Lang musikk til lange feriedager (63)

Det er på tide å kaste seg over temaet lang musikk til lange feriedager igjen, den faste sommerserien her på bloggen der det bare kommer nye bidrag når jeg har mulighet til å nyte lange dager på en badestrand. Med nedlastet eller streamet digital musikk. Men her er det ikke snakk om spillelister, eller om litt her og litt der,  men om større samleutgivelser med samme artist/band. Gjerne av typen som i den fysiske verden av LPer og CDer kalles "box sets".

Og kongen av slike gjennomarbeidede box sets, med tematisk sammenheng og der man ikke føler at man får enda en samling som er nesten identisk med en tidligere en, er selvsagt Bob Dylan. Blant annet serien "The Bootleg Series" som gjennom utgivelser i flere år har samlet uutgitte sanger, utgitte sanger i andre versjoner eller live-innspillinger, og noen ganger alt dette på en gang. Ofte med en bestemt tidsperiode som tema, og noen ganger har disse bootleg series-utgivelsene vært bedre enn studioalbumene, spesielt i Dylans litt svakere perioder.

Slik mener jeg det er med "Trouble No More 1979–1981 - The Bootleg Series nr 13", med 102 sanger, som kom ut i 2017. Denne begynte jeg å høre på slutten av sommeren i fjor, men jeg fant ut at jeg kjente perioden for dårlig og trengte litt mer tid på å gjøre et dypdykk i en Dylan-epoke som var annerledes, og som det er lett å hoppe over, men som det ikke er bortkastet tid å grave seg litt ned i. 

Dette er en veldig spesiell del av Dylans karriere, og sannsynligvis et enda større sjokk for fansen enn da han gikk elektrisk i 1965 og ble pepet ut av folk-fansen. På slutten av 1978 kunngjorde Bob Dylan brått av han var blitt kristen. Ikke bare litt og på den private måten, men en evangelisk kristen som la om til gospelmusikk med ganske dramatiske tekster om svovel, synd og fortapelse, og en periode ville han bare fremførte disse nye sangene, og ingen gamle klassikere. De tre albumene som kom i denne perioden "Slow Train Coming", "Saved" og "Shot of Love" er relativt svake. Det er flatt og polert, og nokså kjedelig framført, langt fra den energiske og skranglete Bob Dylan han kan være. Og derfor album man ikke lett leter frem igjen fordi det er så mye annet både før og etter denne perioden som er så mye bedre.

Men nettopp derfor er "Trouble No More 1979-81" ganske interessant. Den viser at mange av disse sangene kan fremføres med mye mer energi enn på studioalbumene, og ikke alle er så svake som sitt rykte, og viser at det også var andre ting Dylan skrev i denne perioden som fortjener å bli hørt på. Samlingen består i all hovedsak av konsertopptak fra de tre årene, der Dylan har med seg et meget bra band, men også demoer og øvingssesjoner og et flere uutgitte sanger. Og fordi mange av sangene er med flere ganger, fra ulike konserter, viser denne samlingen hvor forskjellig det var mulig å fremføre sangene, noe som også er interessant.

I CD-versjonen av denne samlingen er de 102 sangene fordelt på 8 CDer. En morsom vri er at seks av CDene innledes med sangen "Slow Train" i helt ulike versjoner, slik at man virkelig får demonstrert hvor forskjellig samme sang kan bli. De to første CDene konsentrer seg om liveversjoner av de kristne sangene Dylan skrev i denne perioden, som "Gotta Serve Somebody", Man Gave Name to All the Animals", "Every Grain of Sand" og "The Groom is Still Waiting at the Altar". Og "Ain't Gotta Go to Hell for Anybody" er et eksempel på en tidligere uutgitt sang man finner her.

CD3 og 4 består av rariteter og uutgitte ting som lydsjekker, øvelser og versjoner av studioinnspillinger som ikke kom på albumene. Flere av de uutgitte sangene er i samme kristne stil som de som kom på albumene. Jeg er usikker på om noen av disse er åpenbart bedre, men det er interessant å høre igjennom. 

Så er resten av denne samlingen fra to live-konserter. CD5 og 6 er fra en konsert i Toronto i 1980 og CD7 og 8 fra en konsert i London i 1981. Mange av sangene er de samme som på første del av samlingen, i litt andre versjoner, men konserten i London er annerledes og viser at i 1981 hadde Bob Dylan begynt å ta frem sin gamle sangkatalog igjen. Så her er det fortsatt "Slow Train", "Gotta Serve Somebody" og "I Believe in You". men her er også "Maggies Farm", "Like a Rolling Stone", "Forever Young", "Just Like a Woman", "Knockin' on Heavens Door" og "It's All Over Now, Baby Blue". En spennende dokumentasjon av hvordan denne spesielle epoken i Dylans lange musikalske liv var i ferd med å ta slutt og gå over i enda en ny fase.