Kompetent kapital

Aftenposten har en ordentlig gladnyhet i dag over en og en halv side om hvordan noen norske IT-seriegründere har etablert Founders fund for å hjelpe unge og lovende teknologiselskaper ut i verden. Det er noen svært profilerte folk som står bak dette fondet, som Jon von Tetzchner (Opera), Eilert Hanoa (Mamut), Erik Bakkejord (Stepstone), Tor Bækkelund (Hugin) og Geir Førre (Chipcon og Energy Micro).

Geir Førre blogget jeg om da han for andre gang solgte en milliardbedrift rett før sommeren. På bildet ser man også Rolf Assev som var med i startfasen i Opera Software og som senere har vært med på å utvikle matematikk-appen DragonBox. Hele investorteamet kan man lese mer om her. Det er mye flinke folk.

En ting er at de bidrar med privat kapital som det erfaringsmessig er veldig vanskelig for en gründer å få tilgang til i en veldig tidlig såkornfase. Tanken er i følge artikkelen å gå inn med forholdsvis små beløp, opp til 1,5 millioner kroner i 20-30 såkornbedrifter i løpet av de neste tre årene. Ambisjonen er at 2-3 selskaper blir store stjerner og omkring 10 greier seg. Det er et høyt ambisjonsnivå i en så risikofylt tidlig fase.

Jeg ser at Espen Andersen ved BI sier i artikkelen i Aftenposten at veldig tidlig fase egentlig ikke er det største problemet, men å skaffe kapital til neste fase der det kreves langt større beløp. Det er naturligvis et poeng, men mitt inntrykk er at det også i veldig tidlig fase er veldig vanskelig å skaffe privat kapital til denne type teknologibedrifter. Særlig kompetent privat kapital som ikke bare tilfører penger, men også tilfører kompetanse fra mennesker som har gjort det før og som har greie  på business, markedsføring og internasjonal vekst, kompetanse teknologigründere ofte mangler.

Pengene disse seriegründerne går inn med er naturligvis viktige, men kompetansen og nettverket de tilfører er nok enda viktigere. Nettverket seriegründerne har i og utenfor Norge vil helt sikkert gjøre det lettere å komme i posisjon for å tiltrekke seg investeringene som er nødvendige for å gå løs på neste fase der det trengs større beløp. At det utvikler seg et slikt økosystem der tidligere gründere blir engleinvestorer og bruker tid og penger på nye vekstbedrifter er et tegn på at norsk it-bransje begynner å bli moden. Det blir spennende å følge fortsettelsen.

Dagens soundtrack (2): Changing of the Guard

Dagens soundtrack da sonderingene startet i Nydalen mandagen etter valget (og sikkert også på valgdagen) må ha vært New Orders Blue Monday. Samtalene i Nydalen med fire partier og på Sundvollen med to partier gikk som kjent svært bra, og for litt over en uke siden rykket det inn en ny H/FrP-regjering i landet og en ny politisk ledelse i alle departementskontorene. Derfor kan et passende soundtrack for vaktskiftet som ha pågått de siste dagene være Bob Dylans "Changing of the Guard", her i en aldeles glimrende coverversjon av Patti Smith:



Den nye politiske ledelsen skal forvalte det som etter valget ble et klart borgerlig flertall på Stortinget. Det er i prinspippet så enkelt, men det å brått bytte ledelse i et departement etter åtte års rødgrønt styre kan likevel by på noen utfordringer. Det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet består av et Kommunal- og regionaldepartement som har vært styrt av Senterpartiet i åtte år, planavdelingen fra Miljøverndepartementet som har vært styrt av SV i åtte år og det meste av et Fornyingsdepartement som har vært styrt av først SV i fire år og deretter Arbeiderpartiet i fire år.

Vi har et kompetent og lojalt embetsverk som vil klare denne overgangen helt utmerket, i hvert fall hvis hvis vi i politisk ledelse er klare og tydelige på hvilken retning vi vil gå i og hva vi ønsker å gjennomføre. Men av og til kan det dukke opp noen biter av det gamle på de merkeligste steder. Som da Jan Tore etter tre dager i stolen oppdaget hva slags kulepenn han holdt i hånden og twitret:

Når det gjelder kulepenner så spiller det neppe noen avgjørende rolle for jobben de skal gjøre hvordan de ser ut på utsiden. Min erfaring er at det store flertallet av dem er blå inni uansett. På andre områder er det en litt større jobb å vri innholdet i blå retning. Men det er som sagt det vi må gjøre når valget har gitt et vaktskifte, et "Changing of the guard".

Forskningsresultater og feil

How science goes wrong

Det har vært så mye å gjøre i ny jobb den siste uken at jeg ligger litt bak skjema med andre ting, som blogging og lesing av The Economist. Derfor er jeg en uke på etterskudd når jeg anbefaler en leder, "How science goes wrong" og en briefing, "Unreliable research - Trouble at the lab" fra forrige ukes The Economist. Den handler om hvorfor urovekkende mange forskningsresultater innenfor grunnforskningen enten ikke lar seg verifisere av andre eller rett og slett er feil. The Economist skriver i lederen:

"Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis. A rule of thumb among biotechnology venture-capitalists is that half of published research cannot be replicated. Even that may be optimistic. Last year researchers at one biotech firm, Amgen, found they could reproduce just six of 53 “landmark” studies in cancer research. Earlier, a group at Bayer, a drug company, managed to repeat just a quarter of 67 similarly important papers. A leading computer scientist frets that three-quarters of papers in his subfield are bunk."

