Intens kamp om streaming-kundene

 Netflix introduserte tilbud om nettstrømming i USA i 2007 og i Norge først i 2012. De var  ikke først med "video on demand"-tjeneste og heller ikke størst og mest variert i tilbudet. Men en kombinasjon at folk hadde fått tilgang til bredbånd, relativ lav pris og et enkelt og et enkelt og forståelig produkt, gjorde at Netflix tok stadig større markedsandeler fra lineær TV. I USA var det Netflix mot kabel-TV, og Netflix vant.

Slik er det ikke nå. Kabel-TV er i retur, kino er ikke lenger prioritert for lanseringer, det er streaming-TV som gjelder og det er mange flere enn Netflix som satser tungt på å bli størst, inkludert Amazon, Disney og Apple, HBO og Hulu. Nylig kom nyheten om at Netflixs vekst ikke var like sterk som før, og aksjekursen raste, mens Disney har langt høyere abonnementestall enn målsettingen og har en hyggeligere kursutvikling.

Men som The Economist peker på i den svært leseverdige artikkelen "Disney, Netflix, Apple: is anyone winning the streaming wars?" er blitt mye mer komplisert å måle hvem som vinner enn å bare telle antall abonnementer. Fordi streaming er blitt det normale, i hvert fall når det gjelder film og TV-serier, og det globale antall abonnenter er kommet opp i omkring 700 millioner, handler det ikke lenger om å være først ute. 

Det handler for eksempel også om å ha kostnader som står i forhold til inntektene, og selv om for eksempel Disney har langt flere abonnenter enn målsettingen, er også kostnadene langt høyere. Man må produsere eget eksklusivt innhold kundene vil ha, og det koster:

"As revenue growth slows, costs swell. Media firms will spend more than $230bn on video content this year, nearly double the figure a decade ago, forecasts Ampere Analysis, a research firm. Netflix’s weak results came despite what it billed as its “strongest content slate ever”, including “Squid Game”, its most popular series, and “Don’t Look Up”, whose shortlisting for Best Picture on February 8th contributed to Netflix’s haul of 27 Oscar nominations, the most of any studio. Disney+ is doing far better than its parent ever dreamed—but it is costing more, too. Three years ago Disney said it would spend about $2bn on streaming content in 2024. Mr Chapek recently said the figure would surpass $9bn."

Et annet, men beslektet, problem er at mens kabel-TV kunder har vært mer innelåste hos en TV-leverandør, og hatt begrenset variasjon når det gjelder ulike pakker, er steaming-markedet svært flyktig. Det er lett å tegne abonnement, og like lett å avslutte det når det innholdet man ønsket å se er blitt konsumert. Grafen over viser hvordan "churn-rate", andel av kundene som forsvinner hver måned, er høy hos all, men særlig rammer Apple TV pluss, som har tilbudt lange gratisperioder i begynnelsen.

"Audiences have become more demanding. Most people used to cancel their cable- tv subscription only when they moved house, says Doug Shapiro, a former strategy chief at Turner Broadcasting System, a tv company. Now, he says, they are “becoming accustomed to churning on or off over the quality of content”, signing up to devour the latest hit then cancelling their membership. Apple tv+, which has the most serious retention problem, loses a tenth of its customers every month."

Spørsmålet er om kombinasjonen av denne forretningsmodellen og det store antallet aktører som bruker penger for å vokse, er bærekraftig på sikt. Det har vært bra for kundene, men ikke like bra for eierne. En ikke veldig modig spådom er nok at det vil skje en restrukturering av bransjen etter hvert gjennom oppkjøp og fusjoner, eller andre kanskje nye varianter av integrasjon med andre bransjer slik Amazon og Apple allerede er eksempler på.

Historiens verste år: 536

Kan det bli verre? I vår tid er det vel ganske opplagt at tross pandemi, høye strømpriser, Taliban, Trump, Putin og andre problemer i verden, er det vanskelig å påstå at alt var bedre før. For eksempel under andre spanskesyken eller andre verdenskrig. Og selv da kunne man trekke frem svartedauden midt på 1300-tallet som noe som var betydelig vanskeligere. Rundt halvparten av befolkningen i Norge døde i 1349 og 1350.

Men hva er det verste året i historien? I følge en vurdering gjort av middelalderhistoriker Michael McCormick, gjengitt på YouTube-nettstedet Wierd History er "the worst year to be alive" året 536. Et enormt vulkanutbrudd første til en global sky som skygget for solen i over et år, med avlingssvikt og global sultkatastrofe som konsekvens. Og verden ble i denne perioden betydelig kaldere, med et anslått temperaturfall på omring 2 grader.

