Dow - 777,7 poeng

Det ser ikke bra ut. Største fallet på Dow Jones målt i poeng (777,7) noen gang. Større enn etter 11. september 2001. Og større enn i 1987, da det riktignok var en større prosentvis nedgang. Nasdaq falt nesten 10 % i kveld. Og oljeprisen er ned mer enn 10 dollar. 

Akkurat hva som skjer videre i finansmarkdet er vanskelig å spå, men det kan bli ganske dramatisk. Faren er at bankenes mulighet til å skaffe nye lån tørker inn fullstendig samtidig som kundene trekker ut pengene sine. Aksjekursene på flere av de regionale bankene i USA er halvert i kveld.

Det er mye som er imponerende ved USA og amerikansk politisk debatt. Kongressens beslutning i kveld var amerikansk politikk på sitt mest uansvarlige og populistiske. Det kan bli ubehagelig når velgerne oppdager at dette også påvirker størrelsen på pensjonen og muligheten til å få studielån. Vi får håpe kongressen er i stand til å rette opp feilen før skadevirkningene blir alt for store.

Det er for øvrig interessant å se at oddsen i forhold til presidentvalget har svingt dramatisk til Obamas fordel i løpet av kvelden. Mulig presidentvalget ble avgjort i kveld.

Disrupting Class

Hva skjer når verdens ledende forsker på disruptiv innovasjon i næringslivet skriver bok om hvordan skolen kan bli bedre? "Disrupting Class" er faktisk blitt en interessant og spennende bok.

Clayton Christensen er professor ved Harvard Business School og forfatter av en rekke bøker om innovasjon i næringlivet. Han mener at dagens misnøye med skolen ikke skyldes at skolene er blitt dårligere enn før. De er egentlig bedre enn før på veldig mange områder i følge Christensen, ikke minst er skolen langt bedre på viktige ferdigheter i dagens samfunn som prosjektarbeid og relasjonelle ferdigheter.

Problemet er at dette ikke er bra nok når samfunnet har stadig større krav og forventninger til hva skolen skal oppnå. Skolen skal a) oppdra til deltagelse og demokrati, b) gi hver enkelt en elev en yrkesrelevant utdanning, c) utjevne sosiale forskjeller og d) bidra til å bedre landets konkurranseevne ved å gi flest mulig en lang og god utdanning og også stimulere de særlig motiverte talentene.

Clayton Christensens poeng er at skolens industrielle virksomhetsmodell der man nødvendigvis må bygge på standardisering og stordriftskonsepter ikke kan lykkes med å levere gode nok resultater på alle disse områdene. Og en viktig grunn til at det ikke er mulig å lykkes er at individer lærer på litt ulike måter. Skolens og lærebøkenes standardiserte måte å fremstille stoffet på vil derfor alltid måtte være mer tilpasset noen elever enn andre.

Er det noe alternativ? Clayton Christensen mener at vi allerede så smått er startet på den største endringen i skolen siden obligatorisk skolegang ble innført. Det handler om studentsentriske undervisningsformer og teknologiske verktøy. Det handler om virksomhetsmodeller som tillater utprøving av nye pedagogiske modeller. Det handler om at elever som lærer bedre med litt andre verktøy skal ha tilbud om dette. Og ikke minst så handler det om bedre ledelse.

Boken handler om skoler i USA. Men det virker ikke som utfordringene der er særlig forskjellige fra de vi har i Norge. En bokanmeldelse fra Forbes finnes her.

Hvor mye bruker stat og kommune på ikt?

Hva bruker stat og kommune på ikt hvert år? På hardware, programvare, nettverk, drift opplæring og utvikling? Det er i grunnen greit å vite hva man bruker i dag hvis målet er å bli mer effektiv. 

Og dessuten skal jo ikt bidra til innsparinger på en rekke andre områder ved at man gjenbruker gode it-løsninger i flere deler av offentlig sektor, automatiserer vekk unødvendig manuelt papirarbeid og i større grad legger opp til gode selvbetjeningsløsninger for borgerne på internett. Ganske lurt i et land som har stadig større knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Og skal vi kunne beregne hva vi kan spare så må vi jo vite hva vi bruker i dag og hva det vil koster å spare i form av nye investeringer.

Computerworld stiller spørsmålet men får ikke svar. Sprikene i anslag varierer fra rundt 6 milliarder kroner til rundt 75 milliarder kroner i året. Noen har med andre ord bommet ganske kraftig når anslagene varierer med en faktor på over ti.

Her er en slags oppsummering av hva de forskjellige departementene og etatene sier, i følge Computerworld:

Finansdepartementet har ikke oversikt, og peker på ansvarlig departement. Fornyings- og Adminisrasjonsdepartementet kan ikke presentere konkrete tall og rister oppgitt på hodet. Statistisk sentralbyrå, som gjennom sine KOSTRA-undersøkelser skal gi informasjon om ressursbruk i statlig og kommunal sektor, har ikke oversikt. KS har ikke korrekte tall for kommunene. Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), som er opprettet for å effektivisere offentlig sektor, kan heller ikke svare, men viser til tall fra bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

Ikt-eksport fra Grenland til India

Den aller første oljeproduksjonen er kommet i gang offshore India på 1200 meters havdyp. Oljen produseres av produksjonsskipet Dhirubhai-1 som opereres av Aker Borgestad Operations. De fjernstyrer det som skjer på båten fra sitt operasjonsrom i Brevik:

- Everything that happens on the ship, right down to the opening or closing of the tiniest valve, we can follow as it is happening on our screens in the Operations Room here in Brevik, says Aker Borgestad Operations CEO Gard Madsen. - We see exactly the same data that they have on the ship itself at the same time that they see it, enabling us to provide minute to minute support, he adds.

Det er ikke hver dag det foregår ousourcing av drift fra India til Norge. Og det er ikke hver dag Norge eksporterer ikt-løsninger til India. Det nye og spesielt designede systemet for integrerte operasjonerheter BazeField og er levert av Baze Technology som holder til på Herøya i Porsgrunn. Forhåpentligvis er det dette som er noe av fremtiden for norsk oljeindustri. Eksport av verdensledende teknologi og løsninger til krevende globale kunder.

Her er link til et innslag NRKs distriktssending laget om saken.

Fastleger får pasientlister fra NAV på diskett

Det har igjen vært en del medieoppslag om at helsesektoren sliter med ineffektiv ikt-bruk. 

Computerworld skriver om hvordan NAV sender pasientlister på diskett til landets fastleger. Må innrømme jeg ikke var klar over at man fortsatt får tak  i PCer med diskettstasjoner. Motsatt vei - fra primærlegene til NAV - er det slik at bare rundt 25 % av sykemeldinger sendes elektronisk. Resten kommer på papir. Noen nevnte nylig for meg at det jobber rundt 150 mennesker i NAV med å punche disse dataene.

Dagens IT skriver om digitale røntgenbilder som ikke kan sendes fra sykehus til sykehus over internett, men må brennes på CD og sendes i taxi for at de skal kunne leses av mottakeren. Vi må bo i et rikt land når vi kan sende digitale bilder i taxi.

Disse oppslagene i media gir en god anledning til å minne om noen gode oversikter over ikt-tilstanden i helsesektoren som kom tidligere i år. En kortfattet og meget god oversikt over mål og resultater for ikt i helsesektoren er laget av Rune Foshaug i Abelia.

Rikrevisjonen har i Dokument 3:7 (2007-08) "Riksrevisjonens undersøkelse av ikt i sykehus og elektronisk samhandling i helsetjenesten" en større gjennomgang av status etter 10 år med ambisiøse mål om elektronisk meldingsutveksling. (Pressemelding her). Det er fortsatt en lang vei å gå.

Abelia og Helsedirektoratet arrangerte nylig en veldig bra konferanse om disse utfordringene og hvordan vi skal komme videre. Over 100 personer fra helsevirksomheter, myndigheter og leverandører deltok. Innledningene som ble holdt på denne konferansen finner du her.

Hvor i Norge forsker næringslivet mest?

Statistisk Sentralbyrå har kåret Norges mest forskningsintensive og innovasjonsintensive fylker og regioner. SSB har målt hvor mye næringslivet forsker (målt i penger) og hvor stor andel av bedriftene og de ansatte som driver med innovasjon (målt i prosent).

Målt i penger pr. sysselsatt så ligger Buskerud på topp i forskning i næringslivet foran Sør Trøndelag og Oslo. Buskeruds sterke plassering skyldes Kongsbergregionens svært høye FoU-nivå. I tillegg til Kongsberg er Trondheim, Asker/Bærum og Halden høyest oppe på regionlisten.

