Spillkonsollenes opp- og nedturer

 Apropos spill og spillkonsoller, som var tema i forrige innlegg. Her er en fin graf som viser opp- og nedturene til den lengstlevende aktøren i markedet, Nintendo. De var der før både Sony og Microsoft, og har opplevd både PCens og mobiltelefonens stadig sterkere posisjon som spillplattformer, men har med Nintendo Switch fått en sterkere markedsposisjon enn på lenge. Hva er det som har skjedd?

Det er temaet i artikkelen "Switch to Success", som grafikken over er hentet fra, en beskrivelse av 20 års kamp om markedsandeler i både det bærbare og det stasjonære spillkonsollmarkedet. Nintendo har gjerne hatt en kombinasjon at begge deler, Nintendo 64 og Gameboy fra omkring 1990, Gamcube og Gameboy Advance fra omkring 2000, kombinasjonen av de ekstremt vellykkede Nintendo Wii og Nintendo DS fra omkring 2005 og de langt mindre suksessfulle Nintendo Wii U og 3DS fra 2012. Mens 3DS ble en ganske stor suksess med 75 millioner solgte enheter var Wii U en stor skuffelse som ble utkonkurrert av Playstation 4 og Xbox One.

Det kunne sikkert vært mulig å satse ensidig på en håndholdt spillkonsoll i neste generasjon, men der er mobiltelefonene i ferd med å etablere seg som den største plattformen. Hva skal man gjøre da? Nintendo valget, på samme måte som med den innovative Nintendo Wii i sin tid, å redefinere hva en spillkonsoll er,. Blant annet ved å bruke sin nye konsoll som komponent i fysiske byggverk og innretninger. Eller ved å ha en fysisk bilbane i stua hjemme sammen med den digitale bilbanen på skjermen. 

Nintendo Switch har derfor ikke bare handlet om å gjøre mer av det samme (raskere prosessor, bedre grafikk), men å utfordre sjangergrensene med innovasjon og oppfinnsomhet, og har hatt stor suksess med det. 68 millioner enheter er levert så langt. Det er høyt på listen over de mest solgte gjennom tidene, men ikke helt øverst. 

Aller øverst troner legendariske Playstation 2 sammen med  den håndholdte Nintendo DS med omkring 155 millioner enheter hver. Over 100 millioner solgte enheter globalt har også Game Boy/Game Boy Color, Playstation 4 (som fortsatt er i salg), Playstation 1 og Nintendo Wii. 

Hyrule Warriors - Age of Calamity

Det er snart fire år siden jeg skrevet om et Zelda-spill her på bloggen. Da hadde jeg spilt det nye spillet "The Legend of Zelda: Breath Of The Wild" i noen få timer, og lurte på om det er det beste spillet som noen gang er laget, i hvert fall for en spillkonsoll. Jeg spilte videre i veldig mange timer etter på og er fortsatt helt sikker sikker på at svaret er ja.

Zelda-spillene er gigantiske spillunivers der det er litt slåssing, men først og fremst oppgaveløsing, strategi og eventyr.  Timevis med moro. Og håpet alle fans har er at det snart kommer et nytt stort spill, gjerne en direkte oppfølger, som er like spennende, innholdsrikt og morsomt å spille. Noen spill blir man lei av etter en stund. Med Zelda er det slik at jo mer gigantisk og tidkrevende å komme igjennom, jo bedre.

Det nye Zelda-spillet "Hyrule Warriors - Age of Calamity" er ikke denne oppfølgeren vi venger på. Det er et helt annen type spill, et kampspill av typen som gjerne kalles "hack and slash" på engelsk, der hovedpersonene skal kjempe seg gjennom bane etter bane med slemminger og monstre. Det er lite fortelling og få oppgaver som skal løses, men litt valgfrihet når det gjelder våpen og spillbare karakterer. Og spillet har langt mer avanserte angreps-komboer som må mestres for å overvinne montrene og komme videre i spillet enn vi finner i vanlige Zelda-spill.

Det kom også et "Hyryle Warriors" tilbake i 2014, som jeg blogget om her, Da handlet det bølge etter bølge med slemminger og monstre som skulle nedkjempes. Dette spillet er både bedre og mer sjarmerende, ikke minst fordi geografien og karakterene er de samme som i "Breath of the Wild", så selv om spilltypen er helt ulik er det mye fint å kjenne seg igjen i. Du kan velge om du vil spille som Link, som Impa, eller som noen av de andre lederne i de ulike regionene i Hyrule. Og du kan faktisk også være Zelda i dette spillet. Dessuten er det en tospiller-mulighet der to spillere samarbeider om å vinne kampene. Da blir det enda vanskeligere å holde oversikt på skjermen, men veldig gøy.. 

Historien i spillet er for øvrig lagt 100 år, eller der omkring, før "Breath of the Wild". Vi vet jo at kampen vi deltar i neppe kan ha gått særlig bra med tanke om hvordan de onde kreftene hadde tatt helt over 100 år senere, men det forhindrer jo ikke oss spillere i å gjøre det vi kan for å nedkjempe slemmingene. Her er for øvrig en bra anmeldelse av spillet på Gamer.no som har gitt et 8 av 10 i karakter. Jeg er bare så vidt kommet i gang, men jeg synes det høres veldig riktig ut.

