Forskning, innovasjon og krisetiltak

Økonomiske krisetider tvinger bedriftene til å tenke mer kortsiktig. Det er færre som vil ta risiko og det er fristende å utsette store innovasjonprosjekter eller it-prosjekter. Noe som kan ramme kunnskapsbedrifter og forskningsvirksomheter spesielt hardt.

Det paradoksale er derfor at nettopp den type kunnskapsintensive bedrifter det bør bli mange flere av i fremtiden for at vi skal mestre omstilling og høyt kostnadsnivå, utraderes i dag fordi vi må kutte kostnader. For å overleve i dag ødelegger vi det vi trenger i morgen.

Kan samfunnet gjøre noe for å hjelpe de langsiktige forsknings- og innovasjonssatsingene gjennom krisen? Abelia, Norsk Industri og Oljeindustriens Lansforening har forumulert noen tanker om hvordan og hvorfor samfunnet bør øke satsingen på forskning i krisetider i en kronikk i Dagbladet i dag.

De samme tre næringslivsorganisasjonene arrangerte også en innovasjonskonferanse i dag på Telenor Expo. Det var en meget interessant dag med engasjerte innlegg fra blant annet Jon Fredrik Baksaas, Eivind Reiten, Arne Bergby, Torger Reve, Sylvia Brustad, Tora Aasland og Odd Einar Dørum. 

Obama: Den mest effektive nettkampanjen noen gang

Et tips fra Tore O. som skriver mye om det amerikanske valget i bloggen sin. Han har en bra sak om Obamas bruk av internett. Tore har en del bra linker og skriver om et selskap som heter Blue State Digital som:

"...har laga teknologien og konseptet for den mest effektive og beste internettkampanjen noen sinne: www.barackobama.com"

Dette er nok helt riktig. Selv om det også er mye annet som favoriserer Obama nå (som for eksempel en ekstremt upopulær George Bush og en krise i amerikansk økonomi) så har Obamas folk vist at de behersker internett. Ikke bare som gammeldags hjemmeside eller portal, men for å bygge nettverk og skape dialog. Og ikke minst for å samle inn mer penger enn noen har klart før i historien.

En veldig bra analyse av de viktigiste elementene i denne internettstrategien er "6 Lessons We Can Learn from Barack Obamas Online Marketing Strategy." der forfatteren går igjennom forside, arkitektur, kanal for informasjon, kobling til sosiale nettsteder, mobil marketing - og ikke minst hvordan Obama gjør det lett å gi penger.

Obama har satt ny rekord i antall personer som har gitt penger til en politisk kampanje, 3,1 millioner personer i alt som har gitt over 600 millioner dollar. En viktig årsak er koblingen mellom Obamas nettsteder og sosiale nettverkstjenester som Facebook, MySpace og Twitter.

En bivirkning av denne suksessen er at noen har begynt å interessere seg for hvem som står bak alle de anonyme kredittkortdonasjonene over nettet.

Og et annet poeng: Det er fortsatt slik at de største pengene kommer fra store givere, også når det gjelder Obama. Til "The Committee for Change" som ble opprettet i juli kan alle som ikke ønsker å være anonyme nettdonorer gi opp til $ 70 000 hver. Det har også vært en stor suksess.

Kommentarer som gir litt mer innsikt

På vandringen rundt på nettet for å finne stoff som kan forklare oss dødelige hva som egentlig skjer i finansmarkedene har jeg funnet "Short View" med John Authers på Financial Times nettsted. 

Det er korte dagsaktuelle videoer der man lærer mer om carry trade, emerging markets, hedge fond, pengemarkeder, sentralbanker, aksjemarkeder og masse annet fra FTs Investment Editor. Han har også en kommentarspalte som heter "The Long View" i Financial Times.

Dette er også et godt eksempel på hvordan man kan bruke nettet til å gjøre noe med både form og innhold. Formatet i "Short View" er korte videoklipp med en kombinasjon av kommentarer og enkle grafer. "The Long View" er tekst. Og så er det i tillegg et diskusjonsforum der leserne kan komme med kommentarer  og spørsmål.

