Det var selvfølgelig litt for godt til å være sant at et land med bare 320 000 innbyggere kunne huse tre av Europas mest ekspansive banker med verdier for ti ganger landets BNP og som skulle kjøpe store deler av Europa, samtidig som landet insisterte på å ha en egen valuta og ikke vil være med i EU.
På et plan er det godt å konstatere at økonomiens spilleregler ikke hadde opphørt å eksistere likevel. Men det er virkelig synd på islendingene og andre som mister alt de eier fordi bankene var uansvarlige og politikere og sentralbank ikke skjønte noen ting. Og selv om Island er et et spesielt tilfelle, så er det ikke så spesielt. Det kan være flere der ute som har en nasjonaløkonomi som ganske sårbar hvis enda mer går galt i kredittmarkedene.
Islands kollaps får dramatiske konsekvenser. For det første for Island selv. Selv om et land ikke kan gå konkurs på samme måte som en person eller en bedrift kan, så er konsekvensene noe av de samme. Island risikerer å komme under IMF-administrasjon på samme måte som et u-land i gjeldskrise. Og så må Island finne ut hva slags valuta de skal bruke fremover. Islandske kroner er det ingen som vil ta i lenger. Hvis lånet fra Russland er i Euro (€4 millarder) så spørs det vel om ikke Island bør bli EU-medlem og innføre Euro så fort som mulig.
For det andre er det en rekke bankkunder i ulike land som kanskje mister pengene sine. 300 000 engelske bankkunder med 5 milliarder pund i banken får dette bildet på skjermen når de logger på Icesave. 150 000 nederlendere får opp dette bildet. Og lånekundene i de samme bankene er selvfølgelig også rammet.
Og for det tredje har i hvert fall 108 engelske kommuner plassert over 1 milliard pund i islandske banker. Her er listen over kommunale ofre for finanskrisen, toppet av Kent County Council med 50 millioner pund og Nottingham City Council med 42 millioner pund i innskudd i islandske banker. 15 engelske politidistrikt kan tape 95 millioner pund. Også universiteter og veldedige stiftelser kan tape masse penger. Island er hovedsak i absolutt alt av engelske medier nå. Det gir jo også en mulighet til å trekke noen paralleller til det pinlige nederlaget i "Torskekrigen" på 70-tallet.
Og det er forresten ikke bare Kaupthing, Landsbanki og Glitnir som har vært veldig mye større enn Island. Baugur-gruppen har kjøpt seg opp i store deler av engelsk og dansk varehandel og har eierposisjoner i Mosaic, House of Fraser, Debenhams, Woolworth, Hamleys, Illum, Iceland og mange andre. Nå ser det ut som Philip Green, en engelsk milliardær, er i gang med en redningsaksjon. Det islandske mirakel er over.
Det svirrer mye rykter om at Island faktisk er i samtaler med EU om et medlemsskap, og at det kan ta såpass kort tid som et år. Problemet er vel Euroen som vil ta mange år å tilpasse seg til (om man ikke innfører den uten EUs godekjenning da, ala Montenegro og Kosovo). Island har jo i flere år hatt skyhøy inflasjon og rente, det gikk som det måtte gå, selv uten finanskrise måtte det spore av.
SvarSlett