Graden av alvorlighet i dette varierer. Det er mye som ikke er direkte juks, men som av ulike grunner er unøyaktig eller ikke kan reproduseres av andre. Ideelt sett skal feil i forsking oppdages av ny forskning. I forskning er det å finne "negative resultater" like viktig som å verifisere en hypotese. Problemet er at det å få avkreftet en spennende hypotese eller å replikere et forskningresultat noen andre har kommet frem til, ikke gir den samme prestisjen som å oppdage noe helt nytt. The Economist skriver i briefingen at: 

"Academic scientists readily acknowledge that they often get things wrong. But they also hold fast to the idea that these errors get corrected over time as other scientists try to take the work further. Evidence that many more dodgy results are published than are subsequently corrected or withdrawn calls that much-vaunted capacity for self-correction into question. There are errors in a lot more of the scientific papers being published, written about and acted on than anyone would normally suppose, or like to think. Various factors contribute to the problem. Statistical mistakes are widespread. The peer reviewers who evaluate papers before journals commit to publishing them are much worse at spotting mistakes than they or others appreciate. Professional pressure, competition and ambition push scientists to publish more quickly than would be wise.”

Artikkelen går deretter dypere inn i disse problemstillingene på en veldig interessant måte. Vel verdt å lese for alle som er opptatt av forskningskvalitet og forskningspolitikk.

Debatt om regjeringserklæringen

Fra Stortingets side på Flickr

Tirsdag og onsdag er det debatt i Stortinget om den nye Høyre/FrP-regjeringens regjeringserklæring, en debatt som i år uten skifte av regjering heter trontaledebatt. Dette er en bred og viktig årlig debatt som omhandler hele bredden av politiske spørsmål.

Mange nye representanter debuterer på Stortingets talerstol i denne debatten. Andre debuterer i helt nye roller, for eksempel som parlamentariske ledere eller som statsråder, noe som gjør denne debatten ekstra interessant. Den aller første nye statsråden på talerstolen tirsdag var min nye sjef, Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Han inviterte til et bredt samarbeid om viktige reformer som skal forenkle, forbedre og fornye og forklarte hvordan endringene i departementsstrukturen vil gi bedre sammenheng og gjennomføringskraft:

"Grepet med å slå sammen KRD og FAD og å flytte planavdelingen fra Miljøverndepartementet gjør det mulig å se viktige politikkområder i sammenheng. Ett departement får ansvaret for plan og bygg, vi får mulighet til å se det i sammenheng. Vi får mulighet til å se statsforvaltningen og kommunerammene i sammenheng, og vi får mulighet til å se fornyelse og IKT i stat og kommune i sammenheng. Det vil gjøre det mulig å få til tidligere og bedre samordning og mer kraft i gjennomføringen."

Når det gjelder de helt overordnede virkemidlene for å oppnå mer kraft i gjennomføringen vektla ha bedre ledelse, mer tillit og mindre detaljstyring, mer ansvarliggjøring og mindre kontroll, og mer samarbeid og mindre sektortenking. Det vil fjerne tidstyver og gi mer tid til å bruke kompetansen man har til å gjøre den jobben man egentlig er ansatt for å gjøre:

"Vi skal fjerne tidstyvene, slik at de mange dyktige medarbeiderne i administrasjon og offentlige tjenester kan bruke mer tid på kjerneoppgavene og mindre tid på møter og rapportering. Leger og sykepleiere skal kunne bruke mer tid på pasientene. Lærere skal kunne bruke mer tid på elevene. Ansatte i Nav skal bruke mer tid på dem som har behov for tjenester. Og brukerne av offentlige tjenester skal oppleve en forbedret offentlig sektor med færre skjemaer og bedre hjelp."

Og selv om Jan Tore Sanners innlegg bare var på fem minutter fikk han også sagt noen viktige ting om hvorfor mer innovasjon er avgjørende for å lykkes med å tilby bedre og mer brukervennlige tjenester og om betydningen av ikt-infrastruktur og digitalisering av tjenester. Helt avgjørende forutsetning for at reformene skal lykkes:

"Vi skal fornye gjennom mer innovasjon i stat og kommune og mer samarbeid mellom offentlig og privat sektor og frivillige aktører. Vi skal fornye gjennom økt kraft i digitaliseringsarbeidet og økt bruk av IKT. Samordning av det offentliges IT-tjenester skal bli bedre både innad i staten og også mellom stat og kommune. Gjennom mer intensiv og helhetlig satsing på IT vil møtet med offentlig sektor bli enklere og bedre, kvaliteten i tjenestetilbudet vil øke, verdiskapingen vil øke, beslutningene vil bli bedre. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen. Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige IKT-tjenester."

Dette er viktige premisser for arbeidet som skal gjøres. Det blir veldig spennende å være med på fortsettelsen, der oppgavene skal konkretiseres og strategiene gjennomføres,  slik at vi når de overordnede målene om forenkle, forbedre og fornye.

Den politiske reisen

Samtiden: En politisk reise

Onsdag i forrige uke ble jeg utnevnt til statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i ekstraordinært statsråd. Torsdag var jeg gjest i Dagsrevyen for å svare på noen spørsmål om hvordan jeg har havnet der. Og som ventet handlet de fleste spørsmålene om overgangen fra å være stortingsrepresentant for SV i 1989-97 til å være statssekretær for Høyre i 2013.

Skal man bli lei av disse spørsmålene om noe som ligger 16 år tilbake i tid og ikke akkurat er noen nyhet lenger? Kristin Halvorsen er forståelig nok litt lei av at jeg stadig blir invitert til å fortelle mediene hvorfor jeg ikke støtter SVs verdenssyn lenger, når det er så gammelt nytt. Hun sendte en hyggelig hilsen og minnet om et par viktige ting da hun skrev på Twitter samme kveld at:

Det ene det kan være greit å huske på er at det å ha vært en stortingsrepresentant for SV på 90-tallet neppe er noen kvalifikasjon når Høyre skal finne kandidater til regjeringsapparatet. Når jeg er blitt statssekretær har det lite med SV å gjøre, men mye med det jeg har holdt på med de 16 årene etter SV. De siste 12 årene har jeg vært med på å bygge opp og utvikle næringslivsorganisasjonen Abelia. I den sammenheng har jeg jobbet med kompetansepolitikk, med innovasjon, med kunnskapsledelse, med velferdsteknologi og med digitalisering, alt sammen relevant for modernisering av offentlig sektor.

I går kom Morten Dæhlen, dekan ved MatNat ved UiO, med en veldig hyggelig post om dette på sin blogg. Han bidrar til å skape en bra fallhøyde, men det skal det jo også være. I tillegg har jeg også fått en del erfaring som styremedlem ved Universitetet i Oslo, et programstyre i Norges Forskningsråd, et fakultetsstyre for helsefag ved en høyskole, et forskningssenter på innovasjon og flere ulike samarbeidsorganer i næringslivet. Noe som har gitt litt innsikt i hvordan politiske vedtak fungerer når de skal gjennomføres ute i samfunnet. 

Det andre det kan være grunn til å ta med seg for de som er opptatt av de mer politiske sidene ved overganger fra SV til Høyre, er at jeg i 2006 skrev en lengre artikkel i Samtiden om hvorfor det skjedde. Den ligger på nettet og heter "En politiske reise". Jeg tror det er noe av det bedre jeg har skrevet og anbefaler den gjerne til alle som er nysgjerrige på hvilke saker som var avgjørende for at jeg bestemte meg å reise for å finne et nytt politisk hjem.

Statssekretær

Ny minister og politisk ledelse

Onsdag 16. oktober kl 10 ble Erna Solbergs regjering utnevnt i ekstraordinært statsråd på slottet. Og i et ekstraordinært statsråd kl 12 ble det utnevnt nye statssekretærer. Jeg er en av disse nye statssekretærene og skal jobbe i en politisk ledelse sammen med Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, fire andre statssekretærer og en politisk rådgiver.

Det ble et meget raskt jobbskifte for min del. Frem til tirsdag var jeg ansatt i Abelia og ledet 23 medarbeidere. Onsdag morgen informerte jeg alle om at jeg dagen før hadde levert inn min oppsigelse til styreleder (og informert et par andre som måtte være litt forberedt) som aksepterte at jeg sluttet med øyeblikkelig virkning for å bli statssekretær. Dette er en form for jobbskifte som er ikke finnes i norsk arbeidsliv ellers, men slik må det være når en ny regjering skal overta og nesten ingen skal vite noe på forhånd.

Jeg er veldig glad for at Jan Tore Sanner spurte meg om jeg ville være med på laget han har satt sammen for å gjennomføre det som står i regjeringserklæringen. Vi har ansvar for skape resultater på områdene som ligger under det nye og sammenslåtte Kommunal- og moderniseringsdepartementet, et nytt departement som kombinerer ansvarsområder fra tre av departementene i den forrige regjeringen. Regjeringens beslutning om departementsstrukturen sier dette om statsrådens ansvarsområde:

"Statsråd med ansvar for Kommunal- og regionaldepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets avdelinger for bygg, sikkerhet og tjenester, statsforvaltning, IKT og fornying (med unntak av bredbåndssaker), administrasjon og kommunikasjon, og planavdelingen i Miljøverndepartementet."

Det blir en bratt lærekurve, men det er veldig spennende å være med på å jobbe med disse viktige sakene sammen med et veldig kompetent embetsverk. Hva det betyr for bloggingen min er litt tidlig å si, men ambisjonen min er å fortsette omtrent som før. Bloggen er en bra måte å fortelle om og diskutere saker vi har jobbet frem og om problemstillinger vi er opptatt av. Dessuten er en bra måte å reflektere over en del andre viktige temaer. Om jeg klarer å skrive innlegg like ofte som før er kanskje tvilsomt, men jeg håper at jeg i hvert fall skal skrive såpass regelmessig at dere som følger bloggen ikke forsvinner.

En grunnmur å bygge på

Abelias kommentar til statsbudsjettet 2014

I år er det nok langt mer spenning knyttet til hva en ny borgerlig regjering gjør i sitt budsjettforslag om noen uker enn til statsbudsjettet fra den avgående regjeringen. Men dagens forslag til statsbudsjett er uansett viktig, ikke minst fordi det er kort tid til å gjøre endringer og mye av det den foreslår derfor vil bli stående og gjelder for hele 2014, selv med en ny regjering.

Hvordan skal vi så vurdere de rødgrønnes siste statsbudsjett på de områdene som er viktigst for kunnskap, innovasjon, forskning og næringslivets konkurranse-kraft? Jeg har ikke rukket å lese på langt nær alt, men det første inntrykket er at dette er en videreføring av mange satsinger og virkemidler som er besluttet tidligere. Det er mye som fungerer bra i Norge, og der en videreføring av det vi allerede gjør er helt utmerket. Mens det på andre områder, særlig der der regjeringen har lovet satsinger og tiltak i ulike stortingsmeldinger, bare ble plass til det vi må kunne karakterisere som noen små smuler i forhold til ambisjonsnivået i økninger, denne gangen.

Hovedkonklusjonen til Abelia er derfor at dette er en grei grunnmur å bygge videre på for noen som har enda større ambisjoner for kunnskap, forskning, innovasjon og næringslivets vekstkraft. I denne første reaksjonen på de rødgrønnes satsning på kunnskapspolitikk i statsbudsjettet sier Abelia videre at:

"Regjeringen varsler 1,5 mrd mer til forskning, men neglisjerer kritikken fra Stortinget om å dreie satsingen sterkere inn mot næringsrettet forskning. I fortsettelsen blir det viktig å styrke næringsrettet forskning, blant annet ved å utvide SkatteFunn-ordningen som gjør at bedriftene kan få lavere skatteutgifter dersom de investerer i forskning, og styrke bevilgningene til næringsrettede doktorgradsstillinger."

