Små bedrifter finnes i alle næringer og bransjer, og i alle deler av landet. Noen leverer tjenester eller driver med handel i et lokalt eller regionalt marked. Andre er små selv, men bidrar som en del av en større verdikjede eller næringsklynge med globalt nedslagsfelt. Og er kanskje underleverandører av svært spesialiserte komponenter eller tjenester. Og noen bedrifter som er små i dag har store ambisjoner om å lykkes internasjonalt med en ny tjeneste elle teknologi, basert på nyskaping og innovasjon.
Det er viktig å støtte opp om og skape gode rammevilkår for dette småbedriftslivet i Norge. Derfor har regjeringen for noen dager siden lagt frem en ny strategi: "Småbedriftslivet - Strategi for små og mellomstore bedrifter". Det er et godt politisk dokument som både beskriver flere ting som allerede er gjennomført av tiltak for næringslivet, konkretiserer hvordan flere av punktene i regjeringsplattformen blir fulgt opp i tiden som kommer og beskriver noen helt nye tiltak. Strategien har gode analyser av hva de største utfordringene er, men først og fremst er det en oversikt over konkrete tiltak som skal gjennomføres. Forbedringer som både hver for seg og i sum bidrar til en mer næringslivsvennlig politikk.
Strategien er delt inn i fire hovedområder, som beskriver hva de største utfordringene er for små og mellomstore bedrifter, og hva vi vil gjøre for å bidra til forbedringer. Første område er en enklere hverdag for små og mellomstore bedrifter. Unødvendig mye kontroll og rapportering er utfordrende for alle bedrifter, men aller mest krevende for de minste. Tiltakene som beskrives handler både om ytterligere lov- og regelverksforenklinger, om ytterligere digitalisering av skattemelding, byggesaksbehandling og av samhandlingen med NAV. Det handler om mer deling av offentlige data, om forenkling og samordning av tilsynsvirksomhet og om å endre virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon slik at det blir mer brukerorientert.
Andre område er bedriftenes tilgang til kunder. Nå er det først og fremst bedriftenes eget ansvar å skaffe nye kunder, men det offentlige spiller også en viktig rolle her, blant annet fordi det kjøpes varer og tjenester til det offentlige for over 500 milliarder kroner i året fra private. I strategien beskrives det hvordan også små og mellomstore bedrifter skal kunne få bedre tilgang til dette markedet. Strategien beskriver også ulike virkemidler for å øke eksporten fra Norge, og understreker hvor avgjørende EØS-samarbeidet og WTO er for små og mellomstore norske bedrifter.
Det tredje området i strategien handler om å øke innovasjonen i næringslivet. Selv om mange av de offentlige innovasjonsvirkemidlene er til for hele næringslivet, også store bedrifter, har flere av dem, ikke minst Skattefunn, en svært høy andel SMBer som brukere. Strategien peker også på hvor viktig det er å mobilisere enda flere bedrifter til å delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer. Og den peker på hvordan stat og kommune kan bidra til innovasjon gjennom innovative anskaffelser og gjennom langsiktig samarbeid om leverandørutvikling.
Fjerde og siste del handler om tilgang på kompetanse og kapital, både hver for seg og ikke minst sammen i form av et kompetent privat eierskap. Dels handler dette om brede tiltak for å skaffe mer kompetanse til næringslivet, gjennom utdanning, etter- og videreutdanning tilpasset de små bedriftenes behov og en inkluderingsdugnad som mobiliserer kompetanse som er for dårlig utnyttet. Men det handle også om å se særlig på noen spesielle kompetanseutfordringer i næringslivet, ikke minst SMBenes tilgang på digital kompetanse, et tema som fikk mye oppmerksomhet i Digital 21-rapporten fra næringslivet selv.
Når det gjelder tilgang til kapital beskriver strategien de ulike næringsrettede kapitalvirkemidlene som finnes og hvordan disse blir gjennomgått i virkemiddelgjennomgangen, men strategien har også noen andre gode drøftinger som ikke handler om tilskuddsordninger men om bedre rammevilkår for eieres, ansattes og det private kapitalmarkedets investeringer i små og mellomstore bedrifter. Strategien beskriver arbeidet med å innføre en SMB-rabatt i EUs kapitalkravsregelverk slik at lånekostnadene kan reduseres, Og den drøfter hvordan skattesystemet vårt kan innrettes for å i enda større grad stimulere investeringer og avlaste risiko, slik at privat kapital lettere finner fremtidens vekstbedrifter.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar