Lorde (og Jack Antonoff): Solar Power

Stjerneskuddet Lorde fra New Zealand tok verden med storm i 2013 da hun som 17-åring ga ut singelen "Royals". Hun har for lengst blitt voksen og kommer nå med sitt tredje studioalbum "Solar Power". Igjen er Jack Antonoff produsent (han produserer for tiden også Taylor Swift og Lana Del Ray, og er også vokalist i superkule The Bleachers). Her er en akustisk "rooftop"-versjon av første singel, som også heter "Solar Power".

The Killers: Runaway Horses

The Killers har nylig sluppet singelen "Dustland", en nyinnspilling av "A Dustland Fairytale" fra 2009, men nå med Bruce Springsteen i en gjesterolle. Men de har også sluppet et nytt album for noen dager siden, "Pressure Machine". Jeg har foreløpig ikke hørt hele, og skal derfor ikke gi noen karakteristikker, men jeg ser at de har vært på Jimmy Kimmel Live med den svært Springsteen-inspirerte "Runaway Horses", der de har med seg Phoebe Bridgers:

Bedre levekår for bier og humler

Også bier og humler skal ha bedre levekår, ifølge en ny tiltaksplan fra regjeringen. Man kunne jo kanskje tenke at dette var en form for spøk, en slags ironisering over at "alle skal med". Det er det ikke. Her er det snakk om en viktig og høyst konkret tiltaksplan for å hindre tap av artsmangfold og hindre at verdens matproduksjonsevne blir svekket av at bestander av pollinerende insekter trues.

Navnet er: "Tiltaksplan for ville pollinerende insekter" og er på 70 sider og inneholder omkring 20 nye og oppdaterte tiltak (og masse fine bilder av blomster og insekter). Jeg skal avholde meg fra å gå igjennom de enkelte tiltakene, det klarer de som er særlig opptatt av temaet å finne frem i selv, men heller sitere litt fra begrunnelsen som gis i strategien for hvorfor dette er et tema som er så viktig at den også trenger et egen regjeringsdokument:

"Insekter som pollinerer planter er viktig for naturen og for menneskers velferd. Mer enn 75 prosent av global matproduksjon er i større eller mindre grad avhengig av pollinering av insekter, og nesten 90 prosent av ville planter drar nytte av å bli pollinert av insekter. Mange bestander av insekter er under press fordi vi bygger ned eller bruker leveområdene deres annerledes enn før. Klimaendringer, plantevernmidler og fremmede arter er andre faktorer som kan påvirke insektene negativt. Norsk rødliste for arter (2015) indikerer at situasjonen for pollinerende insekter i Norge har blitt verre de siste 50 årene. Om lag 25 prosent av ville, pollinerende insektarter er oppført på Norsk rødliste for arter, og 16 prosent er klassifisert som truet."

Grønne datasentre i en datadrevet økonomi

Tirsdag la Linda frem regjeringens nye strategi for å legge til rette for at det bygges flere datasentre i Norge. Det er allerede gode rammebetingelser for dette: kommuner som ønsker investeringer, tilgjengelig areal, kjølig klima, stabile og forutsigbare rammebetingelser og, ikke minst, tilgang på grønn og fornybar energi til en konkurransedyktig pris. De siste årene har også fiberkabelforbindelsene mellom Norge og utlandet blitt flere og bedre.

Ikke alle land i Europa har slike rammebetingelser. Knapphet på arealer til industriutbygging og underskudd på kraft er utfordringer mange steder, og gjør Norge interessant for virksomheter som både ønsker å delta i den fremvoksende dataøkonomien og samtidig er opptatt av å gjøre dette på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Strategien ble langt frem på Hønefoss der AQ Compute er i ferd med å bygge et nytt datasenter. Deres tyske morselskap har i flerr år investert i fornybar energiproduksjon i Norge, men satser nå også på investeringer i datasentervirksomhet som bruker fornybar energi. E24 har et interessant intervju med Carl von Hessen, som forteller hva slags konkurransefortrinn han mener Norge har når det gjelder denne type industri.