Det er naturligvis flere positive ting i statsbudsjettet for 2014 også, og kanskje flere ting enn det foreløpig har vært tid til å finne. I reaksjonen fra Abelia sier vi:

"Det er imidlertid positivt at basisbevilgning til forskningsinstituttene øker og at flere innovasjonspolitiske virkemidler styrkes. Regjeringen varsler videre en sterkere satsing på digitalisering i offentlig sektor. Det er positivt, sier Chaffey, og er spesielt glad for at det gis penger til tilgjengeliggjøring av åpne kartdata. Det skaper spennende innovative tjenester, noe Abelia har kjempet lenge for og håper at den nye regjeringen viderefører."

Når man leser gjennom et statsbudsjett kapittel for kapittel (jeg har en mistanke om at de som faktisk gjør det er ganske få) så er det viktig å huske på at det er andre ting som er minst like viktige som alle tingene man finner ut ved å summere plusser og minuser der. Det ene handler om hovedprofil. Det er ikke slik at summen av mer penger til alle mulige gode formål nødvendigvis gir et bra totalresultat. Det kan bli så mye penger til alt på en gang at vi ikke har folk nok til å gjøre alt på en gang. Uten nok kompetanse og nok ansatte til å gjøre jobben, kan vi risikerer at mer penger på enkelte områder gir et dårligere resultat fordi det blir dyrere uten å bli bedre.

Kanskje enda viktigere er balansen mellom drift og investeringer. I for mange budsjetter på rad har forbruk vunnet på bekostning av investeringer for framtidig vekst og verdiskaping. Utfordringen er å vri mye mer av pengebruken over til investeringer i forskning, utdanning og skattelettelser som gir nye arbeidsplasser.

Og for det tredje man huske at ikke alle problemer løses med penger fra staten. Mye av det som skal til for å skape mer entreprenørskap og innovasjon, høyere kvalitet i forskningen, en velfungerende offentlig sektor og mer verdiskaping i næringslivet, handler om andre ting. Om lover og regler, om arbeidsprosesser, om ledelse, om ansvarsfordeling, om samarbeidsarenaer og om insentiver. Som til sammen stimulerer til at de store og små beslutningene går i riktig retning.

Stabæk vant toppserien

Da er det bare å gratulere. Etter at Stabæks kvinnelag slo Kolbotn hele 4-1 på Nadderud og LSK Kvinner litt overraskende tapte hjemme mot Amazon Grimstad, er gullstriden allerede avgjort selv om det er to kamper igjen. Stabæk har en ledelse det er umulig å ta igjen og kommer til å vinne suverent.

Stabæk har tidligere vunnet et seriemesterskap etter at de overtok Askers plass i toppserien i 2009. Det var i 2010. Siden har det blitt sølv, i 2011 bak Røa og i 2012 bak LSK Kvinner. Men det lå kanskje i kortene at de blå fra Bærum skulle vinne akkurat i år når store deler av laget som kom til finalen i EM i sommer er med på laget. Spillere som Ingrid Hjelmseth, Cathrine Dekkerhus, Toril Akerhaugen, Trine Rønning, Ingvild Stensland og Elise Thorsnes.

Dessuten har norsk kvinnefotballs svar på Lionel Messi, den unge storstjernen Caroline Graham Hansen spilt norsk seriefotball for Stabæk frem til i sommer da hun flyttet til svenske Tyresö. Og så er Stabæk så heldige å ha Katrine Pedersen som sin kaptein. Hun er også kaptein på det danske landslaget og har spilt smått utrolige 210 landskamper for Danmark.

Som ikke det var nok har Stabæk spilt seg frem til en ny cupfinale som skal spilles på Ullevål 23. november. Motstander blir overraskelseslaget Avaldsnes som slo ut VIF. Stabæk kom til finalen etter noen forferdelig nervepirrende ekstraomganger mot LSK og vant 4-3 etter to mål de siste fem minuttene av andre ekstraomgang. Stabæk vant cupen både i 2011 mot Røa (etter en veldig spennende straffekonkurranse) og i 2012 da det ble 4-0 etter tre mål av Ada Hegeberg og et av Caroline Graham Hansen. De to unge stjernene er reist til utlandet begge to, men det burde være grunnlag for å håpe at det kan bli tre seire på rad.

Hvordan tape 500 milliarder euro

The Economist om energi i Europa

Tallet 500 milliarder euro er differensen mellom markedsverdien til de 20 største europeiske energiselskapene i 2008, da de var verdt 1000 milliarder euro, og verdien til de samme selskapene i dag, som er på under halvparten. I følge markedet, det vil si eiere og potensielle eiere, har verdier for 500 milliarder euro forduftet i løpet av bare fem år. Hva er det egentlig som har skjedd?

Det skjer enorme endringer i den europeiske energibransjen for tiden, en bransje som i hvert fall jeg tidligere har sett på som veldig stabil og litt kjedelig Men akkurat nå skjer endringene så fort at The Economist i en briefing om "European utilities - How to lose half a trillion euros" sammenligner det som skjer i energibransjen nå med endringene i telekom på 90-tallet og mediebransjens møte med internett og sosiale medier de siste årene:

"Renewables have not just put pressure on margins. They have transformed the established business model for utilities. Michael Liebreich, BNEF’s chief executive, compares them to telephone companies in the 1990s, or newspapers facing social media now: “It is an existential threat,” he says."

Det handler dels om at energieffektivisering og ny teknologi gjør at Europa bruker mindre energi enn før. Men aller mest handler det om at fornybar energi er blitt langt billigere å produsere enn før på grunn av en kombinasjon av teknologisk utvikling og politiske tiltak som er ment å gi fornybar energi fordeler. Enkelte dager er produksjonen av elektrisitet fra sol og vind så høy i Tyskland at det har negativ strømpris. I disse periodene får ikke eierne av kraftverkene betalt for elektrisiteten de produserer, men må betale netteierne for å bli kvitt strømmen. Vinnerne er kundene som får billigere strøm og, med noen forbehold jeg kommer tilbake til, miljøet.

