onsdag 15. september 2021

Stortingsvalget 2020 - hvem og hva vant?

Ved alle valg i Norge, både stortingsvalg og lokalvalg, som gjerne også har et sterkt rikspolitisk preg, foregår det en kamp om historiefortellingen. Det er viktig å være blant vinnerne, og forklare hvorfor man er blant vinnerne også når det ikke er helt opplagt at man faktisk vant. 

Men minst like viktig er det kunne forklare hvorfor man vant og hvorfor noen andre tapte. Om det var et "klimavalg", en markant "venstredreining" eller kanskje en seier for "dieselpopulismen"? Eller ikke så mye noen av delene, men mest misnøye med noe regjeringen har gjort? Eller kanskje litt av alt? 

Svaret er ikke alltid helt opplagt fordi det kan være flere, og til dels motstridende trender samtidig. Hvis innvandring får mye oppmerksomhet i valgkampen kan det være en fordel for partier som er for mer innvandring og for mindre innvandring, samtidig. Når bymiljø og bilisme er tema kan både miljøpartier, dieselpopulister og bompengemotstandere vinne på det, samtidig. Og så er svaret på hvem som har vunnet og tapt også litt avhengig av hva man sammenligner et partis oppslutning med. Forrige Stortingsvalg? Forrige kommunevalg for to år siden? Eller kanskje meningsmålingene rett før sommerferien? Alt dette kan være både riktig og relevant for fortellingen.

Hvem var det så som vant? For å ta dette med "klimavalg" først, der det også har vært mye omtale i media av at dette valget ikke innebar noen klar framgang for de mest markante miljøpartiene Venstre, SV, og i særdeleshet MDG. Nå gikk for så vidt all disse tre litt frem sammenlignet med forrige stortingsvalg, men resultatene var ikke spesielt gode sammenlignet med forventningene. Venstre er nok temmelig fornøyd med å være greit over sperregrensen etter en periode i regjering og dessuten en krevende intern partilederdebatt og helt elendige målinger i lang tid. MDG er motsatt mest misfornøyd etter en periode med stor oppmerksomhet om klima og fryktelig gode målinger, men et valgresultat som er langt unna det de regnet med.

I grafen over er det også tatt inn en sammenligning med lokalvalget i 2019, som for mange velgere ble et bompenge- og miljøvalg. MDG har gått tilbake 3,6 prosent nasjonalt sammenlignet med valget for to år siden, og mye mer i Oslo. Så i den grad et klimavalg betyr at MDG går frem har dette årets stortingsvalg ikke vært et klimavalg. Men dette en stor forenkling. Folk kan utmerket godt være veldig opptatt av klima og stemme Venstre, SV eller Høyre. Heldigvis.

Har det så vært en "venstredreining" ved valget? Det har i hvert fall ikke vært noen høyredreining sammenlignet med 2017. Høyre og FrP taper mest. til sammen omkring 8,3 prosentpoeng. Men det er samtidig heller ikke slik at det vi pleide å omtale som venstresiden i norsk politikk, AP og SV, gjør det så veldig bra nå sammenlignet med valget de tapte i 2017. Summen av en liten nedgang for AP og en liten oppgang for SV er et samlet pluss på 0,5 prosentpoeng. De går noe mer frem sammenlignet med lokalvalget i 2019. Men sammenlignet med 2019 går FrP mest frem, med 3 prosentpoeng. (En del av disse stemmene har nok kommet fra anti-bompengepartiene som preget valget i mange kommuner for to år siden).

Venstredreiningen ved valget i 2021 handler derfor ikke om AP og SV, men om at Senterpartiet og Rødt øker med henholdsvis 3,2 og 2,3 prosentpoeng. Den mandatmessige effekten er enda sterkere fordi Rødt går fra å være under til å komme over sperregrensen samtidig som KrF faller litt under. Når SV samtidig går litt mer frem enn AP går tilbake tenker jeg det er korrekt å beskrive summen av alt dette som en venstredreining, selv om både SP og SV nok hadde regnet med enda bedre resultater enn de fikk.

Hva så med "distriktsopprøret", dieselpopulismen og ønske om storstilt reversering av den avgående regjeringens reformer? Her er det litt tidlig å konkludere med hva som egentlig vant, tror jeg. At motstand mot en eller flere endringer som har skjedd de siste årene har påvirket valgresultatet er det neppe noen tvil om. Men er det virkelig slik at det er et sterkt ønske om å bruke masse krefter og penger på å omgjøre vedtatt gjort i det forrige Stortinget? Svaret på det kan ikke leses ut av valgresultatet, men vil komme som et resultat av forhandlinger mellom de partiene som har gitt uttrykk for at de vil ha en annen regjering. Og de kan komme til å mene ganske ulike ting om disse reverseringsprosessene skal settes i gang i det hele tatt.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar