Statsbudsjettet 2020 - en leseguide

Også i år har jeg laget min egen leseguide til statsbudsjettet, slik jeg har gjort noen ganger før. Nå i 2020-versjon. Med et mål om å hjelpe dem som vil finne frem i statsbudsjettet selv.

Folk er jo opptatt av ulike ting. Noen ser etter helheten og de store linjene. Om det brukes for mye oljepenger. Om veksten går opp. Om vi gjør nok for å effektivisere offentlig sektor. Andre er mest opptatt av om barnetrygden øker, om skolene får mer penger til tidlig innsats og om et stort samferdselsprosjekt i mitt fylke skal settes i gang i 2020. I statsbudsjettet vinner man svaret på alt dette, og mye mer.

Som utgangspunkt for reisevirksomhet i statsbudsjettet vil jeg anbefale samlesiden Statsbudsjettet 2020 som har lenker til det meste man er på jakt etter, og mye mer. Her finner man blant annet departemenstvise oversikter over budsjettdokumenter og pressemeldinger. Man kan også ha Finansdepartementets side statsbudsjettet.no som startpunkt, en side der man finner lenker til de samme nøkkeldokumentene, men der det også er fylkesvise oversikter og Finansdepartementets svar på spørsmål fra Stortinget om budsjettet (det blir etter hvert mange hundre). Som publiseres fortløpende etter hvert som de besvares.

Hvor skal man så begynne? Jeg vil anbefale alle som er opptatt av helheten, hvordan det går i norsk og internasjonal økonomi, de store prioriteringene i budsjettet, skatte og avgiftsopplegget, FNs bærekraftsmål og lignende store temaer å begynne med Nasjonalbudsjettet 2020. Jeg blogget om Nasjonalbudsjettet her i går og at det er her man finner de beste grafene og tabellene, Og teksten er både mer pedagogisk, kompakt og rett på sak enn mange kanskje tror

For de som er mer opptatt av selve budsjettdelen av statsbudsjettet, det vil si hva statens inntekter og utgifter består av helt konkret, med vekt på tallene, er det dokumentet som kalles "Gul bok" som gjelder. Mens Nasjonalbudsjettet er en stortingsmelding med beskrivelser, analyser og prognoser, er Gul bok selve stortingsproposisjonen om Statsbudsjettet 2020 og inneholder alle de konkrete forslagene regjeringen legger frem for Stortinget. På de 36 første sidene i dette dokumentet finner man en veldig overordnet samlet beskrivelse, i tekst og tall, av alle departementenes budsjettforslag. 

Gul bok inneholder også en del andre interessante analyser og beskrivelser som dessverre fort blir glemt i den dagsaktuelle budsjettdebatten. Her finner man analyser av statsbudsjettets utgifter over tid på ulike områder, beskrivelser av flerårsvirkninger av neste års budsjettforslag og omtale av gjennomføringen av inneværende års statsbudsjett. Alt dette er temaer som kunne fortjent enda større oppmerksomhet. Vedtak om bevilgninger til ulike formål er naturligvis viktige, men enda viktigere er det hva slags resultater som kommer ut av politiske vedtak, ikke minst over tid.

De som har en særlig interesse i å studere inntektssiden i statsbudsjettet, skattene og avgiftene, og hvilke endringer som foreslås for neste år, må lese dokumentet som heter Skatter, avgifter og toll 2020, et av de tykkeste dokumentene i bunken som omtaler store overordnede spørsmål, men også går langt ned i detaljene. Her kan man lese om CO2-avgifter og sukkeravgifter, men også finne en grundig innføring i hvordan vi skal få et bedre system for håndtering av moms og toll ved netthandel i utenlandske nettbutikker.

Det store flertallet som kommenterer og kritiserer statsbudsjettet når det legges frem virker ikke mest opptatt av helheten eller av inntektssiden, men av om det blir brukt tilstrekkelig med penger på det formålet de er særlig opptatt av. Det kan være en stor sektor, som sykehus, forskning, samferdsel eller forsvaret, eller helt konkrete enkeltprosjekter eller tilskuddsordninger. Slike svar finner man normalt i det enkelte departements budsjettproposisjon.