Men som med alle disruptive omveltninger i næringsstrukturen er det både vinnere og tapere. Og de største taperne er de store kraftselskapene som opplever at de må stenge ned produksjon fordi prisen er for lav og fordi fornybar energi har fått forkjørsrett i nettet. Kullkraftverk er ikke laget for å bli skrudd av og på i takt med endringer i vindstyrken, slik man kan gjøre med et vannkraftverk. Når antall solpaneler og vindturbiner i Europa øker kraftig blir det stadig flere dager med ekstremt lav og noen ganger negativ strømpris. Da kan eierne av kullkraftverkene velge: enten stenge ned ordentlig og tape penger. Eller produsere for fullt. Og tape penger.

Effekten av dette på  markedsverdiene til selskapene er, som man kunne forvente, helt katastrofal. The Economist skriver:

"The decline of Europe’s utilities has certainly been startling. At their peak in 2008, the top 20 energy utilities were worth roughly €1 trillion ($1.3 trillion). Now they are worth less than half that. Since September 2008, utilities have been the worst-performing sector in the Morgan Stanley index of global share prices. In 2008 the top ten European utilities all had credit ratings of A or better. Now only five do. The rot has gone furthest in Germany, where electricity from renewable sources has grown fastest. The country’s biggest utility, E.ON, has seen its share price fall by three-quarters from the peak and its income from conventional power generation (fossil fuels and nuclear) fall by more than a third since 2010. At the second-largest utility, RWE, recurrent net income has also fallen by a third since 2010."

Noen hevder at miljøet også har havnet på den tapende siden i denne omveltningen. Det stemmer nok ikke når det gjelder totaleffekten av mye mer bruk av fornybar energi, men man må erkjenne at effektene på miljøet av den omveltningen vi er inne i er ganske sammensatte. En negativ miljøeffekt av et stadig større innslag av mer fragmentert og veldig svingende produksjon av fornybar energi er det må bygges ut mye mer nett for å sikre forsyningssikkerheten. Mer nett betyr flere "monstermaster". Og de er ikke mer populære i resten av Europa enn de er i Norge.

En annen negativ påvirkning på miljøet er at den omveltningen vi ser i Europa ikke bare handler om billigere fornybar energi, men også om billigere kull. Den såkalte skifergassrevolusjonen i USA har ført tll at bruk av kull har blitt langt mindre lønnsomt i USA, noe som fører til at kullet fra USA i økende grad selges i Europa til veldig lave priser, noe som fortrenger europeisk gasskraft. The Economist skriver:

"The other influence was the shale-gas bonanza in America. This displaced to Europe coal that had previously been burned in America, pushing European coal prices down relative to gas prices. At the same time, carbon prices crashed because there were too many permits to emit carbon in Europe’s emissions-trading system and the recession cut demand for them. This has reduced the penalties for burning coal, kept profit margins at coal-fired power plants healthy and slashed them for gas-fired plants. Gérard Mestrallet, chief executive of GDF Suez, the world’s largest electricity producer, says 30GW of gas-fired capacity has been mothballed in Europe since the peak, including brand-new plants. The increase in coal-burning pushed German carbon emissions up in 2012-13, the opposite of what was supposed to happen."

Det som skjer i det europeiske energisystemet er veldig interessant, og det er i all hovedsak også bra for miljøet at denne omleggingen skjer. Men dette byggverket har noen åpenbare designproblemer som vi får håpe at både EU og de enkelte medlemslandene tar tak i. Noen av disse utfordringene og veivalgene er godt beskrevet i artikkelen i The Economist, som er vel verdt å lese.

USAs government shutdown med lego

NRK Beta

Om det bidrar til å opplyse mer enn det forvirrer må den enkelte avgjøre, men jeg synes i hvert fall den var ganske kul. Det er NRK Beta som har kommet over en artikkel i The Atlantic Wire der man visualiserer den politiske debatten om det føderale budsjettet i kongressen ved hjelp av legoklosser i ulike farger.

Da får man blant annet frem hvor store eller små de ulike bitene man krangler om er. Og så får man for så vidt også frem et annet poeng som man ikke nødvendigvis trenger lego for å illustrere; at demokratenes svar uansett hvilke kreative nye forslag republikanerne kommer med er (og må være) akkurat det samme: "No. Pass the whole thing."

For en mer grundig gjennomgang av hvilke sektorer som rammes og hvor mange ansatte som ikke kan dra på jobb, kan man lese The Economists artikkel om "The federal government - Closed until further notice" som gir en bra oversikt over konsekvensene av den pågående politiske konflikten.

Det som uansett er sikkert er at selv om denne budsjettkrisen er ubehagelig så er det som kan komme i neste uke mye verre. Da når USA sitt gjeldstak (debt ceiling), hvilket betyr at den føderale regjeringen ikke kan låne mer penger og sannsynligvis ikke kan innfri sine forpliktelser til alle de skylder penger, enten det er borgere eller kreditorer. Og selv om gjeldstaket er hevet 74 ganger før i historien, uten store problemer, er stemningen nå så forgiftet i kongressen at det er fullt mulig de ikke blir enige. Hva skjer da? The Economist skriver:

"If the debt ceiling is breached, the government will have to rely on tax revenues, which currently cover a mere 84% of its expenditures, to pay for everything. It may be able to stiff pensioners while still paying interest on the national debt, thus avoiding a cataclysmic default. But no one has tried this before, so no one knows if the Treasury’s systems would cope. In any case, slashing federal spending by 16 cents on the dollar would fairly swiftly cause a recession, and no politician wants to explain to Grandma why he stopped her Social Security cheque."

En plattform for kunnskap og næringsliv

Det vil helt sikkert være ulike meninger om innholdet i den nye regjeringsplattformen til Høyre og Frp, men stort sett alle vil nok si at dette innebærer et retningsskifte for norsk politikk. Det er i alt 75 sider med ulike politiske tiltak, mange store og noen små, men summen av det hele er en klar og gjenkjennelig borgerlig politikk. Noe som er helt i tråd med et valgresultat som ga et klart flertall for partier som ønsket en ny regjering.

