tirsdag 15. oktober 2019

Byron Reese: The Fourth Age

Finnes det noen gode bøker om kunstig intelligens som gir en god innføring i hva dette handler om? Hvor store endringer er det snakk om i arbeidsliv og samfunn? Er det slik at maskiner etter hvert vil kunne gjøre alt det mennesker kan, og litt til? Og hvor langt frem i tid er det i så fall?

En av de beste bøkene jeg har klart å finne så langt er Byron Reese bok "The Fourth Age - Smart Robots, Conscious Computers, and the Future of Humanity". Boken gir en god og  grundig innføring i metodene og teknologiene bak kunstig intelligens, slik også andre slike oversiktsbøker gjør. Men det som gjør denne boken spennende er at den i jakten på svaret på hva kunstig intelligens egentlig er, også reflekterer grundig over hva menneskelig bevissthet og intelligens er.

Svaret på det er ganske avgjørende for å kunne vurdere om maskiner kan utkonkurrere mennesker når det gjelder ulike menneskelige egenskaper. Han for eksempel maskiner ha følelser? Utvikle samvittighet? Være empatiske? For å kunne mene noe om dette må vi vite hva slags egenskaper dette er.

Bokens første del er en interessant, men ikke veldig original, vandring gjennom ulike faser av menneskehetens historie gjennom 100 000 år. Fra oppdagelsen av ild og språk, via jordbruk, byetableringer og skriftspråk, til roboter og kunstig intelligens, som i følge forfatteren tilhører den "fjerde tidsalderen", derfor bokens tittel. Her beskrives og bidragene fra blant annet Charles Babbage, Alan Turing, John von Neumann og Claude Shannon til denne nye teknologisk tidsalderen der vi i økende grad kan outsource tankevirksomhet til mer eller mindre intelligente maskiner.

Enda mer interessant blir derimot boken når forfatteren tar for seg store filosofiske og eksistensielle spørsmål, som hva som kjennetegner et menneske. Er det primært snakk om kjemi og biologi? Er det slik at noen levende organismer har noe kvalitativt annet ved seg enn å bare være levende, slik for eksempel en plante er. I form av en bevissthet som finnes hos mennesker og andre dyr? Eller er det slik at det hos mennesker er noe kvalitativt annerledes og "menneskelig" ved denne bevisstheten som heller ikke finnes hos dy? Og derfor heller ikke kan konstrueres syntetisk eller i form av en programvare. Er det for eksempel slik at det hos mennesker eksisterer en eller annen form for separat bevisshet, en for for "sjel", som kvalitativt er noe helt annet enn kroppens kjemiske og biologiske prosesser?

Så tar boken for seg den viktige forskjellen mellom "smal" kunstig intelligens, som er teknologi som er laget for å løse bestemte spesialiserte problemer og oppgavetyper og "generell" kunstig intelligens som ikke er begrenset på samme måte, men som i likhet med mennesker er utstyrt med en tankekraft og evner som gjør det mulig å analysere og forstå et enormt spekter av ulike problemstillinger, slik vi mennesker kan.

Den smale kunstige intelligensen er inne i en rivende utvikling for tiden og brukes til å analysere og sortere enorme mengder data, til å spille og vinne spill, til industrielle roboter, til bildeanalyse, til å drive autonome kjøretøyer og en rekke andre anvendelser. Dette får store konsekvenser både for hvilke jobber som forsvinner og oppstår, og for innholdet i jobbene våre. Men boken peker også på områder der det teknologien har en lang vei å gå før den kan konkurrere med oss mennesker, og drøfter ganske inngående ulike scenarier når det gjelder hvordan maskiner vil eller ikke vil erstatte mennesker i arbeidslivet.

Boken går også inn i noen velkjente og viktige temaer som ofte diskuteres i sammenheng med robotisering og bruk av kunstig intelligens: om det vil bidra til økt ulikhet i samfunnet, og det vil gi større sosial uro hvis jobbene overtas av roboter, og om en form for borgerlønn kan være et interessant tiltak hvor store deler av arbeidslivet blir automatisert.. Forfatteren drøfter også det problematiske med krigføring med utstrakt bruk av kunstig intelligens.

Så går boken tilbake til diskusjonen av de store filosofiske og eksistensielle spørsmålene og ser på muligheten for å utvikle teknologi som ligner på eller overgår menneskehjernen, såkalt generell kunstig intelligens. I diskusjonen om realismen i dette, og en eventuell tidshorisont, er vi tilbake til spørsmålet om hva som kjennetegner menneskelig bevissthet og intelligens. Er det i det hele tatt mulig å bygge en generell kunstig intelligens, og er det mulig i nær fremtid, eller er det noe som er langt inn i en fjern fremtid? Hva vil skje når mennesker ikke lenger er de mest intelligente på jorden? Det er fascinerende stor uenighet mellom ekspertene når det gjelder disse og andre store spørsmål, en uenighet som blir godt beskrevet i boken.

Helt enkelt lettlest stoff er dette ikke.Man bør være litt interessert i teknologi og man bør definitivt være litt over middels interessert i filosofiske og etiske diskusjoner for å henge med. Men da er den også vel verdt å lese. Boken er godt skrevet, har god fremdrift og gode eksempler som belyser problemstillingene.  Og som sagt den beste innføringen i teamet jeg har kommet over til nå.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar