mandag 14. oktober 2013

En grunnmur å bygge på

Abelias kommentar til statsbudsjettet 2014
I år er det nok langt mer spenning knyttet til hva en ny borgerlig regjering gjør i sitt budsjettforslag om noen uker enn til statsbudsjettet fra den avgående regjeringen. Men dagens forslag til statsbudsjett er uansett viktig, ikke minst fordi det er kort tid til å gjøre endringer og mye av det den foreslår derfor vil bli stående og gjelder for hele 2014, selv med en ny regjering.

Hvordan skal vi så vurdere de rødgrønnes siste statsbudsjett på de områdene som er viktigst for kunnskap, innovasjon, forskning og næringslivets konkurranse-kraft? Jeg har ikke rukket å lese på langt nær alt, men det første inntrykket er at dette er en videreføring av mange satsinger og virkemidler som er besluttet tidligere. Det er mye som fungerer bra i Norge, og der en videreføring av det vi allerede gjør er helt utmerket. Mens det på andre områder, særlig der der regjeringen har lovet satsinger og tiltak i ulike stortingsmeldinger, bare ble plass til det vi må kunne karakterisere som noen små smuler i forhold til ambisjonsnivået i økninger, denne gangen.

Hovedkonklusjonen til Abelia er derfor at dette er en grei grunnmur å bygge videre på for noen som har enda større ambisjoner for kunnskap, forskning, innovasjon og næringslivets vekstkraft. I denne første reaksjonen på de rødgrønnes satsning på kunnskapspolitikk i statsbudsjettet sier Abelia videre at:

"Regjeringen varsler 1,5 mrd mer til forskning, men neglisjerer kritikken fra Stortinget om å dreie satsingen sterkere inn mot næringsrettet forskning. I fortsettelsen blir det viktig å styrke næringsrettet forskning, blant annet ved å utvide SkatteFunn-ordningen som gjør at bedriftene kan få lavere skatteutgifter dersom de investerer i forskning, og styrke bevilgningene til næringsrettede doktorgradsstillinger."

Det er naturligvis flere positive ting i statsbudsjettet for 2014 også, og kanskje flere ting enn det foreløpig har vært tid til å finne. I reaksjonen fra Abelia sier vi:

"Det er imidlertid positivt at basisbevilgning til forskningsinstituttene øker og at flere innovasjonspolitiske virkemidler styrkes. Regjeringen varsler videre en sterkere satsing på digitalisering i offentlig sektor. Det er positivt, sier Chaffey, og er spesielt glad for at det gis penger til tilgjengeliggjøring av åpne kartdata. Det skaper spennende innovative tjenester, noe Abelia har kjempet lenge for og håper at den nye regjeringen viderefører."

Når man leser gjennom et statsbudsjett kapittel for kapittel (jeg har en mistanke om at de som faktisk gjør det er ganske få) så er det viktig å huske på at det er andre ting som er minst like viktige som alle tingene man finner ut ved å summere plusser og minuser der. Det ene handler om hovedprofil. Det er ikke slik at summen av mer penger til alle mulige gode formål nødvendigvis gir et bra totalresultat. Det kan bli så mye penger til alt på en gang at vi ikke har folk nok til å gjøre alt på en gang. Uten nok kompetanse og nok ansatte til å gjøre jobben, kan vi risikerer at mer penger på enkelte områder gir et dårligere resultat fordi det blir dyrere uten å bli bedre.

Kanskje enda viktigere er balansen mellom drift og investeringer. I for mange budsjetter på rad har forbruk vunnet på bekostning av investeringer for framtidig vekst og verdiskaping. Utfordringen er å vri mye mer av pengebruken over til investeringer i forskning, utdanning og skattelettelser som gir nye arbeidsplasser.

Og for det tredje man huske at ikke alle problemer løses med penger fra staten. Mye av det som skal til for å skape mer entreprenørskap og innovasjon, høyere kvalitet i forskningen, en velfungerende offentlig sektor og mer verdiskaping i næringslivet, handler om andre ting. Om lover og regler, om arbeidsprosesser, om ledelse, om ansvarsfordeling, om samarbeidsarenaer og om insentiver. Som til sammen stimulerer til at de store og små beslutningene går i riktig retning.