Financial Times er i det hele tatt veldig bra til å visualisere ting. De har skjønt at nettaviser ikke bare er tekst og bilder på en skjerm, men at det gir noen andre muligheter, blant interaktive illustrasjoner av ting. Hva med: Hva ulike land har gjort så langt for å å hjelpe bankene ut av krisen? Eller hva med: En økonomisk værmelding for Europa i 2008 og 2009.

Neste dominobrikke?

Krisen begynte i boligsektoren i USA. Så har den spredt seg til bank- og finanssektoren i flere land. I tillegg er byggebransje, shipping og varehandel allerede rammet hardt av svakere etterspørsel, også her i Norge.

At det blir vanskeligere framover er det ikke tvil om. Men blir det flere spektakulære kollapser av typen Island eller Lehman Brothers? Mediene har i hvert fall noen teorier om ting som kan kollapse:

Hedgefond er en helt opplagt kandidat. Freakonomics skriver om hvordan mange hedgefond har investert tungt i boligobligasjoner, og for å øke gevinstmulighetene har de gearet opp denne egenkapitalen kraftig med store lån. New York Times mener at mange av disse hedgefondene må være langt under vann og er flere er nødt til å kollapse snart. Det vil rive med seg en del pensjonsformuer i fallet.

Skip og rigger under bygging, med lite egenkapital og mye lånekapital er en annen kandidat. I følge E24 kan hvert tredje bulk- og containerskip som er i ordre likevel aldri bli levert på grunn av mangel på byggelånsfinansiering. Også for riggselselskaper med mye lån i forhold til inntektene kan det bli tungt å skaffe ny finansiering.

Dubai er kandidat nr tre. En gigantisk lånefinansiert byggeboom der man skal bygge splitter nye turistbyer med verdens høyeste bygning og en kunstig øy formet som en palme. Og masse annet. Men hvordan vil dette gå hvis lån blir dyrere, oljeprisen faller og turistene uteblir. Både Newsweek og Time advarer.

Emerging markets. The Economist spekulerer på om et land i Øst Europa vil bli det neste Island. De har store budsjettunderskudd og vil ha vanskeligheter med å mobilisere like mye ressurser som vestlige land dersom de må redde bankene. Også de store fremvoksende økonomier med sterk vekst andre steder i verden: Kina, India, Brasil, Russland, Sør Afrika og Sør Korea kan komme pådra seg store utfordringe under denne krisen.

Kronekursen stuper

Det ser ut som markedet i øyeblikket ikke er så begeistret for små land med egen valuta. Og det hjelper slett ikke å være storeksportør av olje.

En US dollar koster i skrivende stund 7,22 NOK (oppdaterte kurser finner man her). Det betyr at kronen er 30 % svakere mot USD enn for en måned siden, En Euro koster 9,28 NOK, en svekkelse av norske kroner på over 13 % siste måned. Det er første gang siden Euro ble innført i 1999 at den koster over 9 kroner.

Det ser ut som kollapsen i norske kroner har kommet overraskende på de aller fleste. DN spekulerer i at dollar er en trygg havn i dagens situasjon og at investorer vil ut av "eksotiske valutaer" som norske kroner. Isolert sett er det ikke så dumt for eksportrettet næringsliv i Norge at kronen svekkes (mens det er 30 % dyrere å dra på feire til USA nå en for fire uker siden). Men mest av alt er dette en god påminnelse om at det faktisk har en pris for et lite europeisk land å ikke bruke Euro. 

Askeladden Electronics og oljepengene

Hva skjer med konkurranseutsatte bedrifter og med norsk økonomi hvis vi pøser inn for mye oljepenger og ikke følger handlingsregelen. Her er svaret i form av en tegnefilm. Les mer om filmen og hvem som har laget den på forskning.no.

En godbit for statistikknerder

Helse-, pleie- og omsorgssektoren er vår største vekstnæring. Den legger i dag beslag på 9 % av BNP og over 15 % av antall sysselsatte. 83 % av kostnadene er betalt av det offentlige. Det er en sektor i vekst som vil vokse ytterligere på grunn av eldrebølgen. 