Alt som handler om kommuner og kommuneøkonomi er for eksempel i KMDs budsjettproposisjon. Der finner man også det som gjelder tverrgående tiltak for modernisering og digitalisering. Samferdselsprosjekter finner man i Samferdselsdepartementets budsjett. Og tiltak for forenklinger i næringslivet er i NFDs budsjettproposisjon. Slik kan man bla seg gjennom alle statens utgifter, departement for departement, en ganske stor og tidkrevende jobb med noen tusen sider med tekst.

En litt enklere måte å få oversikt over det mer generelle bildet innenfor ulike sektorer er å se på departementenes pressemeldinger. De fleste departementene har både laget pressemeldinger som kort oppsummerer utviklingen fra i år til neste år, men også egne pressemeldinger om enkeltsaker som er viktige. Helse og omsorgsdempartementet har for eksempel pressemeldinger som omtaler utviklingen i pasientbehandling i sykehussektoren og utviklingen i antall nye omsorgsplasser, men også nyheter om enkeltsaker som nasjonalt eldreombud og om satsing på helsetjenester på nett.

Tilsvarende kan man finne brede nyhetssaker fra KMD om ulike digitaliseringstiltak i statsbudsjettet, på tvers av sektorene, og om kommuneøkonomien nesten år. men også om en stor satsing på å lage nye og bedre marine grunnkart som vil gi oss mye mer kunnskap om det som befinner seg under vann langs kysten vår. Og slik kan man bla seg gjennom de ulike departementenes nyhetssaker om budsjettet, og finne ut mer om nye tiltak som settes i gang neste år. 

Et siste tips når det gjelder klima, miljø og FNs bærekraftsmål, og hvordan dette følges opp i ulike deler av statsbudsjettet. Som nevnt er det et eget kapittel om FNs bærekraftsmål i Nasjonalbudsjettet 2020. Men i tillegg har Finansdepartementet en oversiktsside der de har listet opp hvor de 17 bærekraftsmålene til FN er omtalt i departementenes budsjettproposisjoner. 

Politikk for små og mellomstore bedrifter

Hva skal vi leve av når oljeinntektene faller? Hovedsvaret er at når olje- og gassinntektene faller i årene som kommer så blir vi enda mer avhengige av det som sysselsetter flest mennesker i dag også - små og mellomstore bedrifter i privat sektor. Bedrifter med under 100 ansatte står for om lag 70 prosent av verdiskapingen i privat sektor i Norge.

Små bedrifter finnes i alle næringer og bransjer, og i alle deler av landet. Noen leverer tjenester eller driver med handel i et lokalt eller regionalt marked. Andre er små selv, men bidrar som en del av en større verdikjede eller næringsklynge med globalt nedslagsfelt. Og er kanskje underleverandører av svært spesialiserte komponenter eller tjenester. Og noen bedrifter som er små i dag har store ambisjoner om å lykkes internasjonalt med en ny tjeneste elle teknologi, basert på nyskaping og innovasjon.

Det er viktig å støtte opp om og skape gode rammevilkår for dette småbedriftslivet i Norge. Derfor har regjeringen for noen dager siden lagt frem en ny strategi: "Småbedriftslivet - Strategi for små og mellomstore bedrifter". Det er et godt politisk dokument som både beskriver flere ting som allerede er gjennomført av tiltak for næringslivet, konkretiserer hvordan flere av punktene i regjeringsplattformen blir fulgt opp i tiden som kommer og beskriver noen helt nye tiltak. Strategien har gode analyser av hva de største utfordringene er, men først og fremst er det en oversikt over konkrete tiltak som skal gjennomføres. Forbedringer som både hver for seg og i sum bidrar til en mer næringslivsvennlig politikk.

Strategien er delt inn i fire hovedområder, som beskriver hva de største utfordringene er for små og mellomstore bedrifter, og hva vi vil gjøre for å bidra til forbedringer. Første område er en enklere hverdag for små og mellomstore bedrifter. Unødvendig mye kontroll og rapportering er utfordrende for alle bedrifter, men aller mest krevende for de minste. Tiltakene som beskrives handler både om ytterligere lov- og regelverksforenklinger, om ytterligere digitalisering av skattemelding, byggesaksbehandling og av samhandlingen med NAV. Det handler om mer deling av offentlige data, om forenkling og samordning av tilsynsvirksomhet og om å endre virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon slik at det blir mer brukerorientert.

