mandag 13. juli 2009

Lang musikkk til lange feriedager (4)

I dagens episode av lang sommermusikk som holder minst en hel dag på badestranden, er turen kommet til selveste Clash on Broadway. Som ikke har noe med Broadway å gjøre, men er en stor samleplate med sanger som er hentet fra andre utgivelser. Og i motsetning til ting jeg har skrevet om før, passer denne samlingen utmerket også som en innføring for nykommere. Men av grunner jeg kommer tilbake til er det noe også dedikerte tilhengerne bør ha.

Clash on Broadway inneholder 64 låter og kom i en stor svart boks med tre CDer i 1991. Dette kan i dag kjøpes digitalt til den hyggelige prisen 139 kroner på iTunes. Jeg tror jeg betalte mye mer, dette er det eneste box-set jeg noen gang har kjøpt fysisk. Vel har det et hefte med noen bilder, men det er umulig å oppbevare, så den samlet stort sett støv i ti år før jeg fikk filene trygt plassert på en iPod der det er bruk for dem).

Hva er så poenget med denne samlingen? Vel for oss som har alle albumene The Clash har gitt ut og litt til, er poenget at mye av det beste The Clash laget aldri havnet på album i det hele tatt. De hadde til å begynne med et prinsipp om at singler ikke skulle gis ut på album, for at fansen ikke skulle kjøpe sangene to ganger. Og også senere laget de mye bra låter eksklusivt for singler og EP-er som det så ble ganske vankelig å få tak i.

Det mest spesielle eksemplet på dette er Armagideon Time, noen vil si den aller beste sangen The Clash laget. Fordi den var b-siden til London Calling-singelen, kom den aldri ut på noe album. Også sanger som White Man in Hammersmith Palais, Gates of the West, Bankrobber og Every Little Bit Hurts er blant de beste The Clash laget, men fant aldri veien til noe ordiært album, så dette er en samling det av den grunn er verdt å ha.

Men i tillegg til å dekke alt som falt mellom albumene er Clash on Broadway også et slags "best of" med alle de største låtene fra albumene til The Clash fra start til mål. Nå kan man jo diskutere hvor riktig det er å gjøre slike utvalg, men med unntak av et album synes jeg dette gir et ganske riktig bilde. Utvalgene som er gjort fra de litt ujevne albumene Give'em Enough Rope (1978) og Combat Rock (1982) er bra, og i et par tilfeller (English Civil War, Straight to Hell) er versjonene her litt andre enn de som er på albumene, noe som er et pluss.

Og fra London Calling (1979) er både tittellåten London Calling, Clampdown, Guns of Brixton, Card Cheat og mye annet med, og problemet er jo at London Calling er et album man bør høre i sin helhet, og som det er vanskelig å velge noe bort fra. Derfor er utvalget helt i orden.

Det eneste problemet jeg har er utvalget av låter fra det undervurderte trippelalbumet Sandinista (1980). Hvorfor ta med kjedelige Police on My Back, The Leader, The Call Up og Lightning Strikes, men utelate noe av det aller beste The Clash noengang laget, som Rebel Waltz, Corner Soul, One More Time og Charlie Don't Surf? Så konklusjonen er at dette er et veldig bra box-set som holder i massevis til et par dager på stranden. De små skjønnhetsfeilene i utvalget fra Sandinista kan man tross alt leve med.