jeg lenge har ment: nemlig at Obama totalt sviktet i å selge helsereformen til det amerikanske folket mens den var under arbeid. Det ble fritt fram for republikansk skremselspropaganda:
SvarSlett“Historians will puzzle over the fact that Barack Obama, the best communicator of his generation, totally lost control of the narrative in his first year in office and allowed people to view something they had voted for as something they suddenly didn’t want,” says Jim Morone, America’s leading political scientist on healthcare reform. “Communication was the one thing everyone thought Obama would be able to master.”
Meningen var visst at Obama først etter reformen var vedtatt skulle komme på banen for fullt med et sterkt forsvar for den, men tapet i Massachusetts viser jo at det var en skjebnesvanger feilvurdering. Og det skaper mange problemer for planene videre også:
“The whole Rahm Emanuel approach is that victory begets victory – the success of healthcare would create the momentum for cap-and-trade [on carbon emissions] and then financial sector reform,” says one close ally of Mr Obama. “But what happens if the first in the sequence is defeat?”