Andre område er bedriftenes tilgang til kunder. Nå er det først og fremst bedriftenes eget ansvar å skaffe nye kunder, men det offentlige spiller også en viktig rolle her, blant annet fordi det kjøpes varer og tjenester til det offentlige for over 500 milliarder kroner i året fra private. I strategien beskrives det hvordan også små og mellomstore bedrifter skal kunne få bedre tilgang til dette markedet. Strategien beskriver også ulike virkemidler for å øke eksporten fra Norge, og understreker hvor avgjørende EØS-samarbeidet og WTO er for små og mellomstore norske bedrifter.

Det tredje området i strategien handler om å øke innovasjonen i næringslivet. Selv om mange av de offentlige innovasjonsvirkemidlene er til for hele næringslivet, også store bedrifter, har flere av dem, ikke minst Skattefunn, en svært høy andel SMBer som brukere. Strategien peker også på hvor viktig det er å mobilisere enda flere bedrifter til å delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer. Og den peker på hvordan stat og kommune kan bidra til innovasjon gjennom innovative anskaffelser og gjennom langsiktig samarbeid om leverandørutvikling.

Fjerde og siste del handler om tilgang på kompetanse og kapital, både hver for seg og ikke minst sammen i form av et kompetent privat eierskap. Dels handler dette om brede tiltak for å skaffe mer kompetanse til næringslivet, gjennom utdanning, etter- og videreutdanning tilpasset de små bedriftenes behov og en inkluderingsdugnad som mobiliserer kompetanse som er for dårlig utnyttet. Men det handle også om å se særlig på noen spesielle kompetanseutfordringer i næringslivet, ikke minst SMBenes tilgang på digital kompetanse, et tema som fikk mye oppmerksomhet i Digital 21-rapporten fra næringslivet selv.

Når det gjelder tilgang til kapital beskriver strategien  de ulike næringsrettede kapitalvirkemidlene som finnes og hvordan disse blir gjennomgått i virkemiddelgjennomgangen, men strategien har også noen andre gode drøftinger som ikke handler om tilskuddsordninger men om bedre rammevilkår for eieres, ansattes og det private kapitalmarkedets investeringer i små og mellomstore bedrifter. Strategien beskriver arbeidet med å innføre en SMB-rabatt i EUs kapitalkravsregelverk slik at lånekostnadene kan reduseres, Og den drøfter hvordan skattesystemet vårt kan innrettes for å i enda større grad stimulere investeringer og avlaste risiko, slik at privat kapital lettere finner fremtidens vekstbedrifter.

50 millioner mer til bredbånd

I dag ble regjeringens reviderte statsbudsjett for inneværende år lagt frem. Det er ikke en ny og omfattende budsjettbehandling slik det er når selve statsbudsjettet vedtas, men en justering av budsjettet der det har skjedd ting i løpet av året som gjør det riktig å justere inntekter eller utgifter i tråd med ny kunnskap eller nye behov.

En av gladnyhetene i årets reviderte budsjett er at det skal brukes ytterligere 50 millioner kroner på utbygging av bredbånd i områder der det ikke er markedsmesssig lønnsomt, noe som gjør at den statlige støtten til sammen blir på 250 millioner i 2019. Disse statlige pengene utløser erfaringsmessig også penger fra fylker, kommuner og private, slik at det i denne dugnaden for å fortsette utbyggingen av den digitale infrastrukturen er flere som bidrar til at Norge er blant de fremste i verden.

KMD har i sakens anledning skrevet en nyhetssak som beskriver hvorfor det satses enda mer på bredbånd:

"I revidert nasjonalbudsjett (RNB) foreslår regjeringen å bevilge 50 millioner kroner til en ekstraordinær økning av bredbåndstilskuddet. Det vil gi et samlet bredbåndstilskudd på om lag 250 millioner kroner i 2019, 100 millioner kroner mer enn i 2018.

– Ny teknologi og digitalisering i samfunnet forutsetter at innbyggere og næringsliv har stabil og god tilgang til internett. Norge har mobil- og bredbåndsnett i verdensklasse, men det er fremdeles utfordringer med å få til et tilstrekkelig godt tilbud i alle deler av landet. Dette tar regjeringen på alvor, sier Astrup.

Kobbernettet har inntil for noen år siden vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet, har Telenor bestemt at kobbernettet skal avvikles innen utgangen av 2022. Ekstrabevilgningen i RNB skal blant annet bidra til utbygging til husstander og virksomheter som i dag har tilbud om bredbånd basert på Telenors kobbernett, og hvor det ikke finnes et annet tilbud eller planer om utbygging av tilstrekkelig godt bredbånd på kommersielt grunnlag.