Men hvor mange er det egentlig som jobber i de ulike delene av helse- og omsorgssektoren? Hvordan vil eldrebølgen egentlig slå ut? Hva er de mest realistiske modellene for å beregne behovene i fremtiden. Rapporten "Utviklingen i offentlig ressursbruk knyttet til helse og omsorgstjenester" fra SSB er en god gjennomgang av hva som finnes av ulike beregninger i Norge og internasjonalt.

Rapporten har ikke som mål å svare på alle utfordringene helse- og omsorgssektoren står overfor. Men den peker blant annet på det vil være en formidabel utfordring å trekke til seg nok arbeidskraft i konkurranse med blant annet kunnskapstjenestesektoren. Særlig når denne konkurransen om arbeidskraften bør skje uten at det fortrenger den internasjonalt konkurranseutsatte delen av næringslivet.

Vi vant serien!

Så er det klart. Stabæk vinner serien i år.  Etter 2-1 borte mot Brann. Et Stabæk som har vært best i stort sett hele år og spilt den mest underholdende fotballen.

Kampen i kveld var ikke blant de mest underholdende eller velspilte av Stabæk. Brann gjorde en god kamp med en mann mindre. Det var bergensk regn og motvind på sitt verste. Men det er litt typisk at Stabæk aldri gir seg og scorer det avgjørende målet to minutter på overtid. Og at det er en innbytter, islendingen Palmi Rafn Palmason, som avgjør når flere av stjernene ikke helt har dagen. Man må kunne vinne også på dårlige dager hvis man skal bli seriemester.

Jeg tror mange har hatt følelsen lenge at akkurat i år er det Stabæks år. Neste år flytter Stabæk til Telenor Arena som regjerende norsk seriemester. Det er bare å glede seg. For min del er det gangavstand til den nye arenaen. Eller "Hangar'n" som jeg ser Stabæk Support har døpt den.

Er datamaskiner skyld i finanskrisen?

Utrolig morsomt fra Stephen Colbert om datamaskinstyrt aksjehandel. I programmet har han blant annet en telefonsamtale med datamaskinen Hal 9000 fra "2001: A Space Odyssey". Damen som blir intervjuet er Bethanny McLean som skrev "The Smartest Guys In The Room", en veldig bra bok om Enron-kollapsen og personene bak. Hennes konklusjon er, ikke overraskende, at det er mennesker og ikke maskiner som har ansvaret.

Finanskrise - ikke en dot.com krise

I en uke preget av finanskrise, redningsaksjoner og høringer i Stortinget om statsbudsjettet for 2009, dukket det opp noen spørsmål om mulige paralleller til it-boblen og dot.com-krisen i 2000. Er dette samme historien en gang til?

Jeg tror det er flere store forskjeller. Kanskje så store at vi kan oppleve at bedrifter med internettbaserte forretningsmodeller denne gangen er blant vinnerne nettopp fordi en krise i tradisjonelle virksomheter skaper behov for nye og mer kostnadseffektive løsninger. En "creative destruction" som fremmer mer ousourcing og mer nettbasert forretningsdrift er bra for it-bedriftene.

På torsdag la Google, internettøkonomiens største stjerne, frem sitt resultat for tredje kvartal. Mange hadde nok forventet en kraftig nedgang i nettopp Google. De lever jo av reklame, en sektor som i hvert fall blir hardt rammet i nedgangstider. Og hva skjer? Google leverte et kjemperesultat. Omsetningen er opp 31 % i forhold til for et år siden.  Aksjekursen steg 10 % på fredag.

Hvorfor vokser akkurat Google i et marked der tradisjonelle medieaktører er blant de hardest rammede? US News har fem forslag til forklaringer. Det ligger nok noe viktig i en kombinasjon av a) veldig lave forventninger, b) ganske lav prising av teknologiaksjer i motsetning til i 2000, c) en fortsatt sterk underliggende vekst i internettøkonomien, og ikke minst: d) en lav-kost forretningsmodell og en markedsdominans som gir større robusthet mot å bli rammet av kundenes kostnadskutt.

