Hva skjer når man googler en partileder?

Hva skjer når man googler partiene og deres partiledere? En interessant artikkel på Valgpanelet.no av Jørgen Helland om "FrPs snedige adwordsannonsering", gjorde at jeg måtte finne ut litt mer om dette.

Vi må jo regne med at nettet og søkemotorer blir en hovedkilde for informasjon om partiene ved høstens valg. De fleste velgere følger jo bare sånn passe godt med, og da er søk på nettet veldig praktisk for å finne ut mer. Men gjør partiene noe for at de skal se bra ut når noen søker? Bruker de for eksempel annonser hos Google aktivt nå før valget, eller stoler de på at søkene gir de ønskede resultatene av seg selv?

Som bildet over viser gir et Googlesøk etter Siv Jensen en annonse som lenker til Siv Jensens Facebookside, og ikke til FrPs hjemmeside. Originalt og spennende. Et lite problem er det at Siv Jensen selv er svakt representert blant innleggene på sin egen vegg i Facebook, men det kan jo bli bedre fram mot valget. Googler man Fremskrittspartiet eller FrP kommer det ikke opp noen annonse for partiet (men en annonse om selvhjelp mot angst og depresjon). FrPs hjemmeside er imidlertid trygt plassert øverst på de vanlige ikke-betalte søkeresultatene når man søker. Deretter følger Oslo FrP og Wikipedia.

Når jeg søker etter Jens Stoltenberg kommer det opp en annonse for www.viktigfordeg.no og en annonse for TV2. Kanskje ikke helt det man er ute etter når man leter etter Jens på nettet, men på den annen side kommer lenkene til Wikipedia, Facebook, Regjeringen.no og Twitter øverst på den ikke-sponsede lenkelisten. Søker jeg etter Arbeiderpartiet får jeg opp en annonse for Venstre som lenker til nettsiden Liberal.no. Mens Arbeiderpartiets hjemmesider naturlig nok topper den vanlige ikke-betalte listen med lenker, foran Wikipedia, Twitter og YouTube. Betryggende liste sett fra Arbeiderpartiets side.

Et søk etter Erna Solberg gir ingen annonser, bare helt greie lenker til Wikipedia, Høyres nettsider og i hvert fall tre ulike Erna-blogger (her, her og her). Et søk etter Høyre gjør at det kommer opp en annonse for Venstre. Men den vanlige listen over treff har Høyres valghjemmeside på topp foran Wikipedia, Oslo Høyre og Unge Høyre. Og Erna på Twitter er med høyt oppe (litt forvirrende, men Ernas Twitternavn er faktisk @hoyre).

Søker jeg etter Dagfinn Høybråten får jeg opp en annonse for Høybråten stasjon hos NSB. Men de ikke-sponsede treffene ser bra ut, med Wikipedia, to Dagfinn-blogger og Stortingets sider om Dagfinn Høybråten. Men jeg ser ikke KrFs hjemmesider. Søker man etter Kristelig Folkeparti eller KrF dukker det også opp en annonse om angst og depresjon. Og man finner en annonse for Kjell Magne Bondeviks biografi. KrFs hjemmesider er øverst på de vanlige ikke-betalte resultatene, slik det bør være. Deretter kommer Wikipedia. Og interessant nok er bloggen til Filip Rygg høyt oppe på lenkelisten.

Søk på Lars Sponheim får fram en annonse der man kommer til Venstre.no når man klikker på den. På de ikke-betalte treffene er Wikipedia, Venstres egne sider om Sponheim, bloggen hos VG og Facebooksiden hans øverst. Søker man etter Venstre dukker det opp en ny annonse for liberal.no. Og resultatene ellers er vel omtrent som partiet kunne ønske, med partiets hjemmesider på toppen, men Audun Lysbakkens blogg Rettvenstre.no lurer seg inn på en sterk tredjeplass her, på plassen foran Wikipedia. Men det blir vel litt forvirrende for en søkemotor når et borgerlig parti kaller seg Venstre.

Hos Liv Signe Navarsete kommer det ikke opp annonser når jeg søker. Her er det omtale av henne hos Wikipedia, Regjeringen og Stortinget øverst. Og litt lenger ned finner man ut at hun både er på Twitter og Facebook. Men hvor er Senterpartiets hjemmesider på denne listen? Hvis man i stedet søker etter Senterpartiet kommer det opp en ny annonse for Venstre. Men her er i hvert fall Senterpartiets valghjemmesider øverst. Med Wikipedia som nummer to og partiets vanlige hjemmesider (ja de har to versjoner) deretter. SPs Facebooksider er også høyt oppe.

Søk etter Kristin Halvorsen gir en annonse med lenke til TV2s underholdningsavdeling. På de ikke-betalte resultatene er Wikipedia på topp foran regjeringen.no. Og ellers masse nyhetssaker, noen av dem negative. Men hvor er SVs hjemmesider på denne listen? Jan Simonsens blogg er høyere på listen enn SVs egne hjemmesider. Som eneste partileder mangler Kristin Halvorsen en tilstedeværelse i sosiale medier; hun har ikke blogg, Facebook eller Twitter. Det gjør henne mer avhengig av hva andre skriver om henne fordi egne nettsider ikke kan prege søkeresultatene på samme måte som hos de andre. Googler man SV og Sosialistisk Venstreparti er det litt annerledes. Ingen relevante annonser, men resultatene ser greie ut, med partiets hjemmesider på topp. I motsetning til partilederen er partiet SV både på Facebook og Twitter. Og også her dukker Audun Lysbakkens blogg opp på en sterk tredjeplass.

Det ene som slår meg når jeg ser dette samlet er hvor viktig kombinasjonen av Google og Wikipedia er blitt. Wikipedia er øverst på alle partiledersøkene og stort sett nummer to eller tre når man søker etter partiene. Det andre som kommer fram er hvor viktig det er blitt å ha gode personlige sider der en lager innholdet selv, som blogg, Facebooksider og Twitterkonto. Dissse nettstedene kommer veldig høyt opp på alle søk. Det er interessant at FrP for å være på den sikre siden også setter inn en ekstra annonse for å lede trafikk til Siv Jensens sider på Facebook. Men så er nok også FrP ekstra utsatt for at andre treff, for eksempel i nettaviser, er vinklet negativt.

Prisen for mest proaktive søkestrategi så langt må gå til Venstre, som er det eneste partiet som bevisst har plasserert sine annonser slik at de dukker opp når man søker etter Arbeiderpartiet, Høyre eller Senterpartiet. Det blir spennende å se om noen svarer på den utfordrningen.