lørdag 4. juni 2016

En lov for lavere bredbåndskostnader

Som en som har fulgt bredbåndsdebatten i hvert fall de siste 15 årene, fra en tid der bredbåndet slett ikke var særlig bredt, er det bare å slå fast at mye har forandret seg på kort tid. Først og fremst har teknologien levert, slik at vi får både fast og mobilt bredbånd til priser og hastigheter vi bare kunne drømme om for noen få år siden.

Men også den politiske debatten har endret seg, fra være veldig mistenksom mot leverandørene og kreve ulike offentlige inngrep og til og med statlige nett, via en diskusjon om hvem som var for mest statlige subsidier, til en erkjennelse av at den markedsbaserte og teknologinøytrale politikken har fungert svært godt i Norge. Det investeres for milliarder i tele- og bredbåndsnett i Norge. Offentlige penger kan nok løse noen enkeltproblemer, men de er små i den store sammenhengen.

Hovedutfordringen er å legge til rette for å de private utbyggernes kostnader ikke blir unødvendig høy på grunn av utdaterte reguleringer eller dårlig samordning mellom ulike typer utbyggere eller ulike sektormyndigheter. Eller som Samferdselsdepartementet skrev i en pressemelding på slutten av forrige uke:

Bygge- og anleggskostnader kan utgjøre opp til 80 prosent av de totale kostnadene ved utbygging av bredbånd. Med nye regler om blant annet felles utnyttelse av eksisterende infrastruktur og samarbeid om anleggsarbeid vil utbyggerne kunne få hver krone til å strekke enda lenger. Regjeringen ønsker med dette å bidra til å øke takten i bredbåndsutbyggingen.

Anledningen er at Samferdselsdepartementet har sendt ut på høring et lovforslag om et forslag til ny lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Forslaget vil gjennomføre Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2014/61/EU av 15. mai 2014, med tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon, i norsk rett. På nettsiden til Samferdselsdepartementet kan man lese en utredning fra Oslo Economics og Simonsen Vogt Wiig advokatkontor med en samfunnsøkonomisk analyse og en vurdering av ulike måter å gjennomføre dette EU-direktivet på. Og et høringsnotat med lovforslag fra Samferdselsdepartementet. Fordi samordning på dette området i liten grad er dekket av eksisterende lovverk er det foreslått en ny lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. 

Det er i notatet en god gjennomgang av forholdet bredbåndsutbygging har til eksisterende lovverk, blant annet plan- og bygningsloven. de tekniske byggeforskriftene, ekomloven, veiloven og geodataloven. Det er også noen gode økonomiske beregninger og eksempler. Blant annet beskrives det hvordan en meter bredbånd fremført via en eksisterende stolpe koster 22 kroner pr meter, via "trenching" 500 kroner pr meter, med graving i vei med 40 cm overdekning koster det kr 1502 pr meter og med graving i vei med 80 cm overdekning koster det kr 2224 pr meter. Det er betydelige forskjeller, og forteller hvor viktig det er å samordne både gravearbeid og bruk av infrastruktur. 

Og det er altså dette det nye lovforslaget som er sendt ut på høring skal bidra til. De fem nye tingene i lovforslaget som trekkes særlig frem, og som det vil være mulig å kommentere i høringsrunden,er for det første tiltak som regulerer tilgang til eksisterende fysisk infrastruktur, det vil si rettigheter og plikter for få få tilgang til og felles utnyttelse av eksisterende fysiske infrastrukturer av ulike typer, med sikte på en mer effektiv og kostnadseffektiv utbygging av høyhastighetsnett. 

For det andre er det samordning av bygge- og anleggsarbeider, det vil si tiltak som har som formål å sikre utbyggere av høyhastighetsnett rettigheter til å ta del i planlagte bygge- og anleggsprosjekter. For det tredje er det tiltak som sikrer åpenhet og innsyn, det vil si tiltak som sikrer utbyggere av høyhastighetsnett informasjon om hvilke fysiske infrastrukturer som finnes, samt hvilke nye bygge- og anleggsarbeider som er planlagt. For det fjerde gjelder det infrastruktur i bygninger, det vil si tiltak som skal sikre at nye bygninger, og bygninger som gjennomgår renovering, klargjøres for høyhastighetsnett. Og for det femte er det gjort vurderinger om mer forvaltningsorganisatoriske spørsmål knyttet til tvisteløsningsorgan og en sentral informasjonstjeneste.

Høringsfrist er 5. september 2016.