Korona dominerte nyhetene i 2020

2020 har vært totalt dominert av koronaviruset. Det har preget hverdagen vår. Og i nyhetene har det vært den store og dominerende saken som har fortrengt mye annet som i mer normale tider ville fått større oppmerksomhet.

Men er koronaviruset den største nyhetssaken noen gang? Ja, nesten. Det er bare de to verdenskrigene som har vært like dominerende, i hvert fall i et par av de større nyhetsmediene globalt som har lang nok historie til å kunne gjøre en slik sammenligning.

The Economist har gjort en slik analyse der de har sett på alle artikler i sine egne arkiver, som går tilbake til 1843, og på arkivene til New York Times, som går tilbake til 1851. At korona og covid-19 har satt sitt preg på nyhetsbildet i 2020 er det ikke mye tvil om. Nesten halvparten av alle artikler i året under ett har nevnt disse ordene i en eller annen sammenheng:

"In both publications, just under half of articles this year (including January and February, when the disease was mostly limited to China) have included “covid-19” or “coronavirus”. In late March, four-fifths of our own stories used one of those words."

Hvordan er dette sammenlignet med økonomiske kriser, verdenskriger, spanskesyke, kommunisme, dot-com eller klimaendinger? Det er ikke særlig mye de siste 170 årene som kan måle seg. The Economist skriver:

"Only two events in modern history have come close to these fractions: the world wars. The share of Economist stories referring to “war” reached 53% in 1915 and 54% in 1941. For the New York Times, it peaked at 39% in 1918 and 37% in 1942. This gap may be explained by America’s distance from the battlefronts, which reduced the effect of the fighting on daily life. If newspapers around the world hewed closer to 35% than 55% in their reporting of the wars, then covid-19 has probably set a new record."

Så må det nevnes at medieomtale ikke alltid trenger å være den riktigste indikatoren på hvor viktig noe er. Det kan noen ganger være slik at det kortsiktige fortrenger det langsiktige. Men når det gjelder korona er det neppe noen tvil om at den har dominert verden, både privatliv, arbeidsliv og samfunn, og derfor også medienes fortellinger om hva som skjedde i 2020. I løpet av neste år blir det forhåpentligvis annerledes igjen.

Quarantunes (43) Robbie Williams: Can't Stop Christmas

Denne sangen og videoen kvalifiserer både for å være med i denne bloggens avdeling for julesanger, men i enda større grad for deltagelse i spalten for musikk som passer til koronakrisen. Kreativiteten har vært stor når det gjelder å gi gamle låter ny mening, og å skrive nye låter tilpasset de spesielle tidene vi er i, og her er Robbie Williams bidrag til det siste. 

Det kan vel diskuteres om selve sangen er noe stort bidrag til julesangboken, men summen av sang og musikkvideo er i hvert fall en svært dagsaktuell kommentar til julefeiring i pandemitider, med statsminister og statsråder som holder pressekonferanse. Noe som forhåpentligvis gjør den nokså lite tidsriktig når vi feirer jul i årene som kommer. Og budskapet er: "You Can't Stop Christmas":

Bortgjemte musikalske perler (120): Aurora: Life on Mars

Mange coverlåter blir litt kjedelige fordi de er nesten identiske med originalene. Mer spennende er det når artister gjør sangene til sine egne. Og noen artister er så særegne at det høres ut som spiller egne sanger også når de spiller coverlåter. Slik Johnny Cash gjorde med en rekke sanger på American recordings og slik det er med Bob Dylan og Lana Del Ray når de covrer andres sanger. 

Men også norske Aurora har et uttrykk som er helt særegent, og som gjør at hun prøve seg på noen av musikkhistoriens mest ikoniske sanger, og få det til å høres ut som de er skrevet for henne. Som i dette videoklippet fra Howard Sterns radiostudio der him gjør en veldig fin versjon av David Bowies "Life on Mars":

Pepperkakeindeksen og annen julestatistikk

Har du noen gang lurt på hvor du kan finne god statistikk over viktige ting som gjelder jul? For eksempel hvor mange juletrær vi importerer eller eksporterer, hvor mye klementiner og nøtter vi spiser, hvor mange som går i julegudstjeneste eller om det er blitt dyrere å bake pepperkaker enn før?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har naturligvis svar på alt dette. Og ikke bare det: De har også laget en egen faktaside om jul der de mest relevante statistikkene er samlet. Der finner man svar på mye interessant.

For å ta det siste først. Pepperkakeindeksen viser at ingrediensene har hatt en litt ulik prisutvikling de siste ti årene. Mens smøret har blitt 50 prosent dyrere har mel bare blitt ti prosent dyrere. Og en vektet kurv, "pepperkakeindeksen", viser en prisoppgang på omkring 20 prosent på 10 år. Slett ikke så galt.

Vi importerte 208 000 juletrær i 2019, det aller meste fra Danmark. Dette er 20 prosent lavere enn for ti år siden og omtrent halvparten så mange som rett etter årtusenskiftet. Det eksporteres veldig få juletrær fra Norge, litt under 4000 i 2019. Slik har det nesten alltid vært, med unntak av for et par år etter 2008 der grafen forteller om en veldig vekst og påfølgende nedgang igjen, Kanskje noen prøvde å lage eksportnæring av norske juletrær med ga opp.