– Kobbernettet ble mange steder bygget ut på begynnelsen av 1900-tallet og det vil være dyrt og krevende å vedlikeholde det over tid. Mange av kundene som i dag benytter kobbernettet har, eller vil få, et bedre tilbud, men for noen kan dette ta tid. Derfor bidrar regjeringen med økte bredbåndsmidler, sier Astrup.

Regjeringen foreslår at tilleggsbevilgningen fordeles til fylkeskommunene, som får ansvar for å sørge for at midlene kommer til nytte der behovet er størst. Departementet vil i samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fastsette nærmere innretning for bruk av tilleggsbevilgningen."

Høyere hastigheter på bredbåndet

Markedene for mobiltelefoni, bredbånd og digital kringkasting vokser. Leverandørene fortsetter å investere milliarder i ny infrastruktur og kundene velger abonnementer med høyere hastigheter for å ta i bruk nye tjenester. Dette og mye annet interessant kom fram da Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet offentliggjorde markedstallene for 2018. De viser at mye går rett vei.

Noe av det som endrer seg raskest nå er hastigheten på private bredbåndsabonnementer. Ved utgangen av 2018 hadde 720 000 husstander bredbånd med en hastighet på 100 Mbit/sekund eller mer, mens tallet i 2015 var 155 000. I nyhetssaken "Sterk vekst i høye hastigheter på bredbåndet" skriver Nkom at:

"Mer enn 720 000 husstander hadde bredbånd med hastighet på 100 Mbit/s eller mer ved utgangen av 2018. Det er en økning på 224 000 fra 2017. Dette kommer frem i årsstatistikken som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) offentliggjorde i dag, 13. mai. Stadig flere får bredbånd levert over fiber, og i 2018 var det for første gang mer enn 1 million private fiberabonnement i Norge."

Denne veksten i antall fiberabonnementer er også en interessant utvikling. Veksten har vært veldig sterk de siste årene, kanskje enda sterkere enn selv mange teknologioptimister så for seg. Også i 2015 var det slik at de fleste husstander i Norge hadde fast bredbånd, så veksten i antall abonnementer har vært moderat, fra 1,92. millioner til 2,08 millioner. Men mens det i 2015 var en tredeling mellom bredbånd via fiber, kabel-TV og xDSL via kobbernettet, med litt over 600 000 abonnenter hver, var det i 2018 slik at vi passerte en million abonnenter på fiber, bredbånd via kabel holder stand med 600 000, mens bredbånd via kobber har falt til litt over 400 000.

Det er også interessant å se at fiber også er blitt den viktigste teknologien for å få TV-signaler inn i hjemmet. Mens kabel-TV var klart størst for fire år siden, med nesten 900 000 abonnenter og TV-via parabol hadde 560 000 er det nå slik at 757 000 husstander ser TV via fiber, en vekst på 94 000 bare siste året, 722 000 via kabel og 470 000 via parabolantenne. Det digitale bakkenettet har 253 000 abonnenter. Så er det greit å huske på dette gjelder TV-abonnementer. Og at selv om abonnementer på strømmetjenester og videotjenester som Netflix, HBO, YouTube og iTunes ikke er med er disse tallene er de definitivt med på å forklare den økte etterspørselen etter fiber og større mobile datapakker i mobilabonnementene.

Tallene viser også at norsk politikk har fungert godt. Utbyggingen av infrastruktur skjer i en kombinasjon av av store investeringer gjort av aktørene i markedet, samt en god del offentlige penger som går til å støtte utbygging av bredbånd i områder der det ikke er markedsmessige forutsetninger. I nyhetssaken om "Investerte over 9,4 milliarder i elektroniske kommunikasjonstjenester og nett" skriver Nkom at:

"Mer enn halvparten av investeringene gikk til fastnett, og det vil si stort sett til bygging av fiberlinjer. Bedriftsmarkedet har betydelig vekst i antall abonnement basert på fiber. Ved utgangen av 2018 var det nesten like mange abonnement på fiber som på kobbernettet. Også i privatmarkedet synes fibersatsingen. Ved årsskiftet var det for første gang over 1 million fiberabonnenter i privatmarkedet i Norge. Dette er hele 125 000 flere enn i 2017. Videre utbygging av mobilnettene, hovedsakelig 4G, står for om lag 20 prosent av de totale investeringene i 2018."

