Clayton Christensen er professor ved Harvard Business School og forfatter av en rekke bøker om innovasjon i næringlivet. Han mener at dagens misnøye med skolen ikke skyldes at skolene er blitt dårligere enn før. De er egentlig bedre enn før på veldig mange områder i følge Christensen, ikke minst er skolen langt bedre på viktige ferdigheter i dagens samfunn som prosjektarbeid og relasjonelle ferdigheter.
Problemet er at dette ikke er bra nok når samfunnet har stadig større krav og forventninger til hva skolen skal oppnå. Skolen skal a) oppdra til deltagelse og demokrati, b) gi hver enkelt en elev en yrkesrelevant utdanning, c) utjevne sosiale forskjeller og d) bidra til å bedre landets konkurranseevne ved å gi flest mulig en lang og god utdanning og også stimulere de særlig motiverte talentene.
Clayton Christensens poeng er at skolens industrielle virksomhetsmodell der man nødvendigvis må bygge på standardisering og stordriftskonsepter ikke kan lykkes med å levere gode nok resultater på alle disse områdene. Og en viktig grunn til at det ikke er mulig å lykkes er at individer lærer på litt ulike måter. Skolens og lærebøkenes standardiserte måte å fremstille stoffet på vil derfor alltid måtte være mer tilpasset noen elever enn andre.
Er det noe alternativ? Clayton Christensen mener at vi allerede så smått er startet på den største endringen i skolen siden obligatorisk skolegang ble innført. Det handler om studentsentriske undervisningsformer og teknologiske verktøy. Det handler om virksomhetsmodeller som tillater utprøving av nye pedagogiske modeller. Det handler om at elever som lærer bedre med litt andre verktøy skal ha tilbud om dette. Og ikke minst så handler det om bedre ledelse.
Boken handler om skoler i USA. Men det virker ikke som utfordringene der er særlig forskjellige fra de vi har i Norge. En bokanmeldelse fra Forbes finnes her.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar