Matretter som kultureksport (og import)

I tradisjonelle eksport- og importstatistikker kan vi lese hvilke land som selger mye matvarer til andre og hvem som er avhengig av å kjøpe. Men hva hvis vi i stedet for å se på produkthandelen ser på matrettene som spises i restauranter og på spisebordet hjemme? Hvilke lands kjøkken dominerer middagsbordene?

Dette har forskeren Joel Waldfogel ved University of Minnesota prøvd å beregne ved å bruke tall fra restaurantoppføringer i Tripadvisor og salgstall fra Euromonitor, et markedsanalysefirma. Funnene er omtalt i artikkelen "Which countries dominate the world’s dinner tables?" i The Economist. Eksport av matretter er jo en viktig form for kultureksport og forskningsrapporten har fått navnet "Dining Out as Cultural Trade".

I denne kulturkampen er den store vinneren Italia, som er en veldig stor nettoeksportør av sitt kjøkken til store deler av resten av verden. Men også Japan, Tyrkia, Mexico, Thailand og Frankrike er solid på plussiden. Størst på importsiden er USA. Til tross for enorm eksport også, spesielt om vi regner med amerikansk fast-food, er det slik at USA netto er i minus likevel. Andre store land som er i nettoimportører er Kina, Brasil og Storbritannia. The Economist skriver:

"The United States is the world’s biggest net importer of cuisine, gobbling down $55bn more in foreign dishes than the rest of the world eats in American fare (when fast food is excluded, this figure balloons to $134bn). China comes next, with a $52bn dietary deficit; Brazil and Britain have shortfalls worth around $34bn and $30bn respectively. Italy, meanwhile, ranks as the world’s biggest exporter of edibles. The world’s appetite for pasta and pizza, plus Italians’ relative indifference to other cuisines, give the country a $168bn supper surplus. Japan, Turkey and Mexico also boast robust surpluses."