Og her er det grunn til å minne om at selv om investeringsnivået allerede er høyt står vi foran en stor bølge med nye investeringer når nye 5G-nettverk skal bygges ut over hele landet, og gi bedre, raskere og mer mobile tjenester til innbyggerne, men sogså vil legge grunnlaget for masse spennende innovasjon og næringsutvikling i privat sektor. 

Endringer i departementsstrukturen

22. januar i år ble regjeringen utvidet til å bli en firepartiregjering, det ble opprettet nye statsrådsposter for digitalisering og samfunnssikkerhet og det ble varslet endringer i departementsstrukturen. Kongen i statsråd sist fredag besluttet hvordan de konkrete endringene som ble varslet i januar blir. Endringene gjelder fra 3. mai.

Ansvaret for å koordinere it-politikken, identifisere sektorovergripende digitaliseringsutfordringer og initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak har også ligget i KMD tidligere men er nå flyttet til digitaliseringsministeren. Dette ansvaret inkluderer også samordning av digitaliseringen i offentlig sektor. I tillegg overtar  digitaliseringsministeren ansvaret for arbeidet med elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet og ansvaret for arbeidet med politikken for næringsrettet bruk av IKT og Digital 21-prosessen fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Digitaliseringsministeren overtar også ansvaret for personvernpolitikk og for datasenterpolitikk. Den delen av pessemeldingen fra Statsministerens kontor som beskriver KMDs og digitaliseringsministerens ansvarsområder slik:

"Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtar ansvaret for arbeidet med elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet. Dette innebærer at Post- og teleseksjonen i Luft-, post- og teleavdelingen, med unntak av postsaker, overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har etatsstyringsansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Den faglige styringen av postsaker i Nkom ivaretas fortsatt av Samferdselsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtar videre ansvaret for arbeidet med politikken for næringsrettet bruk av IKT og Digital 21-prosessen fra Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for å bestyre Altinn samt ressurser til IKT-forskning som tidligere ble bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, overføres også.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for datasenterpolitikken, herunder oppfølging av Strategi for datasentre og faglig styringslinje til Brønnøysundregistrene når det gjelder Altinn inntil det nye direktoratet for digitalisering er etablert.

Statsråd Astrup har ansvaret for IT-politikk, elektronisk kommunikasjon og personvern i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, herunder oppgaver overført fra Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Ansvaret for samordning av regjeringens IT-politikk innebærer å identifisere sektorovergripende utfordringer og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak, herunder utvikling av strategier og handlingsplaner. Ansvaret omfatter også samordning av digitaliseringen i offentlig sektor. Statsråd Astrup har et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Statsråd Astrup har også ansvaret for Kommunal- og moderniseringsdepartementets etatsstyring av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Datatilsynet. Statsråd Astrup har videre etatsstyringsansvaret for Personvernnemnda.

Statsråd Mæland har ansvaret for alle andre ansvarsområder som hører under Kommunal- og moderniseringsdepartementet."

Og her er en lenke til offisielt fra statsrådet 3. mai der alle endringene er omtalt under punkt 4 - Andre saker.

Stortingsmelding om helsenæringen

I forrige uke la regjeringen frem en stortingsmelding om helsenæringen. Den er viktig både fordi den private delen av helse- og omsorgstjenester og -teknologi allerede er en stor og viktig næring, men i enda større grad fordi det dette er et marked i vekst der vi kan skape enda flere verdier. Både økonomiske og i form av høyere livskvalitet.

Både i livsvitenskapene og innenfor informasjonsteknologi, og ikke minst i skjæringspunktene mellom disse to områdene, forskes og utvikles det mye for å få frem nye produkter og tjenester. Når befolkningssammensetningen endres, og vi blir stadig flere eldre, vil vi måtte bruke mer ressurser på helse og omsorgsoppgaver, men vi må også bli mer innovative slik at vi øker kvaliteten på tjenestene, får mer effekt ut av ressursene vi setter inn og individtilpasser behandling og oppfølging av pasienter best mulig. Alt dette forutsetter er tett og godt samarbeid mellom offentlig sektor og helsenæringen.