For oss som er opptatt av kunnskapspolitikk, innovasjon, privat eierskap, modernisering av offentlig sektor og næringslivets konkurransekraft, og har spilt inn forslag til tiltak, er det helt umulig å være misfornøyd med denne plattformen. De sakene vi har vært opptatt av å få med er kommet med, selv om det naturligvis er slik at hastigheten når det gjelder gjennomføring av mange saker også er avhengig av at de prioriteres når det skal gjøres budsjettvedtak.

Kapitlet om verdigrunnlaget i plattformen gjentar ting som er sagt i samarbeidsavtalen mellom de fire partiene om frihet og tillit til enkeltmennesker, om gründere, om kunnskap, om menneskerettigheter, om sosialt ansvar og om å skape for å kunne dele. Regjeringsplattformen har i tillegg et kapittel som omtaler åtte "viktige satsingsområder" der de ytterligere begrunner og konkretiserer behovet for kursendring innenfor de viktigste områdene. Det første av disse nye satsningsområdene handler om nødvendigheten av å satse på innovasjon, kunnskap og teknologi for å bedre næringlivets konkurransekraft, og de øvrige syv satsingsområdene handler også om å markere en kursendring.

Resten av dokumentet, fra side 8 og utover, er en lang liste politiske tiltak som skal gjennomføres i kommende fireårsperiode for å realisere disse satsingene og nå en del andre mål. Det kan være greit å trekke fram de mest relevante punktene for det Abelia har spilt inn både nå og i tidligere prosesser på vegne av kunnskaps- og teknologibedriftene, og ta sitatene i regjeringsplattformen i tur og orden (med mine overskrifter):

Om en mer fleksibel arbeidsmiljølov:

- Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid.

Om tiltak for økt kunnskapsinnvandring:

- Enklere regler for arbeidsinnvandring for høykvalifiserte arbeidsinnvandrere med arbeid, inkludert utrede en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter
- Sørge for raskere godkjenningsordninger, bedre realkompetansevurdering og tilbud om oppdatering av kompetanse for å sikre at utdanningen innvandrere allerede har, kan brukes i Norge.

Om produktivitet og bærekraft i økonomien

- Oppnevne en produktivitetskommisjon.
- Nedsette et nytt offentlig utvalg for å vurdere flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift i budsjettet.

Om skattelettelser som fremmer verdiskaping

- Senke skatten for lønnsmottakere ved å øke minstefradraget og heve innslagspunktet for toppskatten.
- Trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradraget og senke satsen.
- Endre skattereglene for å stimulere ansattes medeierskap.

Om virkemidler for mer innovasjon

- Trappe opp bevilgningene til næringsrettet forskning, blant annet gjennom å styrke Skattefunn og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
- Gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon og videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt.
- Videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon. De landsdekkende ordningene som forvaltes av Innovasjon Norge prioriteres.
- Styrke IFU/OFU-ordningen.
- Bruke næringsklynger som drivkraft for innovasjon, spesielt ved å satse på Norwegian Centres of Expertise (NCE-programmet) og starte opp Global Centres of Expertise.
- Forbedre tilgangen til statlig pollen- og såkornkapital og legge til rette for at organisasjonene som forvalter tiltakene kan plasseres i universitetsbyer.
- Prioritere virkemidler som kan styrke innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med
vekt på gründere og entreprenører

Om mer innovative offentlige innkjøp:

- Forenkle loven om offentlige anskaffelser for å gjøre det enklere for mindre, innovative aktører å legge inn anbud.
- Innføre nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene, slik at flere private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.
- Utarbeide en veileder og retningslinjer for offentlig-privat innovasjonssamarbeid og sørge for at offentlige innkjøpere benytter seg av disse.

Om en mer effektiv offentlig forvaltning

- Effektivisere offentlig sektor og øke bruken av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon
- Gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere.
- Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.

Om velferdsteknologi og innovasjon i omsorg

- Øke satsingen på velferdsteknologi.
- Stimulere kommunene til innovasjon i omsorgen gjennom en egen forsøkslovgivning som gir frihet og økonomisk stimulans til å prøve ut nye organiseringsformer og tiltak

Om ikt i helsesektoren

- Sørge for et IKT-system som sikrer at alle sykehus kan kommunisere elektronisk og etablere en egen finansieringsordning for investeringene.
- Bedre tilgangen til helseopplysninger og helsetjenester via en pasientvennlig helseportal på nett.

Om digitale medier og mediepolitikk

- Modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Over tid skal pressestøtten omlegges og nivået reduseres.
- Likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav momssats.
- Øke andelen eksterne produksjoner i NRK.
- Begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag.

Om økt kvalitet i høyere utdanning:

- Øke andelen av finansieringen til universitets- og høyskolesektoren som er resultatbasert. Kriteriene for resultater skal utredes.
- Fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler.
- Satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å benytte vitenskapelig spisskompetanse etter modell fra sentre for fremragende forskning.
- Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag.

Om økt satsing på forskning:

- Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP innen 2030.

- Styrke forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
- Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere.
- Øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner.
- Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling med akademia, blant annet gjennom å bedre Skattefunn og gaveforsterkningsordningen, og utvide Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og nærings-PhDer.

Dette er de tiltakene som er mest relevante i forhold til det Abelia har spilt inn, men det er flere andre punkter som også omhandler næringspolitikk, utdanning, forskning og innovasjon, og enkeltområder som elektroniske tjenester og bredbånd. I tillegg er det viktig å nevne at det også er en rekke ulike tiltak som skal bidra til å heve kvaliteten i norsk skole, blant annet tiltak for å løfte lærernes kompetanse, tiltak for å gjøre undervisningen mer individuelt tilpasset og tiltak for å styrke yrkesopplæringen og redusere frafallet i den videregående skolen. Flere av disse tiltakene er også nevnt i Abelias innspill. Vi har etter å ha lest plattformen grunn til å være svært fornøyd med prioriteringen av de sakene vi er opptatt av.

