mandag 25. juli 2016

Tre av fire rådmenn er for sammenslåing

Jeg tror det er en ganske vanlig myte at ansatte og ikke ikke minst ledere i norske kommuner er negative til kommunesammenslåinger fordi det kan føre til endringer i jobben. For en del toppledere er det ikke sikkert den jobben de har i dag finnes lenger i en ny kommune. Dette at de er negative har imidlertid ikke vært mitt inntrykk. Jeg opplever tvert imot at både ledere og fagfolk i norske kommuner er svært ærlige og gjerne ganske tydelige når de forteller at en kommunesammenslåing vil være positivt for både ansatte og innbyggere. Det gjelder både i store og små kommuner.

Derfor var det spennende å om Kommunal Rapports årlige undersøkelse av hva rådmenn i norske kommuner mener om ulike spørsmål bekrefter dette inntrykket. Og det gjør det til de grader. Hele 73 prosent av rådmennene som har svart mener at dere egen kommune bør slå seg sammen med andre. Kommunal Rapport skriver:

"På spørsmål om hva rådmennene oppfatter som den mest positive effekten ved sammenslåing, er det i hovedsak fire forklaringer som toppsjefene samler seg om: Bedre tjenester, mer effektiv kommunesektor, mer helhetlig areal- og transportplanlegging og flere oppgaver og større ansvar til kommunene."

Dette stemmer som sagt godt med det inntrykket jeg har fått etter å ha møtt mange kommunale ledere over hele landet de siste tre årene. Begrunnelsene de bruker kan være litt ulike, og gjerne farget av hva slags utfordringer det er i kommunen, og ikke minst hvor stor den er. I mange små kommuner blir det fremhevet hvor sårbare viktige fagmiljøer er og hvor avhengig man er av veldig få nøkkelpersoner. Noen steder er man i tillegg bekymret for at demografien blir en mye større utfordring i årene som kommer fordi det blir langt flere pensjonister, og ikke minst mange flere av de aller eldste eldre, i forhold til den yrkesaktive befolkningen, Det blir behov for flere tjenester innenfor helse og omsorg og det blir færre innbyggere i yrkesaktiv alder som kan levere disse tjenestene.

I større kommuner er det, slik Kommunal Rapports undersøkelse også bekrefter, mangelen på samsvar mellom dagens kommunegrenser og det som er naturlige regioner for areal- og transportplanlegging som blir fremhevet. Man ønsker seg også flere oppgaver som i dag blir løst av andre forvaltningsnivåer, eller der ansvaret er delt mellom flere nivåer, og denne oppsplittingen kommer i veien for gode helhetsløsninger for den enkelte innbygger som trenger hjelp fra det offentlige.

Men hvis rådmennene ikke er misfornøyde med kommunesammenslåinger så må de vel i hvert fall være misfornøyd med økonomien i kommunen sin? Men også dette ser ut til å være en myte. I følge Kommunal Rapports nye undersøkelse ser rådmennene langt lysere på økonomien nå enn for et år siden, og bare hver femte rådmann mener økonomien er dårligere enn i fjor:

"Av de rådmennene som har svart, sier fire av fem at økonomien er like god eller bedre enn for ett år siden. Bare én av fem mener økonomien er dårligere nå. I fjor var et rekordår i nyere tid for Kommune-Norge, med det beste netto driftsresultatet på ti år. Likevel mener altså mange rådmenn at det økonomisk sett står enda bedre til nå."

Nå er det naturligvis ikke slik at det hagler med aller høyeste terningkast når rådmenn skal si hvor fornøyde de er med egen økonomi. Det er neppe noen steder man vil si at man har alle pengene man trenger eller kan si at alle utfordringer er løst. Mange har dessuten også både vekstutfordringer, utfordringer knyttet til bosetting av flyktninger og mange har innbyggere som av ulike grunner krever ekstra mye ressurser fra kommunen. Men det er verdt å merke seg at Kommunal Rapport nå registrerer det høyeste nivået på tilfredshet med egen økonomi i norske kommuner på de tre årene de har gjennomført denne undersøkelsen:

"Målt mot tidligere år er det (...) en lavere andel av dem som har svart, som karakteriserer egen kommuneøkonomi som dårlig (svaralternativene 1-3). I 2014 var 58 prosent av svarene på nedre del av karakterskalaen. I år er det 44 prosent som gir egen kommuneøkonomi denne karakteristikken. For første gang i de tre årene vi har stilt spørsmålet, er det et flertall som gir karakterene 4 til 6."