Meldingens tittel er "Helsenæringen - Sammen om verdiskaping og bedre tjenester".  Før den går løs på selve målene og tiltakene gjør den en liten analyse av hva slags bransjer og virksomheter helsenæringen består av, og hvor stor del av norsk økonomi de utgjør. Bransjene som omtales er apotek og grossister e-helse, produksjon av helserelaterte varer (som omfatter både farmasøytisk industri og medisinsk utstyr) helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester i institusjon (både private og ideelle). Og selv om det innenfor helse- og omsorg i Norge er slik at offentlig sektor er svært dominerende, bidrar de private godt både i omsetning og i betydning. Meldingen slår fast at:

"Tallene fra SSB viser at helsenæringen hadde en verdiskaping på 79,2 mrd. kroner i 2016. Verdiskapingen i helsenæringen utgjør om lag tre pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Veksten i verdiskapingen i helsenæringen, målt i faste priser, har de siste årene vært høyere enn i fastlandsøkonomien samlet sett. I perioden 2008–2016 økte verdiskapingen i helsenæringen med 32 pst. Over samme tid var veksten i Fastlands-Norge på 13 pst. Helsenæringen sysselsatte om lag 100 000 personer i 2016, opp 18 pst. fra 2008."

Stortingsmeldingens utgangspunkt er likevel at helsenæringen kan vokse enda mer. Helsesektoren kan lykkes enda bedre i samspill med en innovativ og kunnskapsintensiv helsenæring. Og en helsenæring som lykkes er viktig ikke bare for helsesektoren i Norge, men den må også ha ambisjoner om å selge varer og tjenester globalt. Da vil den være en viktig del av det næringslivet som skal fylle rommet når olje- og gasseksporten avtar og vi trenger nye eksportsuksesser.

Derfor handler siste del av meldingen om politikken som skal bidra til disse nye norske suksessene. Kapittel 6 handler om hvem de ulike aktørene i helsesektoren er og hvordan de i dag arbeider for å bidra til innovasjon og hvordan de gjennom sin oppgaveløsning og samarbeidsarenaer bidrar til at næringslivet skal ha en plass. Kapittel 7 handler om de generelle næringspolitiske virkemidlene vi har for næringsliv i Norge, inkludert Innovasjon Norges og Forskningsrådets ulike programmer og virkemidler, der mange av dem er godt egnet for å støtte utviklingen av helsenæringen. 

Kapittel 8 går dypere inn i hvordan helse- og omsorgssektoren skal legge til rette for mer næringsutvikling og et bedre partnerskap, gjennom blant annet forskningssamarbeid, innovative offentlige anskaffelser, innovasjonspartnerskap, leverandørutvikling, kliniske studier av legemidler og testing av medisinsk utstyr. Men også mekanismer for spredning av løsninger som er utviklet, men som trenger et større marked, der velferdsteknologiprogrammet er nevnt som et godt eksempel. Norske helsedata er blant de beste i verden. Hvordan vi håndterer forskeres tilgang til disse slik at vi samtidig ivaretar sikkerhet og personvern er også et viktig tema.

I kapittel 9 er temaene tilrettelegging for kommersialisering av forskningsresultater og rammebetingelser for mer gründerskap innenfor helsenæring. Her beskrives forskningsmiljøenes teknologioverføringskontorer (TTO) og deres rolle i å få frem nye produkter og nye bedrifter, og hvordan programmet Forny 2020 i Forskningsrådet bidrar. Erfaringsmessig er det mye helse i selskapene som springer ut av TTOene. I meldingen står det at:

"For den samlede perioden utgjorde helserelaterte lisensavtaler om lag 60 pst. (374 avtaler) av totalt inngåtte lisensavtaler (641 avtaler). Andelen har vært stigende i perioden og i 2017 utgjorde denne 73 pst. (58 inngåtte avtaler var helserelaterte). Kartleggingen viser at halvparten av lisensavtalene er inngått med norske eller norsk-registrerte bedrifter. Et antall av disse kan også omfatte norske datterselskaper i globale konsern. Av 260 bedriftsetableringer gjennom TTOsystemet i perioden, var 64 helserelaterte. Om lag én fjerdedel av disse er avviklet. Av bedrifter som fortsatt er aktive i 2018 (om lag 45) er TTOen inne på eiersiden i 75 pst."