Man må ikke overdrive forskjellen mellom "den nye" og den tradisjonelle økonomien slik det ble gjort i år 2000. Mesteparten av it-bransjen og internett-bransjen blir hardt rammet når finanssektor, boligbygging og varehandel gjør et svalestup. De er tross alt viktige kunder, og leverandører av it-utstyr, konsulenttjenester og prosjekter, og kan derfor bli vel så hardt rammet som kundene. Å finne bedrifter som merker effektene av finanskrisen er veldig lett. Men i en krise der neste alle rammes er kanskje noe av det mest interessante å finne ut hvilke virksomhetsmodeller som er best egnet til å få bedrifter ut av krisen igjen.

Verdens beste universiteter

Times Higher Education har også i år rangert verdens beste universiteter. Det er  denne Times-rangeringen og den kinesiske "Shanghai-rankingen" som kom i ny utgave i august som betyr noe i unversitetsverdenen.

De norske universitetene plasserer seg slik på Times-listen denne gangen: Oslo: 177. plass (opp 11 plasser siden i fjor), Bergen: nr 227 (ned to plasser), Tromsø: nr 320 (ned 28 plasser) NTNU: nr 328 (ned 27 plasser). 

Til sammenligning er Universitetet i Oslo helt oppe på 64. plass på Shanghai-rangeringen. De andre norske er ikke med blant de 200 beste på denne rangeringen. En viktig grunn til at UiO gjør det langt bedre på Shanghai-rangeringen enn hos Times er at Shanghai vektlegger nobelpriser høyt, mens Times vektlegger omdømmefaktorer veldig høyt.

Ellers kan følgende være verdt å merke seg fra Times-rangeringen av verdens universiteter:

• Harvard er på topp foran Yale, Cambridge og Oxford. Universiteter i USA og UK dominerer stort i øvre del av listen. 11 av de 15 øverste er i USA. Men hele fire av de syv beste er i UK.
• Beste asiatiske universitet er University of Tokio på 19. plass. University of Hong Kong er nr 25 og Peking University er nr 50.
• Beste universitet i et ikke engelsktalende land er University of Tokio (19) foran ETH Zurich (25).
• I Norden vinner Københavns Universitet med en 48. plass. Deretter kommer Uppsala (63), Aarhus (81), Lund (88), Helsinki (91), DTU (133), Chalmers (162), KTH (173) og Oslo (177). 

Konjunkturnedgang

Finanskrisen er i ferd med å slå inn i realøkonomien. I dag la Statistisk Sentralbyrå fram sin nyeste konkjunkturprognose. Den forteller at vi er inne i en kraftig oppbremsing i Norge. SSB sier for øvrig at det er svært vanskelig å lage gode prognoser nå når omfanget av finanskrisen er så uoversiktlig fortsatt, men det er interessante vurderinger de gjør:

En BNP-vekst i fastlands-Norge på 6,2 % i 2007 synker til 1,1 % i 2009. Investeringer i bolig faller fra pluss 5,5 % i 2007 til minus 9,4 % allerede i år. Og eksporten av tradisjonelle varer (alt utenom olje og gass) går fra pluss 9,0 % i 2007 til minus 1,2 % i 2009. SSB spår tre år med lav vekst før det snur opp igjen.

Hva skal man se etter bortsett fra boligsektoren for å finne tidlige tegn på nedgangstider? Jeg tror en god indikator på at ting allerede er i ferd med å skje er mediebransjens reklameinntekter. Dagens Næringsliv varslet i dag kostnadskutt på 30 milloner kroner. Også Aftenposten og TV2 har varslet om kutt. 

Nå er det alltid er noen som mener at akkurat deres bedrift og bransje vil være helt upåvirket av alt som skjer ellers i økonomien. Arne-Inge Christophersen i Mediabyråforeningen sier at finanskrisen ikke får noen virkning for norske medier:

"Det selges litt færre biler enn i fjor. Men da var til gjengjeld tallet superhøyt.I dagligvarebransjen går det fortsatt så det suser. Og totalprognosen for oktober ser alldeles utmerket ut, sier Christophersen. Han mener også at norske mediebyråer har lært mye av tidligere kriser".