- Her er Drapsrevyen

Kommentarene til Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad er som oftest velskrevne og spissformulerte. Det er ikke alltid jeg er helt enig i det han mener, men lørdagens "Klokka er nitten, her er Drapsrevyen" synes jeg treffer flere spikere på hodet på en gang og er vel verdt å lese.

Omdals hovedkonklusjon, etter å ha drevet litt detaljstudier av Dagsrevyens hovedoppslag gjennom noen måneder, er at Dagsrevyen har som hovedmisjon å fortelle om en parallell verden til den fredelige norske virkeligheten, full av drap og drapsforsøk Hvis det ikke pågår sonderinger om en ny regjering, eller en landslagsjef i fotball går av, handler mye av Dagsrevyen nesten alltid om drap, politi og blålys: Omdal skriver:

"Dagsrevyen er urimelig opptatt av drap, spesielt hvis den drepte er en ung kvinne, eller drapet skjedde i Oslo eller Akershus. Hvis ingen er drept, eller nesten drept, toppes sendingen med en politisk sak som allerede er kjent gjennom andre medier. (...) Dagsrevyens vri er å invitere en av NRKs kommentatorer til studio for å gi til beste en analyse. Ettersom de lisensfinansierte kommentatorene ikke kan ha noen selvstendige, normative oppfatninger, nøyer de seg med å vurdere spilleffekten. Hva kan dette bety for den borgerlige samling eller den rød-grønne oppløsning? Svaret er at det vanligvis ikke betyr så mye, eller at det kan gi utslag i begge retninger."

Omdal minner om at NRK er en lisensfinansiert allmennkringkaster som utmerket godt kan velge å gi oss et langt bredere, mer nyansert og riktigere bilde av norsk virkelighet enn det en tabloidavis med fallende opplagstall og overlevelsesangst kan. Man har mulighet både til å både være mer langsiktig, mer variert tematisk og mer opptatt av saker som rent ojektivt er langt større og viktigere nyheter, innenfor områder som næringsliv, forskning, økonomi - og utlandet. For, som Omdal skriver:

"De som har Dagsrevyen som viktigste nyhetskilde, må få et sterkt inntrykk av at landet herjes av drapsmenn, flom og fallende hangglidere, at den til enhver tid sittende helseminister gjør sitt ytterste for å svekke befolkningens allmenntilstand og at det for øvrig ikke skjer noe av betydning. I Dagsrevylandet finnes det ikke noe kulturliv og knapt noe næringsliv. Forskning? De gir vel en Schrødingers katt i hva norske forskere måtte drive på med."

Det er som sagt veldig spissformulert, men en kommentar det er vel verdt å lese i sin helhet.

Fakta og myter om friskoler

Friskoleskolan - Fakta om friskolor

Den svenske fagbokforfatteren og biologen Per Kornhall var en tur i Norge torsdag for å innlede på LOs utdanningskonferanse. Han har markert seg som en sterk kritiker av hele det svenske skolesystemet som han mener er i fritt fall. I boken "Barnexperimentet" hevder han at blant annet fritt skolevalg og et stort innslag av private friskoler har ført til dårligere resultater og økt segregering i skolen i Sverige.

Men, stemmer dette? Selv om ingen partier i Norge har foreslått å innføre den svenske modellen, er det jo interessant å vite om flere friskoler har hatt en negativ effekt på resultatene i den offentlige skolen i Sverige. Jeg var invitert til Dagsnytt 18 for å diskutere dette med Per Kornhall torsdag. Dagsnytt 18 mente at det burde være enda en motstander av friskoler med, så de hadde invitert Torgeir Knag Fylkesnes fra SV. At det dermed ble to mot en i debatten var for så vidt greit, men det gjorde det dessverre til en veldig springende debatt der jeg synes det ble krevende å slippe til for å svare på alle påstandene som kom.

For de som måtte være interessert i hvordan utviklingen i den svenske skolen har vært og hva årsakene til dette kan være, er det produsert en hel del ulike rapporter og notater det kan være verdt å lese. Et greit sted å begynne er en rapport fra det offentlige Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering (IFAU), et forskningsinstitutt under Arbetsmarknadsdepartementet som både finansierer forskning og gjennomfører forskning i egen regi. I rapporten "Har den växande friskolesektorn varit bra för elevernas  utbildningsresultat på kort och lång sikt?" (som jeg tidligere har blogget om her) tilbakeviser de påstanden om at flere friskoler fører til dårligere resultater i offentlige skoler. Tvert imot finner de at det er i kommuner med friskoler er slik at resultatene i den offentlige skolen er bedre. Konkurranse mellom skoler virker positivt, mens det i kommuner uten friskoler har vært en svakere utvikling. I konklusjonen skriver de:

"Vi kan konstatera att en ökning av andelen friskoleelever förbättrar både det genomsnittliga utbildningsresultatet i slutet av grundskolan och på lång sikt även gymnasiebetyg, universitetsstudier och antal utbildningsår. Vi kan vidare visa att dessa effekter är mycket stabila i förhållande till ett antal möjliga problem, som till exempel betygsinflation och olika trender i utfallsvariablerna före reformens genomförande. Intressant nog verkar det som om dessa positiva effekter först och främst beror på spridnings- eller konkurrenseffekter och inte att friskoleelever vinner betydligt mer än elever på kommunala skolor".

En annen ganske fersk rapport fra tankesmien Reforminstitutet med tittelen "Vad har hänt med skolresultaten i kommuner utan valmöjlighet?" har sett på effekten av fritt skolevalg i grunnskolen mellom 1999 og 2012 ved å sammenligne de 55 kommunene som bare har en grunnskole (og derfor ikke noen valgfrihet) med de 235 flerskolekommunene i Sverige der det er skolevalg. Hvis det er valgfriheten som fører til svakere resultater burde resultatutviklingen være best i kommuner uten valgfrihet. Men slik er det i følge denne rapporten ikke:

"De borde ha klarat sig mycket bättre än andra kommuner, om valfrihet hade varit boven.
I stället visar vår jämförelse av flera olika kvalitetsmått att det är precis tvärtom. I enskolekommunerna har elevernas resultat försämrats markant mycket mer än för skolorna i resten av Sveriges kommuner, där det finns möjlighet att välja skola. (...). Andel underkända i ett eller flera ämnen har ökat kraftigt i enskolekommunerna, men rentav minskat i flerskolekommunerna. Resultaten för nationella prov visar på liknande mönster."