En annen graf kan fortelle at det ble importert 30 059 tonn klementiner og mandariner til Norge i 2019, 11 prosent flere enn for ti år siden. Klementinene dominerer stort, og bare 5,6 prosent er mandariner. Importen og nøtter har derimot gått jevnt nedover i mange år. I 1990 ble det importert nesten 706 000 tonn hasselnøtter med skall og nesten 370 000 tonn valnøtter med skall. I 2019 var dette gått ned til 117 000 tonn hasselnøtter og 136 000 tonn valnøtter.

Etter jul kommer nyttår. Og også her finnes det statistikk. Der kan vi lese at pengebruken på fyrverkeri har magedoblet seg de siste tiårene. I 1990 ble det brukt 15 milliarder kroner på importert fyrverkeri, mens i 2019 ble det brukt 62 milliarder kroner.

Graf-toppen 2020

Faste lesere av denne bloggen vil vite at gode grafiske fremstillinger står høyt i kurs. Gode artikler kan også være utmerket, men ingenting er som å illustrere et poeng eller beskrive en trend, eller en brått skifte, - statistikk rett og slett - med en pedagogisk graf.

Så kan man jo prøve å gjette hvilke grafer som har vært mest etterspurt i 2020. Det er ikke særlig vanskelig. I et år der det meste har handlet om korona handler også de mest leste grafene om korona. Både smitte og spredning, men også om andre måter pandemien her påvirket oss; transport, turisme, skatteinntekter fritidsaktiviteter, forbruksvaner og hva vi bruker tiden på.

The Economist, noen av de fremste grafprodusentene i verden, har naturligvis laget en graf som illusterer dette. 20 av de 24 mest leste grafene med tilhørende artikler  i 2020 handlet på en eller annen måte om korona. For eksempel om effekten på brødbaking, om barneproduksjonen øker, om flyselskapenes situasjon. om en overhyppighet av dødsfall kan tyde på en underrapportering av covid-19 og om hvor smittespredningen øker mest.

20 år på Fornebu

Huset vårt i 2001

I disse dager er det 20 år siden familien flyttet fra Nedre Stabekk til Fornebu. Det vil si; dengang var det slik at flyplassen og flyplassområdet med hangarer og verksteder var Fornebu, mens bebyggelsen bortenfor flyplassen; ved Rolfstangen, Halden, Langodden og det opprinnelige Snarøya (ja, det var en gang en øy), ble alt sammen kalt Snarøya.

Da vi flyttet hit i desember 2000, en høst som var like klissvåt og mørk som årets, var et to år siden flyplassen var stengt. Og området mellom inngangen til Fornebu ved Lagåsen og Øksenøya og dit vi flyttet, på andre siden av flyplassen, var helt tomt. Ikke noe Telenor, Aker, Equinor, Aker, Fornebu Senter, Scandic, Hundsund skole, svømmehall, Storøya skole eller Nansenpark.

Statoils bensinstasjon på Fornebu

Ny Snarøyvei kom først flere år senere. Vi kjørte den gamle som gikk langs fjorden, der det i dag bare er gang- og sykkelvei.  På bildet til venstre er Cathrine, som fylte 4 år samtidig som vi flyttet, sammen med en venninne fra barnehagen. Vi har kjøpt is på Statoil, som må ha vært en av landets travleste bensinstasjoner da det var flyplass, men etterpå var det ganske stille.  Og bak Statoil-skiltet gikk Snarøyveien, med en fantastisk fjordutsikt.

Det var heller ingen nye boliger. De første kom først et par år etter, i Rolfsbukta, den første nye boligbegyggelsen på Fornebu. Men gradvis har det tomme området blitt til en nytt, stort lokalsamfunn. Eller kanskje flere lokalsamfunn som til sammen utgjør det nye Fornebu. og når vi nå ikke bor rett utenfor grensen til et tomt flyplassområde, men i 3-4 minutters gangavstand til Fornebu Senter og It-Fornebu, og enda nærmere det som blir den nye Fornebu stasjon, endestasjonen på en ny t-bane som åpner i 2027, er det for lengt blitt slik at vi bor på Fornebu. 

Små må jeg også innrømme at jeg bruker Fornebu og Snarøya litt om hverandre fortsatt om stedet vi bor. Snarøya barneskole og Snarøya idrettsforening er rett ved siden av. Postadressen er Snarøya fortsatt, den følger den gamle grensen, men for alt annet er alt av butikker og offentlige og private tjenestilbud er det slik at vi er blitt en del av det nye Fornebu-samfunnet. Så må innrømme at jeg bruker Fornebu og Snarøya litt om hverandre fortsatt, 

Det har vært litt byggearbeider i nærheten også de siste 20 årene. Det blir jo det når man kommer tidlig til et område som skal ha flere tusen nye boliger og arbeidsplasser. Snarøyveien ble lagt om rett utenfor utkjørselen, Rofsbukta og It-Fornebu ble bygget ut. Og Hundsund skole, svømmehall og idrettsanlegg. Da Equinor fikk sitt nye distriktskontor på Østlandet (utvilsomt Norges største distriktskontor), kjørte det lange stålbjelker forbi huset annenhvert minutt i sikkert et år. 

