torsdag 7. juli 2016

138 kommuner vil slås sammen

Kommunal Rapports telling for en uke siden
At kommunereformen nå har gått inn i en ny fase ble synliggjort på en veldig fin måte i torsdag denne uken da Ulstein og Hareid hadde besøk av statsministeren og undertegnet en intensjonsavtale om nye Hareidlandet kommune.

Så lurer sikker noen på hvorfor de nå, etter at fristen for de lokale prosessene har gått ut, lager ny intensjonsavtale med sikte på sammenslåing? Svaret er at de tidligere jobbet for en enda større sammenslåing som ikke hadde tilstrekkelig støtte, men fordi dagens kommunegrenser ikke er noe godt svar på fremtidens utfordringer, og det er et ønske om sammenslåinger, så må de forsøke på nytt med et mer realistisk alternativ.

Og slik er det flere andre steder i landet også. I noen kommuner, for eksempel rundt Molde og rundt Ålesund var det ambisjoner om noen virkelig store sammenslåinger, men ikke tilstrekkelig vilje i alle kommunene som skulle være med, slik at de mest positive startet på nytt og rakk å vedta disse sammenslåingene før sommeren, Andre steder vil det jobbes utover høsten med å gjennomføre innbyggerhøringer og fatte endelige beslutninger.

Et interessant spørsmål nå er hvor mange kommuner som nå, basert på lokal naboprat og lokale politiske prosesser, har gjort positive vedtak om å slå seg sammen. Det vil si beslutninger som er kommet allerede før vi går inn i denne neste fasen. Vi får jo ofte høre, både fra politiske motstandere av kommunesammenslåinger og fra tilhengere av sammenslåinger som er negative til den frivillige prosessen, at dette har vært mislykket. Men tallene viser noe helt annet. Den frivillige prosessen har ført til svært mange positive vedtak, langt flere enn jeg tror noen ville våget å tippe for to år siden. I følge min oversikt, som er basert på Kommunal Rapports oversikter, NRKs oversikter og noen noen personer her i KMD som følger svært godt med, er det i alt 138 kommuner som nå har gjort positive vedtak. I de kommunene bor 50 prosent av Norges befolkning, 57 prosent hvis vi holder Oslo utenfor.

De positive kommunevedtakene kommer riktignok i litt ulike kategorier. I 70 kommuner er det gjort gjensidige vedtak, det vil si at kommunene er enige om sammenslåingene, som vil resultere i 29 nye kommuner. 21 kommuner har gjort positive vedtak, og vil etter alt å dømme inngå i nye kommuner, med det gjenstår noen avklaringer om hvem som ellers vil eller får lov til å bli med i den nye kommunen. I 47 kommuner er det fattet positive vedtak og det er et ønske om sammenslåing, men de har foreløpig ikke noen å slå seg sammen med. Her må det derfor gjøres en jobb dersom disse kommunenes ønsker skal gi konkrete resultater. For å ta det i tur og orden:

De 70 kommunene som slås sammen til 29 nye kommuner er:

Sandefjord, Stokke og Andebu
Larvik og Lardal
Hof, Holmestrand og Sande
Tjøme og Nøtterøy
Rissa og Leksvik
Audnedal og Lyngdal
Trondheim og Klæbu
Bø og Sauherad
Fræna og Eide
Moss og Rygge
Fjell, Sund og Øygarden
Roan og Åfjord
Oppegård og Ski
Asker, Røyken og Hurum
Drammen og Svelvik
Lindås, Meland og Radøy
Os og Fusa
Askim og Hobøl
Stavanger, Rennesøy og Finnøy
Molde, Midtsund og Nesset
Hammerfest og Kvalsund
Ålesund, Skodje og Sandøy
Førde, Jølster, Gaular og Naustdal
Hemne, Halsa og en del av Snillfjord
Hitra og en del av Snillfjord
Orkdal, Meldal, Agdenes og en del av Snillfjord
Steinkjer og Verran
Namsos, Fosnes og Namdalseid
Volda og Hornindal

I flere av disse nye kommunene er det gjort vedtak om at de er åpne for å ta med også andre kommuner i regionen, for eksempel kommuner som i etterpåklokskapens klare lys ser at omgivelsene deres blir endret så mye at det er nødvendig å foreta en ny vurdering, Slik Sande i Vestfold gjorde da de sa ja til å slå seg sammen med Holmestrand og Hof etter å først ha sagt nei. Og slik Re kommune i Vestfold til høsten skal velge mellom Tønsberg, Horten eller nye Holmestrand, etter først å ha sagt nei. Man kan derfor ikke se bort fra at noen av disse nye kommunene blir enda større. Men allerede nå, basert på denne lokalt ledede prosessen, kan vi slå fast at det vil bo omkring en million innbyggere i nye kommuner i 2020.

