Stortingsmelding om den digitale grunnmuren

Siste fredag før påske la regjeringen frem en stortingsmelding om "data som ressurs", som jeg blogget om her.  Den første stortingsmeldingen av sitt slag i Norge. Og stortingsmeldingene om digitalisering kommer tett for tiden, for i dag, første fredag etter påske, presenterte regjeringen en melding om "Vår felles digitale grunnmur".

Tematisk ligger disse to meldingen på sett og vis i hver sin ende av digitaliseringsområdet. Mens meldingen om data handler om dataene vi trenger for å mate de digitale systemene, og få tjenester og kunnskap ut av dem, handler meldingen om den digitale grunnmuren om den fysiske infrastrukturen som trengs for at systemene skal virke, dataene komme dit de skal og tjenestene nå ut til de som skal bruke dem. 

Den handler om bobilnett og bredbåndsnett naturligvis, men også om internettet mer generelt, det vi bruker de fysiske nettverkene til og sensorene og innretningene som er koblet til nettet. Meldingen er opptatt av den elektroniske kommunikasjonsbransjen som bransje, og betydningen den har for norsk økonomi, men vi er enda mer opptatt av hvilke enorme verdier og muligheter denne infrastrukturen bidrar med for andre, i alle sektorer og næringer, og både i offentlig og privat sektor.

Det er ikke første gang det legges frem en stortingsmelding om mobil- eller bredbånd, og sist det skjedde var det en viktig del av stortingsmeldingen om Digital Agenda i 2016, men denne meldingen er langt mer omfattende og langt bredere tematisk enn noe som har vært lagt frem av noen regjering før. Regjeringens Granavolden-plattform lovet en melding om sikkerhet og robusthet i ekomnettene i en tid der stadig mer samfunnskritisk aktivitet foregår i disse nettene. Dette har en sentral plass i meldingen, men den handler om mye annet viktig også.

Her er det mye mål for høyhastighetsbredbånd til husstander og virksomheter og en beskrivelse av hvordan dataoverføringskapasiteten raskt øker ytterligere, det noen omtaler som "gigabitsamfunnet".  Det er en beskrivelse av hvordan 5G raskt vil spille en viktigere rolle i nettinfrastrukturen vår, og samspille med fibrer når det gjelder å sørge for enda flere og bedre digitale tjenester på ulike områder. 5G vil ha en særlig viktig rolle i industrien og annet næringsliv. Ikke bare det vi vanligvis tenker på som høyteknologisk næringsliv, men i havbruk, landbruk, prosessindustri, fornybar energi, byggenæring og transportsektor skjer det store innovasjoner der 5G-teknologi er helt sentralt for å få det til. Samtidig vil 5G bidra til at det blir mulig å få høyhastighets-bredbånds til husstandene og bedriftene enda raskere.

Jeg har allerede nevnt at sikkerhet og sårbarhet har en sentral plass i meldingen. Det må det ha når nettene spiller en stadig viktigere rolle i samfunnskritiske tjenester og transporterer stadig mer samfunnskritisk informasjon. Meldingen drøfter derfor både hvordan gjør infrastrukturen mer robust for å forebygge utfall og angrep, men også hvordan vi organiserer oss for å hindre at slike hendelser, enten det skyldes vær og vind, ulykker eller ondsinnede angrep, gjør stor skade. Meldingen drøfter også hvordan ekomsektoren kan bidra til å redusere belastninger på klima og miljø ved å hjelpe oss gjøre ting på smarte og mer effektive måter, med mindre ressursbruk og transport, men også sørge for at denne sektoren selv reduserer sitt miljø- og ressursmessige avtrykk.

Også priser og forbrukerinteresser må nevnes. Vi har noen av verdens beste mobil- og bredbåndsdekning i Norge. og en svært god dekning som vil bli enda bedre. Vi har en god modell som sikrer dette der det er private investeringer, som kommer som et resultat av etterspørsel i markedet, som sørger for hoveddelen av infrastrukturen, men der det finnes offentlige tilskudd til å bygge bredbånd der markedet ikke alene er tilstrekkelig. Men mens infrastrukturen er i verdensklasse, er prisene en god del høyere enn i våre naboland. Noe av dette skyldes geografiske ulemper, spredt befolkning, høyt kostnadsnivå og høye krav til sikkerhet, men ikke alt. Derfor er det viktig å arbeide for at en effektiv og virksom konkurranse mellom flere aktører. Vi har gått fra to til tre mobiloperatører i Norge og vi har mange steder fått en mer virksom konkurranse i bredbåndsmarkedet mellom flere aktører. Den utviklingen må fortsette.