SSB har også gjort et forsøk på å måle andel innovative bedrifter og andel sysselsatte i innovative bedrifter i ulike regioner. Her er det ikke helt enkelt å forstå alle resultatene. Men det forteller i hvert fall at høy innovasjonsevne i en bedrift ikke bare handler om mye forskning.

Finanskrisen - hva er det egentlig som skjer?

Det har vært en utrolig dramatisk uke. Torsdag kveld stod verdens finansielle system på randen av sammenbrudd. Absolutt alle trakk likvider ut av markedet samtidig. Vi var sannsynligvis bare noen timer fra totalt kollaps.

Da gikk den amerikanske finansministeren Hank Paulson og den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke til kongressen med sitt forslag til redningsplan på 700 milliarder dollar og stemningen snudde brått.

Men hva er det egentlig som har skjedd? Hvorfor eksploderte en et år gammel boliglånskrise i totalt kaos først nå? Hva er det den amerikanske kongressen skal gjøre? Hvor mye penger er tapt allerede? Hvor mye vil det koste? Hvem skal betale? Og vil det hjelpe? Her er noen forsøk på analyser og svar fra ulike nettsteder:

1. FAQ om Fannie Mae, Freddie Mac, Lehman og AIG. Freakonomics har en flott pedagogisk gjennomgang som forklarer hva som skjedde fra Fannie og Freddie ble sosialisiert 8. september, via Leman konkursen og fram til AIG ble reddet tirsdag.

2. "What we need to know about the bailout plan". Forbes stiller ti spørsmål de mener vi må ha svar på i dagene som kommer. Noe vet vi allerede, men mye er fortsatt uklart. For eksempel Hvilke banker skal få penger? Hvor mye dårlige lån får de anledning til å dumpe hos skattebetalerne? Og hvor mye skal bankene få for sine "toxic assets". 

3. Hvem er egentlig denne Hank Paulson som redder amerikansk økonomi fra sammenbrudd?

4. And then there were two... The Economist skriver om "The big five", de fem store amerikanske investeringsbankene Morgan Stanley, Goldman Sachs, Lehman Brothers, Merrill Lynch og Bear Sterns. Nå er det bare to igjen. Hva var det som skjedde?

5. Hvordan i all verden rotet forsikringsselskapet (og Man U sponsor) AIG seg inn i en boliglånskrise? Og hvorfor var det så viktig å redde akkurat AIG fra kollaps? Problemet er vel ganske enkelt at inne i AIG også var en stor investeringsbank som garanterte for utlånene til mange av de andre bankene. 

6. Hvor mye penger er egentlig blitt borte? Fortune har sett på hvor mye tap og nedskrivninger bankene har hatt siste året og hva myndighetene har bidratt med. 

7. "The mother of all debts." Hva vil skje i kongressen? Noen hevder at det er nokså underlig at hardt prøvede amerikanske skattebetalere skal redde uansvarlige og grådige banker og betale med 700 milliarder dollar i økt statsgjeld. Har USA fått sosialisme for de rike og kapitalisme for de fattige?

8. Eller kanskje vi kan puste lettet ut og være optimister igjen? The Times (UK) tror tiltakene kommer til å virke.

Riksrevisjonens Dok 3:12 (2007-08)

Det er mulig det er litt nerdete. Men jeg er en stor fan av Riksrevisjonens rapporter. De er presise, oversiktlige og går igjennom hvordan staten bruker skattebetalernes penger.

Riksrevisjonen gjør for det første en veldig viktig jobb når det gjelder regnskapsrevisjoner for hele statsforvaltningen. Der de passer på at regnskapene stemmer og skattebetalernes penger går dit de skal.

Men en annen side ved Riksrevisjonens arbeid er såkalte forvaltningsrevisjoner som er blitt en stadig viktigere del av Riksrevisjonens virksomhet. Her er poenget å finne ut om departementene og de underliggende virksomhetene i staten gjør det Stortinget vedtar og det regjeringen lover at regjeringen skal gjøre.

En ting er når en statsråd får kjeft av opposisjonen i Stortinget. Det blir liksom bare en vanlig politisk krangel. Noe helt annet er det når Riksrevisjonen sammenligner de vedtatte målene med de oppnådde resultatene. Det kan være ganske nådeløst når et departement blir avkledd på denne måten.