Den nye datasenterstrategien forteller om disse norske rammebetingelsene, men gir også en god oppdatering om utviklingen i denne bransjen. Den beskriver blant annet hvordan denne bransjen handler om langt mer enn de virkelig stor "hyperscale" datasentrene selskaper som Google og Facebook bygger for å kunne levere egne tjenester. I tillegg til disse etableringene er det også en sterk vekst i byggingen av "colocation" datasentre som eies og driftes av en dedikert datasenteroperatør, men har mange ulike kunder. Og så har vi også en sterk vekst i såkalte "edge"-datasentre, det vil si mindre datasentre som etableres nær dataene genereres og anvendes, for eksempel hos teleoperatørene som tilbyr datatjenester i mobilnettene.

Her er en lenke til den nye datasenterstrategien.

I en varmere verden blir det økt etterspørsel etter kjøling

Den globale gjennomsnittstemperaturen øker og prognosene forteller oss at klimaet vil fortsette å bli varmere fremover, selv med kraftfulle tiltak for å redusere utslippene. Varmere vær øker etterspørselen etter aircondition i boliger og arbeidsplasser, slik at det er likevel er behagelig å oppholde seg flere steder enn på badestrendene i varme strøk.

Aircondition beslaglegger allerede i dag en stor del av verdens elektrisitet, omkring 10 prosent, men dette vil øke kraftig fremover i følge en det internasjonale energibyrået IEA. The Economist skriver om denne utviklingen i artikkelen "Demand for air conditioning is set to surge by 2050": Der slår de fast at:

"A report in 2018 by the International Energy Agency, a Paris-based energy think-tank, found that AC units and electric fans consumed nearly 10% of global electricity in 2016. Just 8% of the 2.8bn people living in the hottest parts of the world (places where the average daily temperature is higher than 25°C) owned AC units five years ago, but that proportion is expected to increase rapidly. Energy consumption by AC will rise too: the IEA expects it to triple by 2050. This will lead to increased emissions of carbon-dioxide and greenhouse gases such as hydrofluorocarbons, which are used as refrigerants in AC units and can leak into the atmosphere. The United Nations estimates that if hydrofluorocarbons are not phased out, they could cause temperatures to rise by up to an extra 0.4°C by 2100."

The Economist minner også om at kjøleteknologi ikke bare handler om utslipp, men også har par andre og mer samfunnsmessige effekter som kan prege store deler av verden i årene som kommer. Den ene handler om at hete skaper helseutfordringer og tar menneskeliv. Og i følge artikkelen er det så mange som 550 000 i året som kan dø i året i 2050 av helseproblemer knyttet til høye temperaturer, bare i India. 

Men så minner The Economist oss også om at den aller viktigste drivkraften for økt etterspørsel etter aircondition ikke klimaendringer, men at folk har fått bedre råd. Aircondition er dyrt og ikke noe man prioriterer før man har nådd et visst inntektsnivå. Og selv om levestandardsveksten har vært sterk i mange land, og mange er løftet ut av fattigdom, er det også slik at levestandardsveksten har vært ganske ujevnt fordelt i mange av verdens varmeste land. Derfor vil ulik tilgang til kjøling kunne være en ny kilde til økt ulikhet i mange land.

"Combining the model with forecasts of income levels and the climate over the next 30 years, they predicted that the percentage of households with air conditioning across the 16 countries would rise from an average of 35% in 2020 to 55% in 2050. The researchers forecast that rising incomes, not global warming, will account for 85% of the growth.

Finally, the paper analysed AC use by income groups in each of the 16 countries. In some countries, such as China, the gap in AC use between the richest and poorest households is projected to narrow as a larger number of low earners take home over $10,000 a year. But in countries such as Pakistan, Sierra Leone and South Africa, the gap in AC usage is predicted to widen. AC ownership is still rare in those countries. In Pakistan, for instance, 12% of the richest third of households and 0.6% of the poorest third currently have AC. By 2050 those shares are expected to rise to 38% and 5% respectively"

18 837 nye foretak

Nok en indikator på at pilene peker rett vei: I andre kvartal ble det registrert 18 837 nye foretak, 26 prosent flere enn i 2. kvartal 2020. SSB skriver at:

"Årsveksten er den høgaste sidan 2006, og dette heng truleg saman med korona-pandemien. Dels var talet på nye føretak relativt lågt i 2. kvartal 2020, og dels er talet på nye føretak no særleg høgt, ei utvikling som mellom anna kan skuldast at personar med usikker eller manglande jobb som følgje av korona-pandemien valde å starte for seg sjølv."

Sammenlignet med 2. kvartal i fjor er det registrert hele 30 prosent flere nye aksjeselskap og 23 prosent flere enkeltpersonselskap. Denne forskjellen er interessant. Før pandemien lå antallet nye enkeltpersonforetak gjerne 30 prosent høyere enn antallet nye aksjeselskap, mens det nå er nesten like mange nye aksjeselskap. SSB skriver dette om hvilke bransjer antall nye registreringer er høyest:

"Det var stor auke i nye registreringar innan transport og lagring samanlikna med 2. kvartal i fjor, og nivået er no vesentleg høgare enn før pandemien. Det var òg betydeleg vekst innan overnattings- og serveringsverksemd og undervisning i den same perioden, men då frå eit relativt lågt nivå."

Bortgjemte musikalske perler (150)

 Talking Heads var en del av lydsporet til min egen ungdomstid fra sent 70-tall og inn på 8-tallet, der det etter hvert var et viktig poeng av ting skulle være temmelig alternativt. Med merkelapper som indie og new wave, og senere sjangerbetegnelser som post-punkt, goth og dream-pop. Blant de virkelig store innenfor denne new-wave bølgen far Talking Heads, som senere ble virkelig store på hitlistene. Men som med mye annet var de aller best i starten da de ikke var så kjente.

Og aller mest alternativt var Talking Heads "Psycho Killer" som kom i 1977, helt i starten av karrieren deres, men også med på flere senere samlealbum, livealbum og konsertfilmen "Stop Making Sense". Men her i en annen liveversjon, fra et tysk TV-program i 1980:

Bortgjemte musikalske perler (149)

 Noen ganger blir man overrasket over gjesteopptredener på andres konserter fordi det er så stor kontrast mellom artisten og gjesten. Når det gjelder Bruce Springssteens og the Killers blir man tvert imot overrasket over hvor like de er. Eller, kanskje ikke så veldig overrasket. Det er utvilsomt slik at Bruce Springssteens rockere med temaer fra det virkeligheten og hverdagen har vært en viktig inspirasjon for Brandon Flowers i The Killers.

Og her opptrer de sammen, men Bruce Springsteen som gjestevokalist i en helt ny utgivelse av the Killers sang Dustland som opprinnelig kom i 2008 som "A Dustland Fairytale".  

Optimisme og pessimisme ut av pandemien

Hvor stor tro har vi på at økonomien tar seg opp igjen etter knekken vi har opplevd under pandemien? Hvor optimistiske eller pessimistiske er vi? Og hvordan er situasjonen i ulike land, er noen mer optimistiske enn andre? Det viser seg at det er enorme forskjeller når det gjelder hvor lyst folk ser på tiden som kommer.

Det er World Economic Forum som har laget denne undersøkelsen der 21 500 personer i 29 land er blitt spurt om hvordan de vurderer fremtidsutsiktene for økonomien i landet sitt. Ser vi på det globale landgjennomsnittet har pessimistene et klart overtak. 39 prosent mener det vil ta over tre år for økonomien å komme opp på gammelt nivå igjen, 35 prosent mener det vil ta 2-3 år. Mens 19 prosent mener det vil ta et år og bare 7 prosent mener at innhentingen allerede har skjedd.