Og nå er vi snart i gang med en lang utbygging av selve sentrumsområdet på Fornebu, der t-banestasjon og verksted gjør at det skal graves en byggegrop like stor som seks fotballbaner rett over veien her. Området der Fornebu stasjon kommer er et stort område, der det blant annet var to store hangarer, som nå skal rives og erstattes av ny bebyggelse. Sikkert både boliger og næring. Vi har flyttet fra et sted der det nesten ikke var noen ting for 20 år siden, til en by, uten å flytte. Det har vært helt strålende, og fortsettelsen blir sikkert minst like bra.

Hvor mange var det her etter at flyplassen stengte? Og hvor mange er kommet til på denne halvøyen bortenfor Teleplan-lokket? Det må jeg komme tilbake til når jeg får studert SSBs befolkningstall på grunnkretsnivå.

The Pogues: Fairytale of New York

Mye kan sies om denne sangen og artistene som fremfører den. Det har jeg nok også gjort her på bloggen tidligere, men denne gangen skal jeg nøye meg med å trekke frem et YouTube-klipp av en opptreden på BBCs "Top of the Pops" i desember 1987, året den kom ut og første gang den ble fremført offentlige. 

Jeg ser den nylig er lastet opp av The Pogues-kontoen og tror det er fordi denne versjonen ikke har vært der før, eller i hvert fall ikke i en utgave med så høy kvalitet på lyd og bilde. Og når jeg mener at dette er tidenes beste julesang er det en fin unnskyldning for å ha den med på bloggen enda en gang.

Bono & The Edge: Baby Please Come Home

Over hele den delen av verden der det feires jul er TV-kanalene fulle av prateprogrammer og førjulskonserter der kjente og kjære artister dukker opp. Det er tiden for gjensyn og gjentagelser. Og bor man i Irland risiker man derfor at for eksempel Bono og The Edge fra U2 dukker opp på skjermen når det skal spilles og synges populære juleklassikere. Her på den irske statskringkasteren RTE for noen dager siden:

Og hva med sangen? "Baby Please Come Home" er en av disse juleklassikerne som Phil Spector, mannen med "the wall of sound" produserte og som kom ut på samlejuleplaten "A Christmas Gift to You From Phil Spector" i 1963 Denne sangen ble den gang fremført av Darlene Love, som var helt i begynnelsen av en svært innholdsrik karriere som sanger og skuespiller. Noen vil sannsynligvis huske henne fra "Lethal Weapon"-filmene, der hun hadde en fremtredende rolle i alle de fire første filmene som Trish Murtaugh, politimannen Roger Murtaughs kone.

Kunsten å komme ut av en krise

At de negative økonomiske effektene av koronapandemien kan vare mye lenger enn de helsemessige er det liten tvil om. Det kan ta tid før etterspørselen  tar seg opp igjen og alt er som før. 

Dessuten er det ikke sikkert alt skal bli som før. Noen vil oppleve at tiden etter pandemien gir nye muligheter til å vokse seg enda større, mens andre bedrifter og bransjer har opplevd at pandemien har forsterket en nedgang som ville kommet uansett. Da betyr det noen hvor lett det er å bygge jobb og hva slags muligheter det er for å få påfyll av ny kompetanse.

Det er heller ikke slik at alle land er like når det gjelder evnen til å komme tilbake etter en krise. Det er tema i The Economists artikkel "Which economies are most vulnerable to covid-19’s long-term effects?" som omtaler en analyse gjort av selskapet Oxford Economics, og skriver:

"New research suggests that, for many countries, the economic effects of the pandemic will also last longer than expected. Modelling by Oxford Economics, a consultancy, sheds new light on the lasting effects of covid-19. Their research forecasts which countries are most susceptible to long-term economic scarring, and which could be first to bounce back. The researchers drew on evidence from past crises, including Ebola and SARS, and the global financial crash of 2007-09, to create 31 measures of economic vulnerability, covering areas such as an economy’s structure, GDP growth and consumer confidence."

Et viktig funn her at at avanserte økonomier kommer seg raskere enn utviklingsland. Men det er forskjeller innen begge gruppene. Kina og Brasil klarer seg bedre enn India og Filippinene, i følge rapporten. Og Frankrike, Spania og UK vil bruke lengre tid på komme tilbake enn Australia, Tyskland, USA og Sverige.

Hva så med Norge? The Economist har gjort et utvalg av land der Norge ikke er med, men på Oxford Econoomics nettsider kan man lese at rapporten dekker 162 land og økonomier i verden, inkludert Norge. Her kan man også bestille rapporten. Og Norge er også nevnt i omtalen av rapporten, blant de landene som utmerker seg i positiv retning:

"Our detailed scorecard, based on 31 metrics, reveals that long-Covid scars will vary widely across economies in a way that’s masked by EM-AE or regional splits. Philippines, Peru, Colombia, and Spain appear most vulnerable, with four of the 10 most vulnerable being AEs. Australia, Japan, Norway, Germany, and Switzerland appear best placed to limit long-term scarring."

Det er interessante analyser. Hvor godt det treffer vil vi snart finne ut.