Han skal i hvert fall ha plusspoeng for å være optimist.

Endelig noen gode nyheter

Det er i hvert fall ikke kjedelig på børsene for tiden. Etter den dårligste uken noen gang gikk Oslo Børs opp 6 % i dag. Og i USA gikk indeksene opp over 11 %, den største oppgangen på en dag siden 1939. Markedene begynner endelig å tro at regjeringenes krisepakker er kraftfulle nok. I hvert fall trodde man det i dag.

En annen viktig god nyhet i dag var at Morgan Stanley ser ut til å være reddet av en kapitalinnsprøytning på 9 milliarder dollar fra Mitsubishi UJF. Japanerne får en eierandel på 21 %. Økt asiatisk eierskap i USA og Europa kommer det nok til å bli mye mer av. Slik blir det når amerikanerne forbruker og asiatene sparer.

Og siden forventninger til verdensøkonomien henger tett sammen med forventninger til energiprisene framover, er det oppmuntrende at energiaksjer steg kraftig i kveld (Exxon, Shell, Chevron og ConocoPhillips steg alle mellom 15 og 20 %).

Krisens anatomi

Det er blitt mye om finanskrisen på denne bloggen. Mye mer enn jeg hadde trodd for tre uker siden. Men så er det også en helt spesiell situasjon vi nå er kommet i.

Hvem skulle trodd at noen råtne boliglån i USA kunne true hele det finansielle systemet og velte det britiske og islandske banksystemet? Sub-prime krisen i USA har tross alt vært kjent i et år uten at særlig mange skjønte rekkevidden.

Litt anbefalt lesestoff: Arne Jon Isachsen er en klok mann som skriver svært innsiktsfullt om hele utviklingen av krisen fra Asia-krisen i 1997 via sub-prime og til der vi er i dag.

The Times skriver om "The Crash of 2008" og hvordan vanlige bedrifter blir neste offer for krisen.

Og så kommer man ikke unna the Economist. Et helt bilag handler denne uken om årsakene til og konsekvensene av finanskrisen. (linken er til første side og så blar man videre i linkene nederst på hver side). Som vanlig veldig grundig.

For vår egen regjeringen kan jo denne påminnelse fra The Economist være viktig:

"But history teaches an important lesson: that big banking crises are ultimately solved by throwing in large dollops of public money, and that early and decisive government action, whether to recapitalise banks or take on troubled debts, can minimise the cost to the taxpayer and the damage to the economy. For example, Sweden quickly took over its failed banks after a property bust in the early 1990s and recovered relatively fast. By contrast, Japan took a decade to recover from a financial bust that ultimately cost its taxpayers a sum equivalent to 24% of GDP."

Stakkars Island

Når noe ligner mistenkelig på et pyramidespill er det vanligvis et pyramidespill. 

Det var selvfølgelig litt for godt til å være sant at et land med bare 320 000 innbyggere kunne huse tre av Europas mest ekspansive banker med verdier for ti ganger landets BNP og som skulle kjøpe store deler av Europa, samtidig som landet insisterte på å ha en egen valuta og ikke vil være med i EU. 

På et plan er det godt å konstatere at økonomiens spilleregler ikke hadde opphørt å eksistere likevel. Men det er virkelig synd på islendingene og andre som mister alt de eier fordi bankene var uansvarlige og politikere og sentralbank ikke skjønte noen ting. Og selv om Island er et et spesielt tilfelle, så er det ikke så spesielt. Det kan være flere der ute som har en nasjonaløkonomi som ganske sårbar hvis enda mer går galt i kredittmarkedene.