Men forskjellene mellom land er helt enorme. I den ene enden av skalaen finner i Kina, der flertallet mener at vi allerede er tilbake på rett kurs. I den andre enden av skalaen er Russland der 66 mener at det vil at over tre år, mens 25 prosent mener at det vil ta 2-3 år. Ingen andre er i nærheten av Kina når det gjelder å se lyst på fremtiden, men Saudi Arabia, India og USA kommer nærmest av landene som er med i oversikten. I den pessimistiske enden er det flere som er på nesten like lavt nivå som Russland, blant annet Colombia, Sør Afrika og Romania. World Economic Forum skriver:

"Some 56% of Chinese respondents said things were already back to where they should be. That number shoots up to 83% when those who think the recovery will have happened within a year are factored in. In Saudi Arabia too, a majority of people (63%) think the recovery will have happened in a year’s time. There, 25% say the economy has already recovered. Elsewhere, however, optimism is in shorter supply. Of the 29 countries surveyed, Russia, Colombia, South Africa and Romania are the places where the fewest people expect a swift recovery.

In Russia, just 4% of people think the recovery has happened and just 6% more think things will be better in a year. A large majority (66%) expect to have to wait more than three years for the economy to bounce back. Between one half and two-thirds of survey respondents in South Africa, Argentina, Romania, Colombia, Hungary, and Poland say they think economic recovery is more than three years away, following the pandemic."

Ser vi på de europeiske landene som er med i denne undersøkelsen er det også noen interessante forskjeller. Nederland, Tyskland, Sverige og Italia er i den mer optimistiske enden av skalaen (men slett ikke på kinesisk nivå). Mens Spania og Storbritannia er en god del mer reserverte når det gjelder utsiktene til snarlig oppgang.

USA taper terreng i vaksineringsligaen

Både starten på pandemien og fortsettelsen, der holdningen til smitteverntiltak og bruk av munnbind har blitt langt mer politisert enn i andre land, har vært krevende. Men når det gjaldt vaksiner så det endelig ut til at USA skulle vise sin overlegenhet. Slik har det ikke blitt.

USA og USAs forskere og legemiddelindustri har gjort en imponerende innsats når det gjelder en historisk rask utvikling av nye vaksiner. Og helsesektoren i USA sørget for logistikken for å få vaksinene ut til befolkningen. I Europa var vi ganske misunnelige. Er USA som snublet inn i pandemien og rotet med både strategi og kommunikasjon, var plutselig blant de fremste i verden på vaksinering. Og sørget for sikkerhets skyld også for at ingen vaksiner produsert i USA kunne eksporteres til andre.

Dessverre for USA er det ikke tilstrekkelig å kunne utvikle vaksiner i rekordtempo, produsere nok til hele befolkningen og i tillegg få de distribuert ut i alle kriker og kroker av landet. Folk må ønske å bli vansinert også. Og der har det etter hvert sviktet. Som grafene over sier har USA gått fra å være fremst i verden på vaksinering, bare bak Israel, UK og et par andre land i første kvartal, til å være blant de som vaksinerer langsomst akkurat nå. The Economist skriver om dette i artikkelen "America is plummeting down the global vaccination league table", der de blant annet skriver at:

"Mr Biden told his fellow Americans that getting vaccinated was “the most patriotic thing you can do”, but they appear not to be listening. Since the beginning of July vaccination rates in America have fallen markedly. The country has slipped down the global league table for vaccinations, to 28th on August 3rd. America has now given an average of 1.2 doses per person to its population aged 12 and over. But over the past 14 days it has administered on average 2.2 doses per 1,000 people per day, slower than the pace in 112 other countries."

Det betyr at USA nå ligger langt bak Canada når det gjelder vaksinasjonsgraden i befolkningen, men også bak land som Tyskland og Frankrike, som tidligere lå langt bak USA. Og det mest bekymringsfulle nå er at det går så sakte. 112 land har nå et høyere vaksinasjonstempo enn USA. Ikke fordi det mangler vaksiner, men fordi det ikke er nok folk som synes det er viktig nok å ta dem.

Lavere ledighet - høyere etterspørsel etter arbeidskraft

Arbeidsledigheten fortsatte å gå nedover i juli, med 5500 færre totalt i de tre kategoriene helt arbeidsledige, delvis arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. Nå er juli en litt annerledes måned i arbeidsmarkedet, men for at det skal være sammenlignbart bruker de såkalte sesongjusterte tall. NAV skriver på sine nettsider at:

"Ved utgangen av juli er det registrert 149 300 heilt arbeidslause, delvis arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak hjå NAV, noko som utgjer 5,3 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 5 500 færre enn ved utgangen av juni, justert for sesongvariasjonar. (...) 86 800 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av juli, noko som utgjer 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløysa, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 99 800 personar, eller 3,5 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 49 500 registrert som delvis arbeidslause."

