Jeg tror mange nordmenn i disse ferietider blir litt overrasket over hvor mye mindre digitalt tilrettelagt det fremdeles er i mange andre land, selv om mye har skjedd de siste årene. Globalt er det nå slik at 77 prosent av transaksjonene skjer med kontanter, ned fra 89 prosent i 2013.
Men forskjellene er store. I noen land er det blitt slik at transaksjoner med kontanter er i mindretall. Aller lengst fremme på denne kurven er Norge, der betaling med kontanter nå utgjør mindre enn 20 prosent av totalen. Litt bak oss følger Danmark, Sverige og Storbritannia, mens land som Frankrike, Finland, Nederland, Estland, USA og Canada ligger på omkring 40 prosent kontantandel.
Det som kanskje er mer overraskende her er at land som ellers er digitale foregangsland som Sør-Korea, Singapore og Sveits, fortsatt har 50 prosent kontantandel og at avanserte økonomier som Tyskland, Irland og Japan fortsatt er oppe i over 60 prosent kontantbruk. Det er kanskje ikke like overraskende at Italia har over 80 prosent kontantbruk og at Hellas har over 90 prosent, høyere en Brasil, Mexico og Kina, og også et uttrykk for at den "uformelle" økonomien er veldig stor.
Det er tidsskriftet The Economist som i artikkelen "High internet use and state support help countries ditch cash" har sett på dette med kontantandel og skriver om en ny studie i regi av Bank of England som har sett på forskjellen mellom land når det gjelder bruk av digitale betalingsløsninger, og hva disse forskjellene kommer av. De skriver at:
"Most transactions around the world are still conducted in cash. However, its share is falling rapidly, from 89% in 2013 to 77% today. Despite the attention paid to mobile banking in emerging markets, it is rich countries, with high financial inclusion and small informal economies, that have led the trend. Within the rich world, more-digitised societies tend to make fewer cash payments. In Nordic countries like Norway and Denmark, where 97% of people use the internet, around four out of five transactions were already cashless by 2016, according to a recent review chaired by Huw van Steenis of the Bank of England. In contrast, internet penetration in Italy is just 61%, and 85% of transactions there were still handled in cash in 2016."
Der er to viktige forklaringer som peker seg ut når det gjelder hvorfor noen land, med Norge i spissen, har lavest kontantandel. Det ene er andelen som er koblet på og bruker internett i befolkningen. Man må være på nett for å betale digitalt. Det andre er land med høy BNP per innbygger i gjennomsnitt har langt hyppigere bruk av betalingskort og mobilbetaling. Selv om nye mobilbaserte betalingsløsninger kan være et svært godt alternativ til tradisjonelle banktjenester for småbedrifter i utviklingsland, er hovedtrenden likevel slik at folk med god økonomi handler oftere og har gode insentiver til å velge den enkleste og raskeste måten å betale på.
Men dette forklarer likevel ikke alt. Det er interessante og ganske store forskjeller mellom land på omtrent samme BNP-nivå. Som grafen over viser betyr det noe om det er god konkurranse i markedet for betalingstjenester og om det er lagt til rette for innovasjon når det gjelder å ta i bruk nye tjenester. Her har myndighetene en sentral rolle i å legge til rette for digitalisering og innovasjon.
Er det viktig om bruken av digitale betalinger og kontantandelen går ned? Det er flere grunner til at det er en fordel. For innbyggerne er gode og brukervennlige måter å betale for varer og tjenester både mer behagelig, raskere og tryggere. For bedrifter og banker bidrar det til å reduserer kostnadene og øker sikkerheten. Og for myndighetene, gjør digitale transaksjoner det langt enklere og billigere å avsløre skatteunndragelse og annen kriminalitet. Og selv om gamle vaner er vanskelige å endre, mener The Economist at den raske utviklingen vi ser nå kan tyde på at vi har et "tipping point" for digital betaling flere steder:
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar