tirsdag 28. juni 2016

Which side are you on?

Lord Ashcrofts valgdagsmåling
En av de mest seiglivede mytene på norsk venstreside er at EU-motstand i Europa handler om motstand mot markedskrefter og er en kamp for miljøvern og likestilling. At EU-motstand er venstre mot høyre, progressive mot reaksjonære, grønne mot grå og global solidaritet mot vestlig egoisme.

Folkeavstemningen i Storbritannia burde for all fremtid ha avkreftet slike myter. I den grad disse dimensjonene har spilt en rolle i folks holdning til om de har stemt for å bli i EU eller melde seg ut av EU er posisjonene helt motsatte av myten norske EU motstandere formidler. Deres motstanderkolleger i andre europeiske land står rett og slett for helt andre verdier.

Jan Arild Snoen har en interessant artikkel i Minerva som tar for seg den demografiske fordelingen mellom EU-tilhengere og motstandere i den britiske folkeavstemningen, som blant annet viser hvordan EU-tilhengerne er sterkt overrepresentert blant unge og studenter, blant innvandrere, i fattige bydeler i London og i utkantene (Skottland og Nord Irland).

Snoen tar også for seg valgdagsmålingen til Lord Ashcroft, basert på 12 000 intervjuer, der han har spurt om hva EU-tilhengere og -motstandere mener om ulike politiske verdispørsmål. Lord Ashcroft var for øvrig nestleder i det konservative partiet fra 2005 og stemte selv for utmelding av EU, så han har ingen bakenforliggende agenda eller noen egeninteresse i å sette EU-motstanderne i et dårlig lys. Og når man spør et representativt utvalg på hele 12 000 velgere er det grunn til å tro at resultatene er rimelig presise.

I målingen er det åpenbart trukket fra de som svarer "vet ikke" og de som svarer nøytralt ("mixed blessing"), uten av vi vet hvor stor andel dette utgjør på de ulike spørsmålene, men det vi vet er forholdet mellom positive og negative svar, Og her er polariseringen svært tydelig i mange spørsmål. Vi kan jo begynne med innvandring, et tema som åpenbart har vært viktig i Brexit-kampanjene og åpenbart splittet velgerne. Her svarer 80 prosent av "leave"-velgerne at de forbinder noe negativt ("a force of ill") med innvandring, mens det blant "remain" er 79 prosent som forbinder noe positivt ("a force of good") med innvandring.

Ser vi på holdningen til feminisme er det 62 prosent som forbinder dette med noen positivt hos "remain", mens det er 74 prosent negative blant "leave". Blant "remain" forbinder 68 prosent "social liberalism" med noe positivt, mens 80 prosent forbinder blant "leave" er negative. Holdningen til "multiculturalism" er enda mer polarisert. 71 prosent blant remain forbinder noe positiv med dette mens 81 prosent blant "leave" forbinder noe negativt med det. Og en lignende splittelse ser vi i holdningen til miljøbevegelsen ("green movement"). Her mener 62 prosent blant "remain" at denne representerer noe positivt, mens 78 prosent blant "leave" forbinder det med noe negativt.

Det er også interessant å se på holdningen til globalisering og teknologi blant tilhengere og motstandere. Blant tilhengerne av å bli i EU forbinder 62 prosent globalisering med noe positivt, mens 69 prosent av motstanderne ser negativt på globalisering. Hva så med holdningen til kapitalismen, det spørsmålet som virkelig burde kunne avgjøre hvordan EU-spørsmålet trekker opp en skillelinje mellom venstreside og høyreside? Vel, i motsetning til de andre spørsmålene der det er klare forskjeller er det ikke mulig å se noe slikt skille her. Både "remain" og "leave" er delt på midten når det gjelder synet på om de ser på kapitalismen som en positiv eller negativ kraft.

I sum små innebærer dette at de britiske EU-tilhengerne er både til høyre og til venstre for den politiske midtstreken, men de er langt mer positive til miljøvern, feminisme, innvandring og globalisering enn EU-motstanderne. Stikk motsatt av det norske EU-motstandere pleier å påstå. Derfor er det heller ikke det minste merkelig at artistene på Glastonburyfestivalen i helgen stod frem på rekke og rad og beklaget utmeldingen av EU og oppfordret de unge til å fortsatt kjempe for Europa. Om gammelraddissen Billy Bragg sang sin 80-talls versjon av "Which side are you on?" vet jeg ikke, men det er vel ikke helt utenkelig at han syntes at den passer særlig godt akkurat nå.