Underrapportering av covid-19

At det har vært flere personer smittet av covid-19 enn det de offisielle statistikkene viser er det liten tvil om. Det skyldes flere ting, og ikke først og fremst bevist feilaktig rapportering. Dels har det vært lite testing i mange land, spesielt i starten av pandemien. Dessuten er mange blitt smittet uten å være klar over det selv, fordi de ikke har hatt symptomer, og derfor ikke har blitt testet.

Men er det noen måte å anslå hvor mye høyere det reelle antall smittede er sammenlignet med det som er innrapportert? The Economist skriver om dette i artikkelen "Almost one in five Americans may have been infected with covid-19". Der har de sett på USAs offisielle smittetall og laget en metode for å regne seg frem til hvor mange flere det er sannsynlig at har vært smittet.. De skriver:

"For a more realistic estimate of cases, The Economist took a novel approach. We obtained estimates of covid-19’s infection-fatality rate (the likelihood that infection will lead to death) by age and gender from a paper recently published in Nature, which combines death tallies and seroprevalence data (the proportion of blood samples with antibodies) from 22 studies. We then combined these with the total number of covid-19 deaths by age and sex per week in America, provided by the Centres for Disease Control and Prevention (CDC)."

Fordi statistikk alltid er litt forsinket, og i dette tilfellet er har statistikken over antall smittede et etterslep på noen uker, er det lagt til et beregnet ytterligere antall smittede de siste seks ukene. Mens de offisielle tallene viser at USA har passert 17 millioner smittede, litt over 5 prosent av befolkningen, viser The Economists beregninger at mer enn fire ganger så mange har vært smittet, eller 20 prosent av befolkningen i USA. De skriver:

"Our analysis suggests that between 18% and 24% of Americans have been infected so far, or between 60m and 82m people (see chart). This means that over the course of the pandemic, less than a quarter of infections have been recorded. This proportion has improved from just one in 12 cases being detected in March, to more than one in three now, consistent with the huge increase in testing. The overall number of infections is also consistent with national estimates of seroprevalence conducted this summer. Another study in the Lancet by researchers at Stanford University put America’s past infection rate at 9.3% in July. Since then, covid-19 deaths in the country have roughly doubled."

Det testes langt mer i USA enn før og mer enn mange andre steder i verden der det er grunn til å tro at avviket kan være enda større mellom offisielle og reelle smittetall.

Eksempler på innovasjon med geodata

Geodata, for eksempel geografisk informasjon om hvor du er, hvor du skal, eller for noe annet befinner seg, er helt avgjørende data for at en rekke digitale tjenester skal fungere. Og gode geodata gir også muligheter for å utvikle en rekke nye innovative og nyttige tjenester.

For noen dager siden delte kommunalminister Nikolai Astrup ut priser i form av diplomer på vegne av Norsk Geodataråd og KMD til noen velfortjente mottakere som nylig har utviklet noen slike tjenester. På et digitalt arrangement, naturligvis. I alt 37 bidrag var meldt inn og det ble kåret vinnere i tre kategorier. Dette kan man lese om på Kartverkets nedsider om "Gode døme på bruk av geodata".

Det er mye spennende som kan trekkes frem her. Vinnerne i kategorien for geodata som brukes til å frembringe ny kunnskap handler om to løsninger for å bruke geodata til å fjerne søppel. Den ene er ryddnorge.no med den tilhørende appen Rydde som er laget for å holde oversikt over og støtte alle de tusenvis av lokale aksjonene som tas for å rydde søppel på strender og andre steder. Den andre er renthav.no som har data fra og er drevet av Senter for oljevern og marint miljø. Der finner man også myndighetsinformasjon og statistikk om miljø og avfall. De to tjenestene samarbeider og deler data.

Et annet spennende eksempel, og vinneren i kategorien beste kommersielle produkt. Tjenesten Augment City fra Offshore Simulator Centre lager 3D-tivllinger, det vil si en digital kopi, av kommuner, byer og tettsteder. De har blant annet laget en slik modell over Ålesund. Her kan man lese mer augmentcity.no

Nå i pandemitiden ser vi også mye viktig innovasjon innenfor smittestatistikk og smittevern mange steder i landet. Løsningene til Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken ble særlig trykket fram og fikk premie. I Oslos løsning finner man blant annet dette dashbordet som viser utviklingen over tid og sammenligner situasjonen i ulike bydeler. Man kan se også se tall for andre deler av Norge i denne løsningen.

Bleachers: Chinatown

Denne sangen er helt nydelig. Bandet er Bleachers, som er bandprosjektet til musikkprodusent Jack Antonoff. Et prosjekt som nok må kategoriseres som et sideprosjekt, for dette er en mann som har produsert for blant annetTaylor Swift, Lana Del Ray og Lorde, mens han også er medlem at bandet Fun som toppet listene med "We Are Young" Men i tillegg har han drevet med Bleachers, der han er eneste fast medlem, siden 2014 og gitt ut to album.