Harvard Business Review 100 år

Det svært anerkjente business-tidsskriftet Harvard Business Review feirer 100 år i år. Det må selvsagt markeres, noe magasinet gjør ved å publisere 12 av egne favorittartikler på nytt på nett. Tilgjengelig for abonnentene med en gang, mens andre lesere får tilgang til en gratis artikkel i måneden.

Mens en del andre business-tidsskrifter gjerne er opptatt av næringslivsnyheter, personlig formuesforvaltning, investeringer eller entreprenørskap, holder HBR den forskningsbaserte fanen høyt. Det er tross alt et tidsskrift som er tilknyttet prestisjetunge Harvard Business School, med sin historie, kompetanse og sine professorer. Og som med dette utgangspunktet er opptatt av organisasjoner, ledelse, organisasjon, kultur og samarbeidsmodeller som forklaring på hva som lykkes og hva som ikke lykkes.

Bland artiklene i denne greatest hits-samlingen finner vi artikler av Michael Porter,  Gary Hamel, Clayton Christensen, Peter Drucker, W. Chan Kim, Renee Mauborgne,  Amy Edmondson, Thomas Davenport. Et par av dem er fra 1990-tallet og Michael Porters artikkel om strategiske fortrinn og barrierer er fra 1979. Men selv om både teknologiutviklingen og endringstakten i næringslivet går svært raskt, er det noen av disse modellene og forklaringene på hvorfor og hvordan ting skjer som står seg svært godt.

The Cure: Trilogy

I the Cures omfattende albumkatalog finnes det tre album som de selv har sett på som beslektet, en trilogi, selv om de ikke kom etter hverandre. Ja, det gikk faktisk flere år mellom dem, "Pornography" var bandets fjerde album og kom i 1982, "Disintegration" var album nummer 8 og kom i 1989 da de var på topp rent salgsmessig, mens "Bloodflowers" kom mange år senere, i år 2000 da utgivelsene var stadig sjeldnere.

Men felles for disse tre albumene er at de var temmelig mørke og depressive i formen, til og med til The Cure å være. Og en periode hadde The Cure noen egne konserter der de spilte seg igjennom disse tre albumene live, noe som ble dokumentert på musikk-DVDen "Trilogy" i 2003, Her er en YouTube-versjon av "Trilogy":

50 obskure new wave-sanger

 På YouTube kan man finne det meste, også ting du ikke visste at du trengte. Og sikkert ikke lette etter, men plutselig er det der og oppleves som interessant. Som denne videoen på 3 timer og 20 minutter som har klippet sammen 50 obskure new wave sanger som kom på 80-tallet. Ikke de kjente sangene, som U2, Simple Minds, Echo and The Bunnymen, Blondie. Dette de sangene som aldri nådde helt opp, men der noen kanskje burde gjort det.

Eksplosiv økning i sportsbetting i USA

Inntil ganske nylig har USAs befolkning hatt begrensede muligheter til å satse penger på å tippe utfallet av sportsarrangementer, både ved fremmøte og online. Det har vært en form for monopol der man måtte dra til Nevada for å tippe.

Slik er det ikke lenger. Og som situasjonen ofte er i USA er det ikke politikere, men høyesterett som har endret på rettstilstanden. Høyesterett avgjorde i 2018 at forbudet mot sportsbetting utenfor Nevada var ulovlig. Fortsatt er det forbud i store stater som California og Texas, men hele 33 stater har legalisert online betting, betting ved personlig frammøte eller, og det gjelder de fleste, begge deler.

The Economist forklarer i artikkelen "Sports betting in America is exploding" hvordan effekten av delstatenes legalisering er at beløpene som brukes på sportsbetting har eksplodert. Det skjer også fordi  National Football League (NFL), som administrerer amerikansk fotball, den største sporten i USA, også har åpnet for pengespill. The Economist beskriver utviklingen slik:

"Since the Supreme Court struck down a law that banned sports gambling outside Nevada in 2018, 33 states as well as Washington, DC have legalised it. Seven more states have legislation in the works. The betting landscape is rapidly changing: 45m more Americans than last year can now legally bet on the 2022 Super Bowl in their home state. Many more, like Mr McIngvale, can travel to a neighbouring state to do so. In less than four years, $97bn has been wagered in legal bets across America, yielding over $7bn in revenue for gambling operators and $923m in taxes. In October 2021 alone, Americans put down a record $7.5bn, 87% of it online. That was an eight-fold increase on the same month in 2018. Experts anticipate that the sports-betting market will keep growing. By 2028 it is expected to be worth $140bn."