For at arbeidsledigheten skal fortsette nedover blir det viktig at det er etterspørsel etter flere ansatte ute i arbeidsmarkedet. Det må være ledige stillinger. Og NAVs tall tyder på at det for øyeblikket er mange ledige stillinger. NAV skriver om "høy etterspørsel etter arbeidskraft" og at det nå er 29 900 ledige jobber på nettsiden arbeidsplassen.nav.no. Hvordan er dette sammenlignet med tidligere? NAV skriver at tallene deres tidligere har vært litt for lave, men at det likevel er slik at disse nye juli-tallene er svært høye:

"NAV har avdekka at publisert statistikk for ledige stillingar for 2020 er for låg. Vi har derfor valt å fjerne tala for endring frå året før i stillingstabellane. For juli i fjor viser publisert statistikk 19 990 nye stillingar, mens NAV estimerer at det korrekte talet er om lag 23 450 stillingar. Basert på dette estimerer NAV at det i juli 2021 var ei auke på 6 500 stillingar frå i fjor, 325 fleire stillingar per vyrkedag eller 28 prosent fleire per vyrkedag i forhold til i fjor. Den store auka må sjåast i samanheng med at det var få utlyste stillingar i fjor på grunn av Covid19-pandemien."

Kraftig vekst i it-jobber

SSB har en ny statistikk ute der de skriver i overskriften "Kraftig vekst i antallet med IT-jobber" og viser hvordan antall lønnstagere med it-jobber har steget kraftig siden 2015 og langt mer enn veksten i antall lønnstagere generelt. De skriver:

"Mens antallet lønnstakere samlet sett steg med 4,0 prosent fra 2015 til 2020, var oppgangen innen IT-yrker 21,1 prosent. Økningen har særlig vært prosentvis sterk innen helse- og sosialtjenester og finans og forsikring."

Denne kraftige veksten kan umiddelbart kanskje fremstå som litt rart i og næringsstatistikken viser at det de siste årene har vært vekst, men ikke veldig sterk vekst, i næringen "informasjon og kommunikasjon". Poenget er imidlertid, som grafen over viser, at bare litt over halvparten av de it-ansatte jobber i it-bransjen. Den andre halvparten jobber i andre næringer og i offentlige sektor. Og det er her det er sterkest prosentvis vekst. SSB skriver:

"For de med IT-yrker var det klart flest i næringen informasjon og kommunikasjon (44 300 lønnstakere). Med en økning på over 8 700, var det også i denne næringen der antallet med IT-yrker har økt mest i absolutte tall. Informasjon og kommunikasjon omfatter blant annet undernæringen konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi der mange av de med IT-yrker jobber.

Imidlertid jobber også mange i andre næringer, som vist i figur 2, og andre næringer hvor det er mange med IT-yrker er offentlig administrasjon (5 800 lønnstakere), varehandel (5 200 lønnstakere) og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (5 000 lønnstakere). Den største prosentvise veksten har kommet i finansierings- og forsikringsvirksomhet og helse- og sosialtjenester, som vist i figur 3. I disse næringene har antallet lønnstakere med IT-yrker økt med henholdsvis 78,5 og 134,6 prosent fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2020. Antallet har dermed økt fra 2 000 til 3 580 for finansierings- og forsikringsvirksomhet og fra 940 til 2 220 for helse- og sosialtjenester."

Noe av det som slår meg ned disse  tallene er hvor lave de er, tross veksten, ikke minst i helse- og sosialtjenestene, som er den største sysselsetteren i Norge. Og da er det ikke så rart at mange opplever at det er vanskelig å få tak i nok folk med riktig it-kompetanse. Den utfordringen blir nok ikke mindre i tiden som kommer.