Nå er et tredje album på gang og derfra er det gitt ut to sanger på singel, blant annet "Chinatown" der selveste Bruce Springsteen er med som gjesteartist på sang og gitar. Og den sangen  er det også laget en live musikkvideo til, fra en konsert på taket til Electric Lady Studios i New York. Her er Bleachers og Bruce Springsteen:

Miley Cyrus: Prisoner

 Når jeg her trukket frem musikkvideoer med Miley Cyrus her på bloggen har det handlet mest om coverlåter. Hun gjør noen fantastiske versjoner av sanger i mange sjangere, ikke minst gamle rockere. Men det må jo ikke glemmes at Miley Cyrus også gir ut egen musikk og nettopp har gitt ut et nytt album, "Plastic Hearts". Andre singel derfra heter "Prisoner" og finnes i litt ulike versjoner med tilhørende videoer. Her er en av dem:

Lavere utslipp fra transportsektoren

Utslippene av klimagasser fra transportsektoren har gått ned de siste årene, selv om antall reisene har økt. Særlig etter 2014 har det vært nedgang i utslippene. Og selv om noe av dette skyldes stadig flere elbiler, er ikke det hele forklaringen. I SSBs omtale av oppdaterte tall om utslipp av CO2 fra transportsektoren kan vi lese at:

"Til tross for økt aktivitet i alle transportformene, var utslippene fra veitrafikk, lufttransport og jernbane 14 prosent lavere i 2019 enn i 2010, viser tall fra statistikken Utslipp til luft. De samlede utslippene av CO2 i Norge var på 42,2 millioner tonn i 2019. Av dette utgjorde utslippene fra veitrafikk rundt 20 prosent, mens luftfart stod for i underkant av 3 prosent og jernbane kun 0,1 prosent. Økt bruk av kollektivtransport og innfasing av mer miljøvennlig motorteknologi og drivstoff har redusert CO2-utslippet per passasjerkilometer og tonnkilometer for de fleste av transportformene de siste årene."

Veitrafikken står for mesteparten av utslippene i transportsektoren, men her har utslippene falt med 15 prosent siden 2010. Særlig har utslippene fra personsporten falt. Det skyldes ikke at vi reiser mindre, men at en kombinasjon av langt høyere elbil-andel og økt innblanding av biodrivstoff. CO2-utslippene pr personkilometer fra personbiler er 29 prosent lavere i dag enn i 2010, slik grafen over viser. 

Vi  tenker vel ofte at busstransport er en langt mer miljøvennlig enn å kjøre bil. Men det forutsetter at kapasiteten blir godt utnyttet og at bussene er ganske fulle av passasjerer. På landsbasis og i gjennomsnitt er utslippene pr passasjerkilometer fra busser omtrent de samme som fra personbiler. Men den gode nyheten er at nedgangen for busser er enda sterkere. SSB skriver:

"Busser har det laveste CO2-utslippet per passasjerkilometer med 59 gram i 2019. Det er en nedgang på 34 prosent fra 2010. Passasjerbelegget på busser har variert i perioden. Fra 2011 til 2014 var passasjerbelegget relativt lavt, og utslippet per passasjerkilometer var høyere disse årene enn for personbiler. Fra 2014 økte passasjerbelegget, og bussene slapp ut mindre gram CO2 per passasjerkilometer."

Dette med god kapasitetsutnyttelse er også en viktig del av forklaringen på hvorfor klimagassutslippene fra luftfarten ikke øker selv om det har vært stor vekst i antall reisende de siste årene. SSB skriver:

"Siden 2010 har de beregnede utslippene av CO2 fra innenriks flygninger samlet sett gått ned med 1 prosent. Persontransporten mellom norske flyplasser har imidlertid økt betydelig i denne perioden, slik at de beregnede utslippene av CO2 per passasjerkilometer har blitt redusert noe mer. For 2019 er utslippet av CO2 fra innenriks persontransport med fly beregnet til 181 gram per passasjerkilometer, en nedgang på 9 prosent fra 199 gram i 2010."

Offentlig forvaltning går med underskudd

Det er mange land i verden der de offentlige utgiftene er større enn de offentlige inntektene. Da må man låne penger og bygger opp en gjeld som må betales tilbake senere. Fremtidige generasjoner må betale for dagens forbruk.

Men slik er det ikke i Norge. Helt siden Norge fikk en stor olje- og gassvirksomhet, med store overskudd og et høyt skattenivå, har norsk offentlig forvaltning gått med overskudd. Vi har penger på bok. Og det er jo også en veldig riktig ting å gjøre når vi i en periode har en ekstraordinær inntekt fra en naturressurs som ikke varer evig.

2020 er imidlertid et spesielt år, også når det gjelder offentlige inntekter og utgifter. Inntektene er mye lavere enn vanlig fordi skattene fra olje og gassvirksomheten ikke kommer inn på samme måte som før. Og offentlig sektors utgifter, blant annet til arbeidsløshetspenger, til kommunene og til ulike kompensasjonsordninger, er langt over vanlig utgiftsnivå. SSB har nettopp presentert oppdaterte tall til og med tredje kvartal, og skriver at:

"I likhet med forrige kvartal går fremdeles offentlig forvaltning med underskudd. Akkumulert for 3. kvartal 2020 er underskuddet på 75 milliarder kroner. Nye kvartalstall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser at de akkumulerte inntektene falt med nesten 10 prosent, mens utgiftene økte med en tilsvarende prosent. Dette bidrar sammen til et underskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, for offentlig forvaltning."

