Sterk vekst i bruken av SkatteFunn

Dersom Norge skal mestre overgangen til lavere olje- og gassproduksjon er vi avhengige at næringslivet blir enda mer innovativt og av at mer næringsliv har tette koblinger til forskning. Norge har et av de høyeste kostnadsnivåene i verden og vi kan naturlig nok ikke utkonkurrere andre på pris. Kan vi ikke være billigst må vi være best.

Da er vi avhengig av at næringslivet enten utvikler helt nye produkter og tjenester, ting som kan selges til en høyere pris fordi de løser oppgaven bedre, raskere eller smartere enn dagens produkter gjør, Eller så kan vi automatisere produksjonsprosessene, for eksempel ved å la informasjonsteknologi og roboter gjøre mange av jobbene som mennesker gjorde tidligere. En tredje mulighet er å lage helt nye forretningsmodeller, der man distribuerer og selger varer eller tjenester på helt nye måter..

Uansett krever dette at bedriftene utvikler og tar i bruk ny kunnskap eller anvender kunnskap på helt nye måter. Der er her forskning kommer inn. Bedrifter som stadig skal ligge i forkant av utviklingen vil normalt måtte investere en ganske stor del av omsetningen sin i forskning og utvikling (FoU) for å kunne opparbeide og forvare en slik posisjon i markedet. Det handler både om å drive egen forskning og utvikling, men også om å finne de beste samarbeidspartnerne nasjonalt og internasjonalt i forskningsinstitutter, universiteter, hos leverandører og i partnerbedrifter.

Hvordan er så situasjonen i norsk næringsliv når det gjelder FoU? Tradisjonelt har næringslivets forskning som andel av BNP ligget lavere i Norge enn i nabolandene våre, men nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at næringlivets forskning de siste to årene har vært i kraftig vekst. I en  artikkel om dette på SSBs nettsider skriver Frank Foyn at:

"Norsk næringsliv utførte forskning og utvikling (FoU) for 24,8 milliarder kroner i 2014, som er en økning på 10 prosent fra 2013. Foretakene finansierer i stor grad FoU-aktiviteten med egne midler som dekker vel 75 prosent. Tar vi også med finansiering fra foretak i samme konsern, er andelen nær 90 prosent. Øvrig finansiering er i hovedsak offentlige midler. Inkluderes [SkatteFUNN-ordningen], utgjør offentlige midler nær 8 prosent."

Det har med andre ord vært en oppsiktsvekkende sterk vekst i næringslivets forskningsinnsats, spesielt de siste to årene, og som nevnt her er det slik at over 90 prosent av disse kostnadene blir dekket av næringslivet selv. Den offentlige finansieringen av forskning i næringslivet på 1,8 milliarder kroner består av flere ulike ordninger, men SkatteFunn, en søkbar skattefradragsordning for forskningsprosjekter i bedriftene, er klart viktigst og utgjør nesten 50 prosent av den offentlige støtten til forskning i næringslivet. For bedrifter med under 200 ansatte er SkatteFunn den klart viktigste offentlige finansiseringskilden. Og bruken av SkatteFunn øker sterkt. SSB skriver:

"Det var en sterk vekst i bruk av SkatteFUNN som finansieringskilde i 2014. Tall fra likningsmyndighetene viser at det var i alt 3067 unike foretak som har fått skattefradrag for FoU for regnskapsåret 2014. Samlet faktisk skattefradrag var på 2 112 millioner kroner. Dette er langt mer enn for skatteåret 2013 da skattefradraget utgjorde 1 595 millioner kroner fordelt på 2761 foretak. Økningen på 32 prosent kan til en viss grad ses i sammenheng med det klart høyere grunnlaget for maksimalt skattefradrag; fra totalt 11 millioner kroner i FoU-utgifter i 2013 til 22 millioner kroner i 2014. I tillegg kan økningen tilskrives mer informasjon og promotering av SkatteFUNN i næringslivet de siste årene og tiltak til forenkling av søknadsskjemaene. For 2015 og 2016 er rammene ytterligere økt, henholdsvis til 33 og 40 millioner kroner."

Dette er svært gledelige tall og forklaringer. Når SkatteFunn ble styrket, forenklet og forbedret, og markedsført bedre enn før mot bedriftene, var det fordi vi ønsker flere forskningsprosjekter i næringslivet og at flere bedrifter skal drive med FoU. Dette har også skjedd. Av de 3 067 foretakene som fikk skattefradrag i 2014, var det 688 som ikke hadde brukt ordningen tidligere. 

Det er også viktig å huske på at SkatteFunn og andre offentlige virkemidler for forskning og innovasjon ikke er ment som støtteordninger for aktiviteter som ville skjedd uansett. Det er næringslivet selv som trenger forskningen og som har hovedansvaret for å investere i ny kunnskap og i mer anvendelse av forskningbasert kunnskap. Og som nevnt innledningsvis er det i all hovedsak også næringlivet selv som betaler for sin egen forskning. Det SkatteFunn og andre offentlige ordninger bidrar til er at bedrifter gjør mer enn de ellers ville gjort. SSB skriver:

"Formålet med SkatteFUNN er at ordningen skal utløse ny FoU-aktivitet som ellers ikke ville blitt utført. SSBs tidligere evaluering av SkatteFUNN-ordningen konkluderte med at dette var tilfellet (Rapporter 2008/2). Den gang var maksimalt tak for FoU-utgifter 8 millioner kroner, og ordningen ble mest brukt av mindre foretak. Med de utvidede rammene er ordningen også gunstig for større foretak. Det er likevel forholdsvis få foretak som har samlede FoU-utgifter større enn 22 millioner kroner."

De utvidede rammene for SkatteFunn skaper nettopp utvidede muligheter til å gjøre prosjektene større eller ha rom til å satse på flere prosjekter enn bedriftene ellers ville klart å gjennomføre. Og fordi kunnskap er noe som deles når bedrifter samarbeider med kunder, leverandører, partnere og forskere vil denne kunnskapen også få verdi for flere, og dermed bidra til mer verdiskaping i samfunnet.