Kom nyttårsbarnet før sankthans i år?

Norske kommuner er forskjellige på mange måter, ikke minst når det gjelder folketall. I noen kommuner blir det for eksempel født så mange barn hvert år at det allerede natt til første nyttårsdag er spenning knyttet til hvem som blir årets nyttårsbarn. I andre kommuner er det veldig få fødsler i året og spenningen er knyttet mer til om nyttårsbarnet kommer før påske, eller kanskje ikke før sankthans.

Barn er som kjent fremtiden, men når man studerer Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise befolkningsstatistikk og ser på folketallsutviklingen i kommunene det siste halvåret, kan man trygt slå fast at fremtiden er veldig ujevnt fordelt. Mens Oslo hadde 4756 fødsler første halvår, over 25 hver dag i gjennomsnitt, er det en rekke norske kommuner der tallet er mindre enn 5 barn i løpet av hele halvåret. Og som jeg blogget om både i 2017 og 2018 hender det faktisk noen ganger at det er kommuner der det ikke blir født noen barn før sankthans.

Mens mange av våre store og folkerike kommuner stadig må øke antall barnehageplasser og bygge nye skoler, og dette er blant de viktige temaene ved i kommunevalgkampen, er det mange små kommuner der det bare er en håndfull barn i hvert årskull, og i hvert fall ikke flere barnehager og skoler som er på dagsorden. Statistikken til SSB kan fortelle at kombinasjonen av lavere fødselsrate og mindre innvandring gjør at flere kommuner nå har befolkningsnedgang enn for noen år siden. Og det er i de minste kommunene nedgangen kommer.

"Ved utgangen av juni budde det 5 345 600 personar i Noreg. I første halvår auka folketalet med 17 400, men berre 208 av landets 422 kommunar tok del i auken. Folketalet gjekk nemleg ned i 201 kommunar i same periode. Det var i allereie folkerike kommunar at ein vart fleire. I kommunane kor folketalet auka i første halvår, budde det i gjennomsnitt 20 300 personar ved utgangen av juni. Til samanlikning budde det i gjennomsnitt 5 200 personar i kommunane kor det var nedgang i folketalet, viser statistikken Befolkning."

Denne utviklingen i de minste kommunene blir ofte omtalt som en "eldrebølge". Men flere eldre blir det jo i alle norske kommuner, både store og små. Forskjellen er mangel på påfyll i form av innflytting, innvandring og barnefødsler i mange de minste kommunene.

I hvilke kommuner var det så mest usikkerhet om nyttårsbarnet ville komme før sankthans i år? Åpenbart ikke i Oslo med 4756 fødsler første halvår, i Bergen med 1706, i Trondheim med 1225, i Stavanger med 749 eller i Bærum med 666 fødsler. Og heller ikke i våre mellomstore byer og kommuner. Men i helt motsatt ende av skalaen finner vi Forsand kommune i Rogaland der det var null barnefødsler i første halvår. Der venter de fortsatt på nyttårsbarnet. 

I seks kommuner ble det født bare et barn første halvår: Utsira (Norges minste kommune som ved utgangen av kvartalet hadde 196 innbyggere), Modalen, Fedje, Solund, Stordal og Namsskogan. Og bare to nye barnefødsler første halvår var det i Etnedal, Snillfjord, Tydal, Leka, Vevelstad, Træna, Ibestad, Berg, Loppa og Gamvik.

Så er det jo slik at denne statistikken vil bli litt annerledes fra 1. januar 2020 fordi mange kommuner slår seg sammen. Det gjelder også noen av de nevnte, som Forsand, Snillfjord, Stordal og Berg, som fra nyttår vil inngå i nye og større kommuner. Men slett ikke alle synes det er noe problem å fortsette som før. Flere av de aller minste kommunene i landet har tenkt å fortsette å være aller minst. De siste oversiktene over befolkningsutviklingen forteller oss at det kan bli utfordrende.