søndag 12. oktober 2008

Krisens anatomi

Det er blitt mye om finanskrisen på denne bloggen. Mye mer enn jeg hadde trodd for tre uker siden. Men så er det også en helt spesiell situasjon vi nå er kommet i.

Hvem skulle trodd at noen råtne boliglån i USA kunne true hele det finansielle systemet og velte det britiske og islandske banksystemet? Sub-prime krisen i USA har tross alt vært kjent i et år uten at særlig mange skjønte rekkevidden.

Litt anbefalt lesestoff: Arne Jon Isachsen er en klok mann som skriver svært innsiktsfullt om hele utviklingen av krisen fra Asia-krisen i 1997 via sub-prime og til der vi er i dag.

The Times skriver om "The Crash of 2008" og hvordan vanlige bedrifter blir neste offer for krisen.

Og så kommer man ikke unna the Economist. Et helt bilag handler denne uken om årsakene til og konsekvensene av finanskrisen. (linken er til første side og så blar man videre i linkene nederst på hver side). Som vanlig veldig grundig.

For vår egen regjeringen kan jo denne påminnelse fra The Economist være viktig:

"But history teaches an important lesson: that big banking crises are ultimately solved by throwing in large dollops of public money, and that early and decisive government action, whether to recapitalise banks or take on troubled debts, can minimise the cost to the taxpayer and the damage to the economy. For example, Sweden quickly took over its failed banks after a property bust in the early 1990s and recovered relatively fast. By contrast, Japan took a decade to recover from a financial bust that ultimately cost its taxpayers a sum equivalent to 24% of GDP."

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar