lørdag 20. september 2008

Riksrevisjonens Dok 3:12 (2007-08)


Det er mulig det er litt nerdete. Men jeg er en stor fan av Riksrevisjonens rapporter. De er presise, oversiktlige og går igjennom hvordan staten bruker skattebetalernes penger.

Riksrevisjonen gjør for det første en veldig viktig jobb når det gjelder regnskapsrevisjoner for hele statsforvaltningen. Der de passer på at regnskapene stemmer og skattebetalernes penger går dit de skal.

Men en annen side ved Riksrevisjonens arbeid er såkalte forvaltningsrevisjoner som er blitt en stadig viktigere del av Riksrevisjonens virksomhet. Her er poenget å finne ut om departementene og de underliggende virksomhetene i staten gjør det Stortinget vedtar og det regjeringen lover at regjeringen skal gjøre.

En ting er når en statsråd får kjeft av opposisjonen i Stortinget. Det blir liksom bare en vanlig politisk krangel. Noe helt annet er det når Riksrevisjonen sammenligner de vedtatte målene med de oppnådde resultatene. Det kan være ganske nådeløst når et departement blir avkledd på denne måten.

Et av årets produkter fra Riksrevisjonen heter Dokument 3:12 (2007-08) "Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk informasjonsutveksling og tjenesteutvikling i offentlig sektor".  Den kom 1. juli i år (de er kanskje ikke mest opptatt av timing av utspill i Riksrevisjonen). Men den kom i hvert fall sammen med en pressemelding.

Kort fortalt forteller gjennomgangen at statens innsats på dette område er katastrofalt dårlig. Det er svært lite sammenheng mellom det statsråd Heidi Grande Røys har lovet og det som er gjennomført.  I følge Riksrevisjonen er det svake virkemidler, mangelfull måloppnåelse, manglende finansiering av tverrgående tiltak, utilstrekkelig prioritering og manglende kunnskap om ikt. Samt at Fornyingsdepartementet ikke evner å være en pådriver. Eller for å sitere pressemeldingen:

"Undersøkelsen viser videre at regjeringens arbeid i liten grad har bidratt til utviklingen av tverrgående ikt-løsninger i forvaltningen. Manglende fremdrift i etablering av felles sikkerhetsløsninger og standarder har medført at flere virksomheter har måttet utvikle egne ikt-løsninger. Det kan gi merkostnader for samfunnet dersom de sektorvise ikt-løsningene må tilpasses bredere nasjonale løsninger når disse etter hvert kommer på plass. – Verken Fornyings- og administrasjonsdepartementet eller fagdepartementene er pådrivere på dette området, sier Jørgen Kosmo."