Det forskes mye på helse i Norge. Driftsutgiftene til forskning innenfor medisin og helsefag var i 2017 på omlag 9 milliarder kroner, der 8 milliarder kom fra offentlige kilder. I helseforetakene ble det forsket for 4,3 milliarder kroner og på universitetene for 3,9 milliarder innenfor medisin og helsefag. Så selv om det kommer mye spennende nye bedrifter, produkter og tjenester ut av TTOene, er påstanden i meldingen at det er et potensial for å få til enda mer. Og at de tiltakene som trekkes opp i meldingen, når de blir ytterligere konkretisere og deretter gjennomført, vil legge grunnlaget for en viktig norsk fremtidsnæring.

2000 dager i regjering

I dag er det 2000 dager siden dagens regjering, med Erna som statsminister, tok over fra de rødgrønne. Regjeringen som ble utnevnt i oktober 2013 er riktignok utvidet med to nye partier senere, fått fornyet mandat ved valget i 2017 og det har vært markert mange viktige milepæler underveis. Men selv om vi skal være enda mer opptatt av å se fremover enn å se bakover, er 2000 dager også noe det er vel verdt å feire.

Høyre markerer det at vi har fått styre landet på sin Facebook-side. Her er det en lenke til en video som er laget for anledningen og som oppsummerer noen av de resultatene som er oppnådd i løpet av disse 2000 dagene.

Sektoransvar, helhet og digitalisering

"Digital makt i dette rom" er overskriften på Joacim Lunds interessante refleksjoner i Aftenposten i dag om hvorfor det faktisk kan være en svært god ide å samle mer ansvar og flere virkemidler under en ny digitaliseringsminister.

Et høydepunkt man må kjøpe Aftenpostens papirutgave for å få se, er den fantastiske tegningen av Nikolai Astrup som vanner og pleier en hjerne i en blomsterpotte, som etter alt å dømme må være en form for kunstig intelligens som digitaliseringsministeren har et ansvar for å gi gode vekstvilkår.

Joacim Lund peker i kommentaren på den klassiske organisasjonsutfordringen som ligger i skjæringspunktet mellom på den ene siden behovet for styring og ledelse av store offentlige virksomheter innenfor rammen av  et tydelig sektoransvar, der politikken har behov for å sette mål, tydeliggjøre roller og ansvar og vite hva resultatene ble. Og på annen side behovet for helhet, samordning og felles løsninger på tvers av sektorene, der en del viktige forbedringer bare kan oppnås i et samspill mellom mange ulike virksomheter, ofte på tvers av sektorene.

Sektoransvaret står sterkt i norsk statsforvaltning, og skal gjøre det, fordi det da er lettere å utforme virkemidler, måle resultater. stille kritiske spørsmål og stille noen til ansvar hvis resultatene ikke er som forventet Men mange av dagens utfordringer går på tvers av sektorene og mange av innbyggernes behov lar seg ikke plassere i offentlig sektors organisasjonskart. Noen ganger er det slik at bedre tjenester i en virksomhet krever innsats, for eksempel i form av en ny ikt-investering, i en virksomhet i en annen sektor.

Det samme gjelder på samfunnsnivå der inndelingen i sektorer, forvaltningsnivåer, bransjer, fagområder, og også skillet mellom offentlig og privat, kan være til stor hjelp for oversikten og ansvarsfordelingen, men også kan komme i veien for å finne de mest fremtidsrettede løsningene. Da er det noen gange nødvendig å  Aftenpostens kommentar sier det slik:

"I stortingsmeldingen Digital agenda for Norge var det tre ting som ble spesielt vektlagt: behovet for digitalisering av offentlig sektor, muligheter for økt produktivitet og lønnsomhet i næringslivet og behovet for investeringer i digital infrastruktur. I dag er ansvaret for disse områdene fragmentert og fremdriften tilsvarende langsom. Tanken med å oppnevne Astrup som digitaliseringsminister i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er å samle det. Å ha én person ved bordet i regjeringsmøtene som har ansvaret for sorteringsjobben."

Statssekretær for tredje gang

Større endringer i regjeringens sammensetning er alltid spennende. Og når regjeringen nå ble utvidet til fire partier, etter at Kristelig Folkeparti besluttet å delta, måtte det komme forandringer for flere av oss. For min del lyder beslutningen fra Kongen i Statsråd slik:

"Statssekretær Paul Chaffey gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Monica Mæland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utnevnes på nytt til statssekretær for statsråd Nikolai Eivindssøn Astrup i Kommunal- og moderniseringsdepartementet."

Jeg blogget om endringene som skjedde for nøyaktig et år siden, da Jan Tore Sanner flyttet ut og Monica Mæland flyttet inn i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Da var det store endringer i politisk ledelse med ny statsråd og flere nye statssekretærer. Og litt flere ansvarsområder enn jeg hadde før, blant annet fordi vi ble litt færre politikere enn vi hadde vært.

Denne gangen er det færre endringer i KMDs politiske ledelse samlet sett, og jeg vil også jobbe sammen med både Monica og de andre jeg vært så heldig å være i politisk ledelse sammen med det siste året, men min rolle blir annerledes nå  Jeg får ny sjef, vil være del av en helt ny politisk ledelse, og ha en litt annerledes og mer konsentrert portefølje av ansvarsområder fordi jeg blir digitaliseringsminister Nikolai Astrups statssekretær. Den tredje i politisk ledelse er politisk rådgiver Jenny Clemet von Tetzchner. 

Mens jeg de siste årene har jobbet med mye mer enn digitalisering, blant annet Statsbygg, fylkesmenn, nytt regjeringskvartal, forvaltningspolitikk, statens arbeidsgiverpolitikk og inkluderingsdugnad, vil arbeidet fremover handle om ulike sider av digitalisering. Her har KMD allerede hatt et viktig ansvar for digitalisering av offentlig sektor og for koordinering av IKT-politikken, men nå kommer det også inn nye ansvarsområder og oppgaver fra andre departementer. Disse endringene er beskrevet slik i pressemeldingen fra Statsministerens kontor:

Digitaliseringsministeren overtar styret av IKT-politikken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og får ansvaret for å styre Direktoratet for forvaltning og IKT. Astrup overtar også ansvaret for arbeidet med elektronisk kommunikasjon i Samferdselsdepartementet, herunder ansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. I tillegg overtar han ansvaret for næringsrettet IKT, Digital21, Altinn og ressurser til IKT-forskning fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Dette er viktige endringer som vil gjøre det lettere å se digitalisering i offentlig sektor, bedre rammebetingelser for digitalisering i næringslivet og utbygging av den elektroniske kommunikasjonsinfrastrukturen i sammenheng. De viktigste kompetansemiljøene og virkemiddelorganisasjonene for digitalisering, Difi, AltInn og Nkom vil styres fra samme departement og av samme minister. Det blir lettere å jobbe på tvers av sektorer og få til et enda bedre samarbeid mellom stat og kommune. Nå har Norge allerede et godt utgangspunkt, og er på flere områder blitt et digitalt foregangsland, men disse endringene skaper forutsetninger for å få til mye mer.

Fire partier med ny regjeringsplattform

Det ble en lang ettermiddag og kveld på Gardermoen både for oss som var inne i møtelokalene og måtte vente til alle fire partiene var ferdige med debatter og voteringer, og for pressen som stod på utsiden og ventet i i mange timer.

Utfallet ble heldigvis både historisk og lykkelig. De besluttende organene i både Høyre, FrP, Venstre og KrF sørget for at Norge nå vil få den første flertallsregjeringen bestående av partier til høyre og i sentrum av norsk politikk siden 1985.

Det mest gledelige av alt er enigheten om en felles politisk plattform som er både beskriver et felles verdigrunnlag de fire partiene er enige om, og på en rekke konkrete politiske tiltak, innenfor alle de ulike departementsområdene, som skal gjennomføres i årene som kommer. Flere av punktene er de samme som var med i Jeløya-plattformen som ble lagt frem for et år siden, men på en del områder er det kommet inn forsterkede politiske ambisjoner. Det gjelder i miljø- og klimapolitikken, og i barne- og familiepolitikken, men også på viktige områder Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for, som i forenkling av plan- og byggeprosesser og i arbeidet for å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor.

Her på Høyres nettsider kan man under overskriften "Firepartiregjering for et bærekraftig velferdssamfunn" lese en oppsummering av noen av de viktigste punktene og en lenke til hele Granavolden-plattformen. Og under overskriften "God Høyre-politikk i Granavolden-plattformen" er det beskrevet hvordan god og gjenkjennelig Høyres politikk er med i plattformen i saker som skole, samferdsel, helse, videreutdanning, velferdsinnovasjon, klima og arbeidsplasser.