Islands kollaps får dramatiske konsekvenser. For det første for Island selv. Selv om et land ikke kan gå konkurs på samme måte som en person eller en bedrift kan, så er konsekvensene noe av de samme. Island risikerer å komme under IMF-administrasjon på samme måte som et u-land i gjeldskrise. Og så må Island finne ut hva slags valuta de skal bruke fremover. Islandske kroner er det ingen som vil ta i lenger. Hvis lånet fra Russland er i Euro (€4 millarder) så spørs det vel om ikke Island bør bli EU-medlem og innføre Euro så fort som mulig.

For det andre er det en rekke bankkunder i ulike land som kanskje mister pengene sine. 300 000 engelske bankkunder med 5 milliarder pund i banken får dette bildet på skjermen når de logger på Icesave. 150 000 nederlendere får opp dette bildet. Og lånekundene i de samme bankene er selvfølgelig også rammet. 

Og for det tredje har i hvert fall 108 engelske kommuner plassert over 1 milliard pund i islandske banker. Her er listen over kommunale ofre for finanskrisen, toppet av Kent County Council med 50 millioner pund og Nottingham City Council med 42 millioner pund i innskudd i islandske banker. 15 engelske politidistrikt kan tape 95 millioner pund. Også universiteter og veldedige stiftelser kan tape masse penger. Island er hovedsak i absolutt alt av engelske medier nå. Det gir jo også en mulighet til å trekke noen paralleller til det pinlige nederlaget i "Torskekrigen" på 70-tallet.

Og det er forresten ikke bare Kaupthing, Landsbanki og Glitnir som har vært veldig mye større enn Island. Baugur-gruppen har kjøpt seg opp i store deler av engelsk og dansk varehandel og har eierposisjoner i Mosaic, House of Fraser, Debenhams, Woolworth, Hamleys, Illum, Iceland og mange andre. Nå ser det ut som Philip Green, en engelsk milliardær, er i gang med en redningsaksjon. Det islandske mirakel er over.

Statsbudsjett og finanskrise

Hva skal man si om statsbudsjettet? Det er faktisk en god del positivt å si denne gangen. Abelias kommentar finner du her.

Både når det gjelder næringsrettet forskning og når det gjelder moderniseringstiltak i offentlig sektor (som AltInn og e-ID) har regjeringen foreslått bra ting. Det er også laget et nytt og bedre system for resultatfinansiering av forskningsinstituttene.

Vi er generelt veldig opptatt av statsbudsjetter i den politiske debatten Norge. Og da kan det være lett på glemme at det ikke er penger over statsbudsjettet som skaper lønnsomme bedrifter, men lønnsomme bedrifter som gir skatteinntekter til staten. Finanskrisen er en veldig god påminnelse om sammenhengen mellom verdiskaping og velferd. Når regjeringen vil øke formuesskatten i en tid hvor kapital er blitt mye dyrere er dette en veldig skadelig politikk for både bedrifter og gründere.

Så mens det er flott at det er ryddet plass til mer langsiktig satsing på forskning og annen kunnskapsinfrastruktur burde den store handlefriheten også blitt brukt til skatteletter for næringslivet for eksempel i form av lavere formuesskatt og bedre skatteinsentiver for forskning. 

Ellers er det få gode nyheter der ute i kveld. Nedgangen i USA fortsetter. Høringen i kongressen om AIG avslører en helt vill grådighetskultur. Og Island skal reddes fra konkurs av 4 milliarder euro i lån fra Russland. Det er nok fare for at statsbusjettet blir overskygget av helt andre ting.

Slutten for kapitalismen?

Kristin Halvorsen mener den amerikanske finanskrisen gjør at "folk" nå ser seg rundt i verden og "skjønner hvordan det går når turbokapitalismen får herje fritt." Hun skal rendyrke andre alternativer:

"SV-lederen mener at finansuroen er en ytterst dårlig sak for høyresiden i norsk politikk, men desto bedre for de rødgrønne, som ønsker å rendyrke alternativene"

Det blir interessant å høre mer om hvordan disse alternativene ser ut. Arne Strand i Dagsavisen er helt enig i at troen på markedsliberalismen går mot slutten, og  ser det slik:

"Med sin enorme statlige redningsoperasjon kaster Bush-regjeringen vrak på alt det markedsliberalister over hele verden står for. For en troende markedsliberalist må dette være et like stort sjokk som Sovjetunionens sammenbrudd var for en troende kommunist."