De 21 kommunene der det er er gjort positive vedtak, og det er en gjensidig vilje til å få til sammenslåinger, men der det gjenstår noen avklaringer om hvordan den nye kommunen vil se ut, er:

Re kommune som skal velge mellom Holmestrand, Horten og Tønsberg
Åfjord og Roan som har vedtatt sammenslåing, men må avklare om de vil ha med Bjugn, som har vedtatt at de ønsker å få være med.
Mandal og Marnadal som sa ja til en sammenslåing med Lindesnes, som ikke ble med likevel
Ullensvang, Odda og Jondal der det har vært usikkert om Jondal vil være med.
Evenes, der et stort flertall vil ha sammenslåing men andre kommuner, men der sammenslåing med Narvik og et alternativ med tre mindre kommuner fikk omtrent samme stemmetall
Aurskog-Høland og Rømskog, der Rømskog må ha en ny behandling av saken.
Sandnes, Gjesdal og Forsand, der det ikke er enighet om alle tre skal være med.
Oppdal og Rennebu som gjør endelige vedtak over sommeren
Ulstein og Hareid som skrev en ny intensjonsavtale i juli og vil beslutte til høsten.
Vågsøy, Vanylven, Sande, Herøy og Selje, der flere av kommunene hadde positive folkeavstemininger og er positive til nye forsøk med to eller flere kommuner.
Voss, Granvin, Ulvik og noen andre Hardanger-kommuner som har vært positive til sammenslåing, men har støttet litt ulike alternativer.

Og så er det hele 47 kommuner som har fattet positive vedtak om kommunesammenslåing, men så langt ikke har funnet noen å slå seg sammen med, enten fordi nabokommunene har valgt andre partnere, vil fortsette alene eller fordi en annen kommune blokkerer for det som kunne blitt en større sammenslåing i regionen. Det er jo her det er viktig å fortsette prosessene slik at dette ønsket om å ruste seg bedre for fremtiden med en annen kommunestruktur kan bli til virkelighet, enten ved at noen ombestemmer seg eller ved at Stortinget vurderer det slik at en god løsning for flere kommuner ikke skal blokkeres. De kommunene som så langt har gjort ensidige positive vedtak er:

Bergen, Dovre, Eigersund, Fredrikstad, Hamar, Kvam, Sogndal, Tromsø, Bodø, Kongsvinger, Narvik, Sarpsborg, Stjørdal, Strand, Surnadal, Sør-Fron, Time, Tønsberg, Vennesla, Ullensaker, Haugesund, Harstad, Lyngen, Nord-Aurdal, Skedsmo, Gol, Tysvær, Røros, Birkenes, Eidsberg, Eid, Farsund, Levanger, Sørum, Arendal, Stord, Alta, Grong, Fjaler, Rana, Haram, Kristiansund, Ørskog, Lenvik, Stryn, Ringerike og Kristiansand.

Som en ser av av listene er dette kommuner i hele landet, med en god blanding av store og små kommuner og av storbyer, småbyer og utkanter. Derfor er det veldig misvisende når noen partier på Stortinget og noen kommentatorer i media beskriver kommunereformen som en mislykket reform. At 138 kommuner, der halvpartene av Norges befolkning bor, gjør positive vedtak om sammenslåing er et veldig godt utgangspunkt. I tillegg til disse kommunene som har gjort egne vedtak er det ytterligere noen andre der innbyggerundersøkelser eller folkeavstemninger var vist et flertall for sammenslåing, men det er det ikke er gjort noe vedtak. Det gjelder blant annet i så ulike kommuner som Vestvågøy, Sortland og Bærum.

Men som sagt gjenstår det en god del jobb for at denne positive holdningen skal omsettes til konkrete sammenslåinger. Derfor vil også høsten bli brukt aktivt. I et nytt brev til fylkesmennene har Jan Tore Sanner beskrevet den rollen han forventer at de skal ta for å få med kommuner som ser at dagens inndeling ikke er bærekraftig, av ulike grunner ikke kom helt i mål før sommeren, og derfor ønsker å forsette prosessen.