I tabellen for som viser offentlige inntekter og utgifter i 3. kvartal i år, og sammenligner med 3. kvartal i 2019, kan vi lese at tallene for i år er 1 887 milliarder kroner i inntekter og 1 934 kroner i utgifter, noe som ga et underskudd på 46 milliarder kroner. I samme kvartal i fjor var inntektene 2 043 milliarder, inntektene 1 780 og overskuddet 261 milliarder kroner. En pandemi er med andre ord ikke særlig bra for økonomien, verken den private eller den offentlige.

Sjokkdigitaliseringen av helse

Pandemien har satt helsevesenet på store prøver, men også ført til en imponerende innsats når det gjelder pasientbehandling, legemiddel- og vaksineutvikling, bruk av videokonsultasjoner og en rekke andre innovasjoner. 

Mye handler om denne fornyelsen handler om at tempoet når det gjelder å investere i, utvikle og ta i bruk ulike digitale verktøy har økt kraftig. The Economist skriver om dette i artikkelen "The dawn of digital medicine" der de spår at vi er i tidlig fase av noe som blir en global "trillion-dollar industry" (en engelsk trillion er 1000 milliarder).

Utgangspunktet er at helesektoren er en av de minst digitale virksomhetene. The Ecconomist skriver:

"The McKinsey Global Institute, the in-house think-tank of the eponymous consultancy, reckons that when it comes to digitisation, health care has indeed lagged behind not just banking but travel, retail, carmaking and even packaged goods. Some 70% of American hospitals still fax and post patient records. The ceo of a big hospital in Madrid reports virtually no electronic record-sharing across Spain’s regions when the first wave of covid-19 washed over the country this spring."

Dette var allerede i endring. Både i helsesektoren egen digitalisering, eldreomsorgens bruk av velferdsteknologi og privatpersoners bruk av helserelaterte apper, smartklokker og sensorer har skutt i været. Men pandemien har på noen områder bidratt til en "sjokkdiigitalisering" ingen kunne drømme om for under et år siden. The Economist skriver:

McKinsey estimates that global digital-health revenues—from telemedicine, online pharmacies, wearable devices and so on—will rise from $350bn last year to $600bn in 2024 (see chart 1). Swathes of America’s $3.6trn health-care market are in for a digital makeover. (...) Demand for digital medicine is surging. Doctolib, a French firm, says its video consultations in Europe have shot up this year from 1,000 to 100,000 a day."

Så vil det helt sikkert ikke være slik når pandemien er over at endringene på disse områdene går fullt så fort. Noe vil bli mer som før, heldigivs. Men på alle de områdene vi har erfart at digitale løsninger er både raskere, sikrere og mer brukervennlige er det helt opplagt at det ikke er noen vei tilbake til verden slik den var før vi ble digitale.

Bortgjemte musikalske perler (119): Billy Corgan: Disarm

Her er et helt ferskt videoklipp fra The Howard Stern Show, som egentlig er et radioprogram, men på en kanal som også publiserer tilhørende videoklipp på YouTube. Det henger nok høyt å få være gjest hos Howard Stern, for mange store artister deltar der.

Klippet jeg har funnet her er med Billy Corgan, frontfigur, vokalist og gitarist i Smashing Pumpkins som fremfører sangen "Disarm" fra 1994. Og forklarer i et kort i et kort intervju først at sangteksten handler om problematiske forholdet han hadde til foreldrene da han var barn. 

Det er over 25 år siden sangen kom ut på singel og også på Siamese Dream, et av 90-tallets beste album. Sangteksten ble for sterk for BBC, og muligens også misforstått, slik at den ble nektet fremført på Top of the Pops. Likevel fikk den en topp 10-plassering på hitlistene. Og selv om det har gått 25 år siden den kom ut er Billy Corgans fremføring like vakker og intens i denne akustiske versjonen som dengang.

New Order: Be a Rebel

 New Order har sluppet en ny singel, "Be a Rebel", den første singel siden 2015. Nå var New Orders storhetstid helt tilbake på 80-tallet, og litt inn på 90-tallet. Et eksempel på det siste var at de laget den offisielle VM-sangen til det engelske fotballandslaget i 1990, "Word in Motion". Og mest kjent i ettertid er de kanskje for å ha bidratt å gjøre Manchester til verdens mest nyskapende musikkhovedstad på den tiden, med Factory Records og The Hacienda Club som viktige bidrag til "Madchester"-bølgen.

Og bandet har faktisk holdt det gående siden, riktignok med stadig lavere tempo på utgivelsene og uten bassist Peter Hook. Men når de lager såpass god og optimistisk pop som dette fortjener det å bli nevnt:

Frivillig ulønnet innsats for 78 milliarder kroner

Ideell og frivillig sektor er stor og viktig Norge, både når man måler aktiviteten den utfører, betydningen av den ulønnede frivillige innsatsen, men også når man måler størrelsen på den økonomiske aktiviteten som foregår her.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som jevnlig utarbeider et såkalt satelittregnskap for ideel og frivillig sektor. Fordi frivilligheten foregår på en rekke ulike områder i samfunnet, og i ulike sektorer, og der noe av virksomheten består av vanlig lønnet arbeid, mens andre deler er ubetalt, lages det en egen oversikt for å gi et mest mulig komplett bilde. 