Et av årets produkter fra Riksrevisjonen heter Dokument 3:12 (2007-08) "Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk informasjonsutveksling og tjenesteutvikling i offentlig sektor".  Den kom 1. juli i år (de er kanskje ikke mest opptatt av timing av utspill i Riksrevisjonen). Men den kom i hvert fall sammen med en pressemelding.

Kort fortalt forteller gjennomgangen at statens innsats på dette område er katastrofalt dårlig. Det er svært lite sammenheng mellom det statsråd Heidi Grande Røys har lovet og det som er gjennomført.  I følge Riksrevisjonen er det svake virkemidler, mangelfull måloppnåelse, manglende finansiering av tverrgående tiltak, utilstrekkelig prioritering og manglende kunnskap om ikt. Samt at Fornyingsdepartementet ikke evner å være en pådriver. Eller for å sitere pressemeldingen:

"Undersøkelsen viser videre at regjeringens arbeid i liten grad har bidratt til utviklingen av tverrgående ikt-løsninger i forvaltningen. Manglende fremdrift i etablering av felles sikkerhetsløsninger og standarder har medført at flere virksomheter har måttet utvikle egne ikt-løsninger. Det kan gi merkostnader for samfunnet dersom de sektorvise ikt-løsningene må tilpasses bredere nasjonale løsninger når disse etter hvert kommer på plass. – Verken Fornyings- og administrasjonsdepartementet eller fagdepartementene er pådrivere på dette området, sier Jørgen Kosmo."

Lehman Brothers

Lehman Brothers har satt ny amerikansk rekord i konkurs med 613 milliarder dollar i gjeld. Wordcom og Enrons gamle rekorder er grundig slått. Lehman ber om konkursbeskyttelse etter Chapter 11, noe som betyr at virksomheten holdes i gang under skifterettens oppsyn mens man prøver å finne ut om det er et grunnlag for å drive videre. Hvis ikke blir det Chapter 7 - likvidering.

Det er vel ganske uklart hva som kan finnes av verdier som kan reddes for kreditorene. Men uansett er det snakk om gigantiske tap både for aksjonærer og kreditorer. Kanskje vil Lehman rive med seg flere. Den kompliserte jobben med å få oversikt over situasjonen er i gang. 

Og blant alle de små nyhetene som havner helt i skyggen av Lehman er nyheten om at Best Buy kjøper Napster. Noen som husker Napster?

To sosialdemokrater - to svar

To sosialdemokrater med tilknytning til næringslivet skrev kronikker i Aftenposten i siste uke. Man kan vel trygt si de har noe ulik vurdering av hvilken retning sosialdemokratiet bør bevege seg i.

Arve Thorvik hadde en velformulert og svært lesverdig kronikk 8. september 0m hvordan en ekspanderende og for lite reformvennlig offentlig sektor bruker stadig flere ressurser uten å klare å vise til bedre resultater:

Når dagens regjering skal måla seg mot den førre - eller mot opposisjonens politikk, er gjerne svaret at "vi har bevilget x milliarder mer enn . . . Vi har ansatt x flere mennesker i omsorgs-yrker", og "kommunene har fått x milliarder mer enn . . .". Politikken har utvikla seg langt bort frå eit fokus på verdiskaping og inntektsside (med unntak av korvidt skattane skal aukast eller ikkje). Men ein har heller ikkje kome fram til det eigentlege produktivitetsmålet i politikkens fordelingsspel: "Folk er i dag langt mer fornøyde med", "vi får mer helse ut av hver krone", "folk blir friskere", "våre barn lærer mer, og er flinkest i hele OECD-området". Suksess vert målt i kor mange kroner ein har brukt. Det må endrast.

At helt annet syn på hva det er viktig at staten holder på med kom næringsminister Sylvia Brustad med i Aftenposten dagen etter. En kronikk med den merkelige overskriften "-Unorsk eierpolitikk".