Denne nye troen på sosialismens seiersmarsj ligner veldig på den holdningen en del skuffede republikanere som plasserer seg godt til høyre for George Bush har. Folk som ser på "the great bailout" som en sosialistisk handling like redselsfull som oktoberrevolusjonen i 1917 og den lange marsjen i Kina. Ytterfløyer samles ofte rundt dommedagsprofetier.

Men i disse krisetider kan det jo være grunn til å filosofere litt over om troen på markedsøoknomi og frihandel vil bli satt tilbake av den finanskrisen vi er inne i. Flere toppledere innen amerikansk finansnæring har vært både grådige og dumme, og påført andre mennesker stor skade. Men har det skjedd noe som utfordrer kapitalismen som sådan og fører til at vi bør lete etter alternativer?

Er det riktig at USA har ført en markedsfundamentalistisk politikk ?

Det er nok lenge siden USA hadde en uregulert finansnæring. I følge Robert F. Bruner, dekan ved University of Virginia, har finansnæringen vært regulert siden 1912. Fannie Mae ble for øvrig etablert av kongressen i 1932 og Freddie Mac i 1970 som "Government Sponsored Enterprises (GSE)" for å sørge for lån til boliglånsbanker. Det vil si statlig støttede redskaper for å få kapital ut til banker som gir vanlige folk boliglån. Ikke akkurat uregulert kapitalisme.

Europeiske politikere koser seg som vanlig når det er problemer i USA. Dette er liksom bevistet på at fordi Europa har regulert sosialdemokrati og USA er uregulert turbokapitalisme så går alt så mye bedre i Europa. Ingenting tyder på at det står bedre til i Europa, noe utviklingen i Glitnir, Fortis, Hypo og Bradford & Bingley viser. Worst case? Financial Times har en interessant liste over "Too Big To Fail"-banker. Rundt 15 europeiske banker har større verdier enn BNP i landet der de har hovedkontor.

Kan krisen sammenlignes med krisen i 1929?

Det blir helt sikkert værre før det blir bedre. Ikke nødvendigvis på børsene, de ligger litt foran i konjunktursykelen,  men i den vanlige økonomien blir det verre i ukene som kommer. Bedrifter kommer til å nedbemanne og permittere. Noen vil gå konkurs. Også offentlige virksomheter kan bli rammet, fordi også de må låne penger i banken. Arnold Schwarzenegger sier at California trenger 7 milliarder dollar i nødlån for å betale lønn til lærere og sykepleiere. Han er neppe alene.

Men alt dette er ganske normalt i en nedgangskonjunktur. I Norge kommer dessuten nedgangen etter tidenes høykonjunktur. Det blir ikke krisen på 30-tallet fordi det kommer en nedang. Robert Samuelson minner om hva som skjedde i 1929 og hvorfor dagens krise ikke er sammenlignbar i det hele tatt.

Er det riktig at finanskriser undergraver troen på frie markeder og kapitalisme?

Dette er kanskje det mest interessante spørsmålet på lang sikt. Slike dramatiske begivenheter kan jo endre politiske holdninger på grunnleggende måter. Jeg tviler likevel på at støtten til frie markeder vil forvitre og erstattes av helt andre øknomiske modeller. Vi vil nok heller se etter mer gjennomsiktighet og bedre kontroll for å få markedene til å fungere enda bedre.

The Economist har sett litt på historien. Den totale amerikanske redningspakken er på i underkant av 6 % av BNP. Dette plasserer den godt under det som IMF har funnet ut at er gjennomsnittet av statlige kostnader ved store bankkriser. Og etter de største krisene som i Finland i 1991, i Mexico i 1994 eller i Asia i 1997 ble det vel ikke akkurat mindre tro på markedene etter at de fikk ryddet opp.

The Mother Of All Bank Runs?

