mandag 28. mai 2018

Digitale nerdelover (4): Metcalfes lov

Sist skrev jeg at Moores lov er både litt mer kjent og litt viktigere enn de andre nerdelovene i denne serien. Det den beskriver er tempoet i en underliggende ytelsesforbedring i datamaskiners hastighet og regnekraft. Noe som igjen er en forutsetning for mye annen teknologiutvikling og produktutvikling. Moores lov handler om hardware.

Metcalfes lov, dagens bidrag, er også en en nerdelov som beskriver kraften i en underliggende ytelsesforbedring som er en grunnleggende forutsetningen for digitaliseringen som skjer rundt oss, men det handler ikke handler om raskere og bedre hardware, men om verdien av nettverk. Metcalfes lov slår fast den at nytten av et kommunikasjonsnettverk ikke vokser lineært ved at hver nye node øker verdien med én, men slik at hver nye node øker nettverket med ny forbindelse til hver av de eksisterende nodene. Jo flere brukere, jo mer øker verdien av hver nye bruker.

Dette fenomenet blir  ofte illustrert med telefonsystemet. Hvis det bare var en telefon i verden er den verdiløs. Du ville ikke ha noen å ring til. Mellom to telefoner er det én forbindelse. Mellom fem telefoner er det 10 forbindelser. Mellom 10 telefoner er det 45 forbindelser og mellom 20 telefoner er det 190 forbindelser. Formelen for dette er n(n − 1)/2. Nettverkseffekter er kraftige saker. Wikipedia beskriver det slik

"Metcalfe's law states the effect of a telecommunications network is proportional to the square of the number of connected users of the system (n2). First formulated in this form by George Gilder in 1993, and attributed to Robert Metcalfe in regard to Ethernet, Metcalfe's law was originally presented, c. 1980, not in terms of users, but rather of "compatible communicating devices" (for example, fax machines, telephones, etc.).Only later with the globalization of the Internet did this law carry over to users and networks as its original intent was to describe Ethernet purchases and connections."


Og så er selvfølgelig en av utfordringene med dette fenomenet at det kan bidra til en "winner takes all"-tilstand. Det er ikke er så lett for små utfordrere å ta opp kampen mot nettverkssystemer som allerede har mange brukere. Alle vil jo være med i det nettverket der man treffer mange andre, ikke der man bare treffer noen få. I dagens sammenkoblede verden, med store globale kommunikasjonsplattformer som både kobler brukere sammen, og fungerer som markedsplass for en rekke tredjepartsaktører som selger varer og tjenester via plattformene, er det naturligvis også slik at ulike konkurransemyndigheter interesserer seg for for hvordan man kan sikre mer konkurranse mellom ulike nettverk.

Robert Melcalfe selv er en virkelig digital nettverkspionér i den forstand at han var med på å legge grunnlaget for høyhastighetsnettverkene som kobler datamaskinene sammen. Han var med på å utvikle nettverksteknologien Ethernet, som ble introdusert i 1980 og sørger for kablet datakommunikasjon og han grunnla selskapet 3com.

Da Metcalfes lov ble formulert var det først og fremst kommunikasjon mellom fysiske enheter han tenkte på, for eksempel nettverk av telefoner, telefakser og datamaskiner. Med fremveksten av internett og alle de nye tjenestene der, som sosiale medier, ble det tydelig at Mecalfes lov har blitt enda mer aktuell nå når den beskriver hvordan ulike kommunikasjonsplattformer og samhandlingsverktøy øker i verdi fordi når nettverket av brukere øker og følger en eksponentiell vekstkurve.