Er tilhengere av mer privat eierskap i næringslivet "unorske"? Brustad mener i hvert fall at staten skal eie minst like mye som i dag av norsk næringsliv. Alle som går inn for privat eierskap "gambler med fremtidig verdiskapning i Norge." Man kan nesten lure på om dette er et manus som lå igjen i søppelkassen etter forrige statsråd og som er satt på trykk ved en feiltagelse. Her er et par andre gullkorn:

Eierskap er mer enn et spørsmål om eierandeler og inntekter - det er også et spørsmål om vilje. Vi vil noe mer med eierskapet i de selskapene som hele den norske befolkning har eierandeler i.
og:
Det er ikke åpenbart at alternative investeringer vil gi like god avkastning som vi har fra selskapene der staten nå er aksjonær.

Akkurat nå når Oslo Børs hovedindeks er på sitt laveste nivå på to år er vel ikke høy avkastning det beste argumentet man kan bruke for hvorfor staten skal eie store børsnoterte bedrifter. I stedet for å gi inntrykk av at staten og våre politikere er veldig godt kvalifisert til å lede store internasjonale bedrifter burde kanskje mer tid brukes til å øke kvaliteten og produktiviteten der offentlig sektor leverer de fleste tjenestene, som i helsesektoren og eldreomsorgen.

Nemko feirer 75 år

Jeg har vært i bursdag hos Nemko. At Nemko feiret 75 år i går er i grunnen ganske fantastisk. En norsk innovasjonsbragd Og en ganske godt bevart hemmelighet.

Vi som er gamle nok husker Nemko som en virksomhet som hadde monopol på å sikkerhetsteste og godkjenne alt elektrisk utstyr som skulle selges i Norge. Godkjent utstyr var stemplet med en "N" med ring rundt. Alle land hadde egne regler og egne sertifiseringsorganer.

Så kom EØS-avtalen i 1991 og monopolet ble opphevet. I EU er varer som er godkjent i et land automatisk godkjent også i andre land. Etter 1991 var det ikke lenger noe norsk marked for sertifisering. Da skulle man jo også tro at det var game over for Nemko.

Men Nemko bestemte seg for at kompetansen kunne brukes til noe større. I stedet for monopol i det norske markedet bestemte Nemko seg for å bygge en virksomhet som kan konkurrere i verdensmarkedet for sertifisering, testing og inspeksjon. I dag jobber Nemko med leverandører fra hele verden som ønsker å sertifisere produktene sine for salg på markeder i hele verden. For eksempel it-komponenter laget i Kina som skal selges i USA. Og fordi Kina er blitt det store produsentlandet for elektronikk så er antall ansatte i Kina i ferd med å passere antall ansatte i Norge. Tilsammen er det rundt 500 ansatte over hele verden. Omtrent 150 arbeider i dag i Norge.

Det er i grunnen synd dette er en så godt bevart hemmelighet. Nemko er har gått fra å være lokal monopolist til å være en global kunnskapsbedrift. Og lyktes med en forretningsmodellinnovasjon mange kan la seg inspirere av.

Offentlige skoler og presidentkandidater

En lettere sjokkert Demokrat som blogger på New York Times "Education Watch" har sett litt på om presidentkandidatene foretrekker offentlige eller private skoler. Til egne barn vel og merke. Hun har vel antatt at demokrater sender barna til offentlige skoler mens republikanere kjøper seg dyre plasser på private skoler.

Vel, slik er det ikke helt. Sarah Palins barn har gått på den offentlige skolen Iditarod Elemantary på Fishook Road i Wasilla. Obamas skolevalg beskrives derimot slik:

So it is with huge grief-filled disappointment that I discovered that the Obamas send their children to the University of Chicago Laboratory School (by 5th grade, tuition equals $20,286 a year).

Og om Joseph Biden:

Meanwhile, Joseph Biden, the Amtrak senator, standing up boldly for the right to be a Roman Catholic, appears to have sent all three children to the lovely looking Archmere Academy in Delaware. Archmere’s Web site notes some public school districts allow Archmere students to use public school buses. Well, isn’t that great — your tax dollars at work in the great state of Delaware because with $18,000 a year in tuition, they can’t afford their own buses.

Google Chrome

Det vekker gjerne litt oppsikt når Google lanserer noe nytt. Denne gangen er det Google Chrome, en ny nettleser som skal konkurrere med Opera, Firefox, Safari og Internet Explorer.

Som alltid når Google gjør slike ting er det enkelt, enkelt, enkelt. Og pent og se på. Men hvorfor nettleser? Kan man tjene penger på å gi bort gratis nettlesere? Hva er koblingen mellom Google Chrome og det Google driver med ellers som gjør dette til et logisk produkt å satse på?

Jeg tror Nicholas Carr har et bra svar i bloggen sin. Det handler ikke om markedsandeler for weblesere men om hele infrastrukturen for "cloud computing":

To Google, the browser has become a weak link in the cloud system - the needle's eye through which the outputs of the company's massive data centers usually have to pass to reach the user - and as a result the browser has to be rethought, revamped, retooled, modernized. Google can't wait for Microsoft or Apple or the Mozilla Foundation to make the changes (the first has mixed feelings about promoting cloud apps, the second is more interested in hardware than in clouds, and the third, despite regular infusions of Google bucks, lacks resources), so Google is jump-starting the process with Chrome.

Når det gjelder mer praktiske ting, som hvordan den virker, så må jeg si meg enig i mye i CNet's vurdering: 10 things we'd like to see in Chrome.

Det er en del som mangler her. Det er dessuten litt forbløffende at man i Googles egen nettleser ikke kan plugge inn Google Toolbar. Google lever tross alt av søk. Eller at man fortsatt må bruke andre nettlesere for å bruke favorittlister fra Google Toolbar på tvers av pc-er. Men dette kommer helt sikkert i neste versjon.

Publishing on demand

Det er noen år siden bokbransjen ble utsatt for Amazon.com. Amazon var en av de første store dot-com suksessene og har senere gått videre til å selge mye mer enn bare bøker.

Amazon utfordret bokhandlene gjennom en forretningsmodell som handler om selvbetjening på nettet for kunder. Men de utfordret ikke forlagenes forretningsmodell. Forfattere kan ikke gå rett til Amazon eller andre nettbokhandler og gi ut bøkene sine der. Vi kan alle gi bort ting vi lager gratis på nettet, men skal en forfatter selge en bok må hun bruke et tradisjonelt forlag og akseptere deres vikår og måte å gjøre ting på. Eller?

Espen Andersen skriver på sin blogg om hvordan han har gitt ut en bok på Lulu ved å laste opp en tekstfil. Så selger Espen boken sin via Lulus nettbutikk og på alle andre måter han måtte ønske. Forlaget har ingen eiendomsrett på boka. Hver gang en kunde bestiller boken trykkes det et eksempar. Lulus egen beskrivelse av hva de gjør kan du lese her. Automatisering av hele prosessen gjør bøkene billigere samtidig som forfatteren får en mye større andel av inntekten. Hvis forfatteren vil kan han bruke litt ekstra på tilleggstjenester som f. eks enkel design av et bokomslag og distrubusjon via bokhandler.

En interessant side av dette Espen Andersen beskriver er hvordan han som forfatter kan endre innholdet i tråd med tilbakemeldinger han får fra lesere. Siden hver bestilling resulterer i at det trykkes en ny bok er det ikke noe restopplag som må selges ut først. Bøker kan derfor utvikles dynamisk etter hvert som det er behov for oppdateringer eller endringer.

Kanskje dette ikke er en bra modell for de store bestselgerne. Men for alle som gir ut (eller alle som pr. i dag ikke gir ut) små opplag av for eksempel artikkelsamlinger eller fagbøker langt ute i "the long tail" er dette en fascinerende forretningsmodell.

Felles opprop om økt satsing på forskning

Abelia har sammen med flere andre organisasjoner forfattet et felles opprop om behovet for økt satsing på forskning i Norge. Adressat er Regjering og Storting. Første uken i oktober legger Regjeringen fram sitt statsbudjsett for neste år, så skal man påvirke den sittende regjeringens prioriteringer er det nå det må skje.

Der er mange ulike formål som slåss om oppmerksomhet og penger fra staten. Og for hvert gode formål er det minst en interesseorganisasjon som mener at akkurat deres sak er viktigst. Norsk økonomi ser nå ut til å vokse langsommere enn før og handlingsregelen vil sannsynligvis føre til at neste års statsbudsjett blir strammere enn på lenge, så det må prioriteres strengt.

Hvorfor er det da viktig å satse mer på høyere utdanning og forskning? Og at staten gjør dette? Kunne ikke næringslivet betale alt selv?

Oppropet vårt peker på fire viktige hensyn som gjør at stater har et spesielt ansvar for å bidra til å bygge opp en felles nasjonal kunnskapsinfrastruktur i form av både kloke hoder og forskningsutstyr. De samfunnsøkonomiske gevinstene av høyere utdanning og forskning er enda større enn de rent bedriftsøkonomiske. Derfor er det smart av et land å prioritere kunnskap høyt og ikke overlate det til næringslivet alene. Heller ikke den næringsrettede delen av forskningen. Det gir nemlig høy avkastning for landet når vi putter penger i næringsrettet forskning. I hvert fall hvis vi er gode til å styre pengene dit kvaliteten er høyest og det produseres gode resultater.

- Jeg vil ha en komplett plattform under vann

Ledere i oljeselskapene bruker forholdsvis sjelden virkelig store ord om planene for teknologiutvikling og radikalt nye driftskonsepter. Noe som gjør at de jevnlig må høre påstander om at de er for lite ambisiøse. Miljøvernere hevder oljeselskapene er for langsomme når det gjelder å ta i bruk miljøteknologi. Men også forskningsmiljøer og it-bedrifter etterlyser noen ganger mer ambisiøse visjoner for automatisering, fjernstyring fra land og mer integrerte lete- og driftsoperasjoner.

Derfor er det veldig gledelig å se Margareth Øvrum erklære i Dagens Næringsliv at hun vil ha en komplett plattformløsning under vann i 2020, der produksjonen sendes rett fra undervannsinstallasjonen til markedet. Og at StatoilHydro skal være verdensledende på noen teknologier som skal gjøre dette mulig.

Margareth Øvrum er ingen hvem som helst i norsk oljenæring. Hun var Statoils første kvinnelige plattformsjef på Gullfaksfeltet på 90-tallet. Hun har vært produksjonsdirektør for Veslefrikkfeltet og konserndirektør for helse, miljø og sikkerhet. Og hun er i dag konserndirektør i StatoilHydro med ansvar for forretningsområdet Teknologi og Ny Energi. Som også inkluderer en forskningsavdeling med norsk næringslivs største forskningsbudsjett på over 2 milliarder kroner i året.

Den it-infrastruktur som må til for å nå en slik målsetting skal det arbeides med i et stort felles forskningsprosjekt som heter Integrated Operations in the High North (IOHN). Her er blant annet DNV, StatoilHydro, Oljeindustriens Landsforening og Abelia med, sammen med en rekke andre leverandører, forskningsmiljøer og it-bedrifter. Mer om IOHN og aktivitetene som skal utvikle fremtidens driftsmodeller i nordområdene for oljeindustrien kan du lese om her.

Richard Florida til Larvik

Richard Florida kommer til Larvik og Norge 18. september på en stor konferanse om fremtidens by- og næringsutvikling som heter Citisense -08. (Ved å følge denne linken kan man lese mer om programmet og melde seg på).

Så vidt jeg vet er dette første gang Richard Florida holder foredrag i Norge. Hvem Richard Florida er? Han er forsker, foredragsholder og forfatter av to bestselgere: "The Rise of The Creative Class" og "The Flight of the Creative Class". Nylig ga han ut boken "Who's Your City".

Mens andre snakker om staters konkurranseevne eller bedrifters konkurranseevne er Richard Florida opptatt av steders konkurranseevne. Hva er det som gjør en by eller region konkurransedyktig i forhold til andre? Richard Florida har sammenlignet ulike regioner, først i USA og senere også i resten av verden og hevder at det handler om hvor god regionen din er til å trekke til seg de unge kreative og høyt utdannede talentene som er avgjørende for å øke næringslivets innovasjonsevne.

Unge mennesker med høy utdanning og valgfrihet når det gjelder valg av arbeidsgiver vil ikke bo hvor som helst. De vil bo på steder som har a) spennende kunnskaps- og teknologibedrifter, b) ledende forsknings- og utdanningsinstitusjoner og c) oppmuntrer til og ikke kveler kreativitet og annerledeshet. Mangfoldige steder er mer innovative enn steder der alle tenker likt.

Summen av dette kaller Richard Florida de tre "T"-ene: Teknologi, talent og toleranse. Moderne regionalpolitikk og næringspolitikk handler om å bli bedre på disse områdene. Det blir spennende å høre hva Richard Florida sier om Norges utfordringer.