Økt lønnsvekst i 2021

Lønnsveksten tok en pause under første del av kononapandemien, men den gikk opp igjen allerede i 2021, i følge tall fra Statitstisk sentralbyrå (SSB). Og noe av forklaringen på denne oppgangen i 2021 er nettopp forsinkede lønnsoppgjør i 2021. Og som vi ser i graven til venstre var oppgangen litt høyere i statlilg og kommunal sektor, etter å hva vært lavere i 2020. SSB skriver:

"Gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,2 prosent fra 2020 til 2021. Det er nesten en dobling av fjorårets lønnsvekst på 2,2 prosent. Hovedårsaken er de forsinkede lønnsoppgjørene i 2020 (...) 

- Lønnsveksten i 2021 var 2,0 prosentpoeng høyere enn den lave lønnsøkningen i 2020. Den var også høyere enn lønnsveksten i 2019, som var den høyeste på mange år, sier seniorrådgiver Håkon Grini i SSB. Han påpeker at det er to viktige forklaringer på lønnsveksten det siste året. For det første var det rekordmange ledige stillinger høsten 2021, som kan ha gitt arbeidsgivere insentiver til å tilby høyere lønn.  For det andre har forsinkede lønnsoppgjør fra 2020 kommet med i statistikken for 2021."

Rekordmange foretaksetableringer innen kultur

I fjerde kvartal 2021 ble det registrert hele 19 240 nye foretak, en liten nedgang fra året før, men seks prosent flere enn kvartalet før og det nest høyeste i et fjerdekvartal noen gang. Nivået på nyetableringer har ligget høyt under hele pandemien.

Disse totaltallene til å forstå. Pandemien har rammet Norge mindre hardt enn mange andre land og de fleste bransjer har klart seg etter det innledende sjokket. 

Det som er nokså kontraintuitivt i disse tallene er at den kraftigste veksten i antall foretaksetableringer er i kultur- og underholdningssektoren, som har vær hardest rammet, og at de fleste av disse nyetableringer er enkeltpersonsforetak og ikke aksjeselskaper. SSB skriver:

"Det vert etablert føretak innan kultur, underhaldning og fritid som aldri før, opp 20 prosent frå det førre kvartalet og heile 36 prosent fleire enn i 4. kvartal 2020. Talet på nyetableringar er det nest høgaste som er registrert i kulturnæringane noko kvartal, berre 4. kvartal 2019 låg marginalt høgare.

Innan transport og lagring er tala òg svært sterke – 1 612 etableringar er det høgste som er registrert i noko kvartal, opp 28 prosent frå både det førre kvartalet og frå 4. kvartal i fjor. Nivået er vesentleg høgare enn før pandemien. (,,,) Den auka nyetableringa innan kultur og transport skjedde utelukkande i form av einskildpersonføretak, trass i at aksjeselskap var den typen nyetableringar som totalt sett auka mest. Nesten all auke i nyetablering blant aksjeselskap under pandemien har komme innan kategorien ukjend næring. For desse nyetableringane vil næringa bli registrert seinare, og det kan tyde at veksten innan kultur- og transportnæringane var enda sterkare enn tala viser."

Færre kjøpte fritidsbolig

Som grafen viser brukes det stadig mer penger på boliger og hytter i Norge. Men den gjennomsnittlige kjøpesummen pr hytte øker ikke like raskt som kjøpesummen pr bolig. Og antall omsatte hytter har gått litt ned i 4 kvartal 2021 sammenlignet med samme kvartal 2020, koronaåret der hytteomsetning og hyttebruk gikk til himmels.

Det er SSB som har hentet frem statistikken for hytteomsetning i artikkelen "Færre kjøpte seg fritidsbolig". Der skriver de:

"Antall omsetninger av fritidsboliger i fritt salg var 18 prosent lavere i 4. kvartal 2021 enn i tilsvarende kvartal i 2020. Hyttesalget ser nå ut til å normalisere seg noe etter den voldsomme omsetningsveksten det første året i pandemien. I alt ble det omsatt 4 100 fritidsboliger i fritt salg i 4. kvartal 2021. Til tross for den markante nedgangen fra 4. kvartal 2020 til 4. kvartal 2021, er antall omsetninger fremdeles 11 prosent høyere enn i samme kvartal i 2019. I løpet av 2021 ble det solgt flest hytter og andre fritidsboliger i Trysil og i Hol i Hallingdal."

Kulde, penger og OL-gull

Vinter-OL er i ferd med å starte i Kina og the Economist har i artikkelen "The secret to Winter Olympic success: cold or hard cash" sett litt på hvilke indikatorer som bidrar til å forklare hvorfor noen land vinner mange flere gullmedaljer i vinter-OLenn andre.

Og som tittelen antyder helper det å ha kaldt vær og mye snø. Slik som Norge, Canada og Russland. Lav gjennomsnittstemperatur er den viktigste variabelen. Men dersom et land ikke har kaldt vær, som Italia, Spania, Sør-Korea og Australia, land som gjør det ganske bra i enkelte vinteridretter, hjelper det veldig om landet bruker mye penger på satsingen. The Economist skriver:

"Norway, with a population of just 5.5m, is a Winter Olympics superpower. It has amassed 368 medals to date, more than any other country. Its climate (more snowy days than any other country in Europe) helps. So, too, does its long tradition of skiing: one of the earliest depictions of the activity is a stone-age petroglyph from Rødøya, a Norwegian island. A survey in 2013 found that 70% of Norwegians own a pair of cross-country skis. Warmer countries that buck the trend tend to spend big. An analysis by The Economist in 2021 found that a country’s share of world gdp was the best predictor of Summer Olympic glory. America does exceptionally well at the winter games, too. Italy, Spain and Australia command a higher share of global gdp than the vast majority of countries that compete in the Winter Olympics. They are also the only three countries with average temperatures above 13°C to have won medals."

For mye antibiotika

Antibiotika er en fantastisk oppfinnelse som har sørget for å bekjempe flere bakterielle sykdommer, både hos mennesker og dyr, som truer liv og helse. Men for mye bruk av antibiotika kan være et problem fordi bakteriene tilpasser seg og kan utvikle resistens. Og uten legemidler som virker lenger har verden plutselig fått et stort problem  tilbake.

Overdreven bruk av antibiotika er et problem i landbruket i mange mange land, og særlig det når man ikke bruker det bare når bakteriesmitte er oppstått, men for ren forebygging. Og gjerne for å kompensere for dårlig hygiene og dyrehelse generelt. Kartet og grafen til venstre viser at det til tross for strengere regler i Europa er enorme forskjeller mellom landene, og det er særlig Norden som utmerker seg i positiv retning. The Economist skriver i artikkelen: "Many European farmers still give their animals too many antibiotics" at:

"Cóilín Nunan, author of the epha report, says progress is slow and patchy. Although the rules look good on paper, “they're probably not going to be properly implemented,” he adds. Higher levels of drug use generally mean that farmers are giving antimicrobials to large groups of their animals prophylactically, often to compensate for inadequate care and hygiene, which cause disease. In Nordic countries, which have exacting welfare rules and low antimicrobial use, only around 10% of drugs are administered in this way; most are given to sick animals. In Cyprus, Poland, where welfare standards are lower and drug use higher, that figure rises to more than 90%. If member countries flout the law it could weaken the eu’s hand if eventually it tries to impose similar controls on meat imports from outside the bloc. America has much laxer regulations. Some parts of Asia have almost none."

Uventet liten oppgang i arbeidsledigheten

Tross omikron og ny nedstengning i desember og januar, steg arbeidsledigheten i Norge mye mindre enn fryktet. Bare 500 flere registrere seg som ledige i januar. NAV skriver om de helt nye tallene fra i dag at:

"Omikron fikk mindre konsekvenser på arbeidsmarkedet enn først fryktet. Antall arbeidssøkere økte kun med 500 i januar, justert for sesongvariasjoner. Ved utgangen av januar er det registrert 126 100 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV, noe som utgjør 4,5 prosent av arbeidsstyrken

– Både lønnstøtteordningen og påfølgende lettelser i smitteverntiltakene førte til færre arbeidssøkere enn omikron ellers ville gitt. I tillegg har flere av de som var helt permittert begynt å jobbe litt igjen, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

74 100 personer er registrert som helt ledige ved utgangen av januar, noe som utgjør 2,6 prosent av arbeidsstyrken."

Men som ellers under hele denne pandemien er belastningen ujevnt fordelt. Norsk økonomi som helhet og de aller flest bransjer går svært bra. Eksporten og  handelsbalansen setter nye rekorder. Men bransjene som lever av at folk har det hyggelig sammen sliter når det kommer strenger smittevernregler:

"Antallet arbeidssøkere har gått ned i de aller fleste yrkesgruppene fra desember til januar. Nedgangen var størst blant personer med bakgrunn fra butikk- og salgsarbeid, med 600 færre arbeidssøkere. Innen reiseliv og transport er det derimot 3 400 flere arbeidssøkere enn i desember. Ved utgangen av januar er andelen helt ledige høyest innen reiseliv og transport, med 6,9 prosent av arbeidsstyrken, og lavest innen undervisning og akademiske yrker, begge med 0,7 prosent."