Ny fryktelig dag på børsene. Oslo Børs er nå nede på 2005-nivå igjen. Og i New York gikk det veldig bratt utforbakke. 

De som har god greie på slike ting sier at hovedproblemet nå er at bankene ikke vil låne ut penger til andre banker fordi de ikke lenger er sikre på at den banken de låner penger til er der i neste uke. Det gjør at pengemarkedsrenten går i taket. Og noen banker risikerer sannsynligvis å bli kvalt av pengemangel selv om de egentlig drives godt. Men hvor galt kan det egentlig gå? Er det noen worst case scenarioer der ute? Jeg har funnet er par ganske uhyggelige.

Nouriel Roubini, professor ved Stern Business School og kjent som "Doctor Doom", skriver om The Mother Of All Bank Runs. Scenariet her er at Goldman Sachs og Morgan Stanley er for sent ute med å omdanne seg til  vanlige banker og at de gjør det på feil måte. Man får rett og slett ikke filialer, kunder og masse bankinnskudd over natten, og særlig ikke i dagens bankklima. Og ryker Goldman Sachs og Morgan Stanley så vil  hele det internasjonale banksystemet være i fare.

Det andre scenariet er enda mer uoversiktlig. Det handler om at det såkalte CDS-markedet kollapser. Credit Default Swaps (CDS) er en slags forsikringer mot at låntagere ikke betaler tilbake lån. Dette markedet har eksplodert de siste årene og i dag er det 55 billioner US dollar (55 000 000 000 000 dollar) i gjeld som er forsikret i slike kontrakter. Det er like mye som verdens totale BNP. Det er ikke nødvendigvis egne utlån man forsikrer. Det er også mulig å gjøre veddemål om andres gjeld. Forbes gjør et forsøk på å forklare rekkevidden av dette:

"There's another big difference between trading CDS and casino gambling. When you put $10 on black 22, you're pretty sure the casino will pay off if you win. The CDS market offers no such assurance."

"People have been insuring risks that they can't insure," says Peter Schiff, the president of Euro Pacific Capital and author of Crash Proof. "Let's say you're writing fire insurance policies, and every time you get the [premium], you spend it. You just assume that no houses are going to burn down. And all of a sudden there's a huge fire and they all burn down. What do you do? You just close up shop."

Microsoft, Fast og "the Cloud"

Microsoft-sjef Steve Ballmer var en tur innom Norge på tirsdag for å ta en prat med statsminister Jens Stoltenberg om satsing i Norge. Og for å snakke om Microsofts planer til 1200 it-utviklere (eller "menigheten" som it-pressen kaller dem) på en stor konferanse i Oslo.

Jeg har merket meg i hvert fall to ting. For det første er det veldig gledelig å høre at Microsoft skal øke satsingen på FoU i Norge ved å styrke Fast. Fast-miljøet i Norge skal bli Microsofts globale utviklingsmiljø for "entreprise search", et område Microsoft nå skal satse på. Og dette illustrerer et viktig poeng i et kunnskapssamfunn. Oppkjøp av bedrifter skjer ikke nødvendigvis for å bli kvitt en konkurrent eller for å kjøpe kunder. Det kan være fordi man trenger spisskompetanse på et strategisk viktig område der man mangler kompetanse fra før. Slik er det med Microsoft og Fast.

Og for det andre blir det veldig interessant å se hvordan Microsoft posisjonerer seg i forhold til såkalt "Cloud Computing". Ballmer sa på møtet i Oslo at Microsoft vil lansere "Windows Cloud", et eget operativsystem for nettbasert databehandling. I følge Computerworld er Fast en helt sentral del av Microsofts fremtid på dette området. For mens Microsoft har dominert i en verden der PCen gir oss datakraften så mener mange Google har tatt ledelsen i en verden der datakraften er der ute på internett i store sentraliserte serverparker. Software og søketeknologi på nettet sørger for at vi får tilgang til tjenestene vi trenger og skaffe informasjonen vi er ute etter.

Nicholas Carr har noen refleksjoner om hva dette vil bety og er blant annet spent på om prismodellen skal være timebasert eller lisensbasert.