Når det gjelder påstanden om at valgfrihet og muligheten til å velge friskoler skaper segregering så er det temaet for en metastudie om forskningen på området med tittelen "Skolval, segregation och likvärdighet – vad säger forskningen?" av Gabriel H. Sahlgren. Hans sammendrag konkluderer med at:

"När det gäller likvärdighet är resultaten tydligare: det finns ingenting som tyder på att skolval leder till minskad likvärdigheten. Den svenska forskningen indikerar att olika former av skolval inte har haft någon effekt alls på spridningen mellan elever, och det verkar som att olika etniska och socioekonomiska grupper har tjänat ungefär lika mycket på skolvalsreformerna totalt sett. Samtidigt indikerar den internationella PISA- och TIMSS-forskningen faktiskt att likvärdigheten förbättras av en högre andel elever i fristående skolor som finansieras med offentliga medel."

Denne rapporten går ganske grundig inn i forskningen som er gjort og refererer en rekke ulike rapporter fra både Sverige og andre land, trekker noen konklusjoner og har også noen forslag til hvordan skolen kan gjennomføre tiltak som motvirker segregasjon, uansett hvilke årsaker den måtte ha.

Det svenske Friskolornas Riksforbund, som er en ganske mye større søsterorganisasjon til Forum For Friskoler i Norge, har gått igjennom ulike myter om friskoler, som at de er årsaken til dårligere PISA-resultater, myten om at det er friskoler som bidrar til segregering og en del andre myter om friskoler. De finner man i heftet Friskoleskolan - Fakta om friskolor hvor det er en hel del nyttige tall og grafer.

Og så må jeg også reklamere for Ove Vanebos Civita-notat: "Om å rette baker for smed: Friskoler har ikke skylden for Sveriges svake skoleresultater" som ble publisert i slutten av 2012 og som nøkternt drøfter hva årsakene kan være til at Sveriges skoleresultater har utviklet seg i negativ retning. Bak i hans notat er det en solid liste med lenker til forskingsrapporter og andre kilder man kan gå inn i hvis man vil fordype seg ytterligere i svenske erfaringer. Noen  helt direkte betydning vil de imidlertid ikke få her i Norge, fordi de borgerlige partiene har gjort det klart at de ikke vil innføre noen kopi av den svenske skolemodellen her. Men å lære av positive og negative erfaringer andre har gjort er uansett lurt når vi skal videreutvikle en norsk friskolemodell.

Gladwell om David og Goliat

Malcolm Gladwell har vært hos TED og holdt foredrag om den episke kampen mellom kjempen Goliat og gjetergutten David. En av verdenshistoriens mest kjente fortellinger om utfordrerens helt usannsynlige sier mot en mektig overmakt. Men er det egentlig dette denne bibelske fortellingen handler om hvis man analyserer hendelsesforløpet? Malcolm Gladwell, forfatteren av Outliers, har analysert og kommet til noen utradisjonelle konklusjoner:

HMS Abelia

HMS Abelia (K 184)

Googler man "HMS Abelia" i håp om å finne informasjon om helse, miljø og sikkerhet i kunnskaps-bedrifter så finner man nettopp det. Høyt på listen over treff kommer for eksempel tilbud om HMS-kurs for ledere, et kurs arbeidsmiljøloven pålegger alle arbeidsgivere å ta.

Men, hvis det er helse, miljø og sikkerhet man leter etter, kommer det litt mer uventet noen helt andre temaer høyt oppe på listen over treff. En av de aller øverst er en helt annen og eldre HMS Abelia, som man blant annet kan leste om på Wikipedia. Der står det følgende om HMS Abelia (K 184):

"HMS Abelia was a Flower-class corvette that served in the Royal Navy. She was launched on 28 November 1940, and was fitted for minesweeping. She served in World War II; her commanding officer for parts of 1943 and 1944 was Lieutenant Orme G. Stuart. On 9 January 1944 Abelia encountered a U-Boat while on convoy escort duty, and moved to attack with depth charges. Lieutenant Stuart ordered an increase in speed at 950 yards to prevent being torpedoed, not knowing that the U-boat was equipped with T5 torpedoes, for which he would have needed to increase speed at 700 yards. Abelia was hit and lost her rudder, and the U-boat escaped. She was sold in 1947 and became the merchant vessel Kraft in 1948. She was renamed Arne Skontorp in 1954. She was eventually scrapped in December 1966."

HMS Abelia (K184) var en korvett bygget på Harland and Wolff-verftet. i Belfast som tjenestegjorde i den britiske marinen under 2. verdenskrig. I databasen Convoy Web kan det se ut som Abelia deltok i 67 konvoyer totalt og at mange av disse gikk inn og ut av Liverpool. Og som nevnt over i Wikipedia ble HMS Abelia truffet av en torpedo i januar 1944 og ble skadet, men klarte seg. I en annen database, uboat.net om tyske ubåtangrep kan man lese mer om denne hendelsen.

Etter krigen ble HMS Abelia bygget om solgt. Den ble et norsk handelskip fra 1948. I 1954 ble HMS Abelia solgt til Anders Jahres AS Kosmos og ble da til hvalbåten Arne Skontorp, oppkalt etter hvalskytter Arne Skontorp fra Husøy ved Tønsberg (her kan man lese mer om hvalfangerne i familien Skontorp). Båten deltok i flere av de store hvalekspedisjonene til Antarktis på 1950- og 60-tallet, før den ble hugget opp i 1966.