Grafen til venstre illustrer hva slags inntekter som kommer inn og hvor pengene brukes, samt hvor mye som tilføres i form av ulønnet arbeid. I artikkelen "Nordmenn legger ned frivillig innsats verdt 78 milliarder" på SSBs nettsider kan vi lese at:

"Bruttoproduktet til ideelle og frivillige organisasjoner inkludert frivillig arbeid var på om lag 139 milliarder kroner i 2018, hvilket tilsvarer en økning på 2,3 prosent. Dersom man hadde inkludert frivillig innsats i beregningen av bruttonasjonalprodukt, ville ideelle og frivillige utgjort 4,6 prosent av bruttonasjonalprodukt fastlands-Norge (BNP-FN). Ulønnet innsats utgjorde 78 milliarder kroner av dette. Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte omtrent 89 000 årsverk, en nedgang på 2,6 prosent fra året før. Ulønnet innsats er beregnet til omtrent 142 000 årsverk."

Kategoriene kultur og fritid står for over halvparten av denne ulønnede arbeidsinnsatsen og idretten alene er beregnet til å stå for omkring 25 prosent av denne ulønnede innsatsen, eller 35 000 årsverk. 

I tillegg til den alt det ulønnede arbeidet er det som nevnt også en stor økonomisk aktivitet der og nesten 90 000 lønnede årsverk. Hvor kommer så disse pengene fra? Noe kommer fra stat og kommune, men en langt mindre andel enn mange kanskje tror. Av en inntekt på 118 milliarder kroner kommer kommer 53 milliarder fra husholdningene, det vil si vanlige privatpersoner som bidrar med medlemskontingenter, gaver, lotteriinntekter og annet. Det kommer i tillegg til de 78 milliardene i ulønnet arbeidsinnsats. SSB skriver:

"I tillegg til frivillig arbeid, bidro husholdningene med å dekke omtrent 45 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Gjennom overføringer og kjøp av tjenester, bidro stat og kommune med henholdsvis 27 og 17 prosent. De resterende 12 prosentene ble dekket av andre private aktører. Nesten halvparten av bidraget fra husholdningene gikk til organisasjoner innen lokalmiljø og bolig samt kultur og fritid. Statens bidrag var størst til utdanning, forskning og helse, mens kommunene bidro mest til sosiale tjenester. Over 60 prosent av midler fra andre private aktører gikk til yrkessammenslutninger og næringslivs- og arbeidslivsorganisasjoner.."

Rekordmye forskningspenger til Norge fra EU

Deltagelse i europeiske programmer utgjør og spesielt Horizon 2020 har vært et stadig virkemiddel for å øke omfanget av og kvaliteten på norsk forskning. Både den frie nysgjerrighetsdrevne forskningen ved universitetene og den anvendte forskningen som blant annet bidrar til mer innovasjon og økt verdiskaping i næringslivet.

Tanken er at vi er for små til å holde på med dette alene. Skal vi konkurrere med de beste i verden må vi også samarbeide med de beste i verden, og da er et tett europeisk forskningssamarbeid smart. Utfordringen er naturligvis at vi forplikter oss til å betale mye penger inn, men når det er de beste prosjektene og forskningsmiljøene som vinner kampen om pengene er vi ikke garantert å få like mye penger tilbake til norske virksomheter som vi betaler inn.

Hvordan har det så gått med den norske deltagelsen? Stadig bedre viser det seg. På Forskningsrådets nettsider kan vi lese følgende om norsk deltagelse i Horisont 2020 det siste halvåret:

"Aldri før har norske forsknings- og innovasjonsaktører konkurrert seg til flere EU-midler. Siden mai har de mottatt vel 2,2 milliarder kroner. Det siste halvåret har ekstra mange næringslivsaktører og offentlige og private helseaktører vunnet gjennom med EU-søknadene. Norsk suksess på den europeiske konkurransearenaen danner et godt grunnlag for både grønn omstilling i næringslivet og for en covid-19-vaksine. Den største enkelttildelingen gikk til den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI) som har fått nærmere 1,1 milliarder kroner til prosjektet COVID-19 VACCINES. CEPI har hovedkontor i Norge."

Når det gjelder norsk forskningssuksess i Horisont 2020 gjennom programperioden skriver Forskningsrådet dette:

"Nå når rundt 93 prosent av midlene i Horisont 2020 er fordelt, har Norge lyktes med å hente hjem 2,46 prosent av de konkurranseutsatte midlene. Det tilsvarer 13,6 milliarder kroner. Forskningsinstitusjoner står for 53 prosent og næringslivet for 29 prosent av prosjektmidlene. Offentlige virksomheter, stiftelser og andre står for rest de resterende prosjektmidlene. Deltakelsen gir norske aktører tilgang på forskning og innovasjon til en verdi av hele 93 milliarder kroner."

EU er i ferd med å avslutte dagens programperiode for sine ulike ulike felles programmer for blant annet forskning og innovasjon. Men samarbeidet fortsetter inn i nye samarbeidsprogrammer, blant annet vil Horisont Europa erstatte Horisont 2020 og det kommer også et helt nytt felles program for samarbeid om digitale utfordringer som heter Digital Europe Programme. Og Norge skal være med på disse også i fortsettelsen.