Norsk mediebarometer 2016

I Statistisk Sentralbyrås nye Norsk mediebarometer 2016 kan vi lese at det i 2002 var slik at 93 prosent av befolkningen daglig lyttet til musikk spilt på en CD-spiller. I dag er denne andelen 12 prosent. I dag er det det derimot slik at 75 prosent har lyttet til musikk på en smarttelefon, og 70 prosent oppgir at de har lyttet på strømmet musikk en gjennomsnittsdag. Vi kan også lese at mens 16 prosent leste et ukeblad en gjennomsnittsdag i 2002, er det bare fem prosent som gjør det i dag.

Jeg har blogget om SSBs mediebarometer hvert år i flere år  (her er blogger fra 2016, 2015 og 2014) fordi den beskriver noen veldig spennende og viktige område der digitalisering og nye forretningsmodeller bidrar til veldig store endringer over kort tid. Fordi det handler om både redaksjonelle medier og kulturtilbud er det også viktige spørsmål for samfunnet vårt, som blant annet handler om hvor folk henter informasjon og argumenter, hvor de politiske debattene foregår og hvordan det står til med kulturtilbudet. Statistisk Sentralbyrå skriver helt innledningsvis om det store bildet at

"Fra 1991 og framover var det papiravisene og fjernsynet som var de dominerende mediene i Norge, med en daglig publikumsoppslutning på mer enn 80 prosent. Første gang papiravisene hadde en oppslutning på under 80 prosent var i 2000. Siden har den sunket. Den var for første gang under 50 prosent i 2014 og var på 39 prosent i 2016. Fjernsynet hadde for første gang en daglig oppslutning på under 80 prosent i 2012. I 2016 var den på 67 prosent, medregnet direktesendinger på Internett. Det var det samme som i 2015. Mens papiravisene og fjernsynet har hatt synkende oppslutning, har den økt for Internett. Daglig oppslutning om denne kilden til underholdning og informasjon var i 1997 på 7 prosent. Den var over 50 prosent for første gang i 2005."

En verdifull ting ved dette tallmaterialet fra SSB er at det ikke bare måler hvor stor andel av befolkningen som bruker ulike medier daglig, men den måler også hvor mye tid vi bruker på de ulike mediene og plattformene. Mens vi nå bare bruker 14 minutter daglig på å lese papiraviser og 18 minutter på nettaviser, bruker vi 25 minutter på digitale spill, 39 minutter på lydmedier, 78 minutter på radio, 112 minutter på fjernsyn og 140 minutter på internett.

Fordi internett jo er veldig mye forskjellig finnes det også oversikter i dette materialet over hva vi bruker mest tid på når vi er på internett. Her er det ikke uventet brukene sosiale medier, og da særlig Facebook, som har økt kraftig de siste årene. Video på nett øker også kraftig. Omkring 50 prosent av internettbrukerne ser video på videonettsteder daglig, og en stadig større del av disse bruker tjenester som Netflix der man betaler for å se film. Men midt oppe i alt det nye er det også slik at god gammeldags epost holder stillingen:

De som bruker Internett i løpet av en dag bruker det ofte til å sende eller motta e-post (70 prosent) og Facebook (72 prosent). 59 prosent henter inn fakta eller bakgrunnsstoff. 50 prosent bruker Internett til å se på film, TV eller videoklipp. 48 prosent bruker Internett til banktjenester. 

Så er det viktig å minne om at det ikke nødvendigvis er slik at alt som er nytt innen teknologi går opp og alt som er gammelt går ned. Mens MP3 spillere, DVDer og CDer viste seg å ha en begrenset storhetstid, holder radio og bøker stillingen på en imponerende måte. 59 prosent av befolkningen hører på radio daglig og vi bruker  i gjennomsnitt 78 minutter daglig på radio, noe som er omtrent den samme tiden som for 20 år siden.  Papirbøker leses av 25 prosent av befolkningen og i 16 minutter i gjennomsnitt daglig (67 minutter blant de som leser bøker). 

Vi kan også lese at sms holder stand. 78 prosent av befolkningen sendte en sms en gjennomsnittsdag i 2016, mot 66 prosent ti år tidligere. For tekst TV ser det mørkere ut. Mens 34 prosent av oss bruke tekst-TV daglig for ti år siden er vi nå nede i bare fire prosent. 

Den politiske reisen

Samtiden: En politisk reise

Onsdag i forrige uke ble jeg utnevnt til statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i ekstraordinært statsråd. Torsdag var jeg gjest i Dagsrevyen for å svare på noen spørsmål om hvordan jeg har havnet der. Og som ventet handlet de fleste spørsmålene om overgangen fra å være stortingsrepresentant for SV i 1989-97 til å være statssekretær for Høyre i 2013.

Skal man bli lei av disse spørsmålene om noe som ligger 16 år tilbake i tid og ikke akkurat er noen nyhet lenger? Kristin Halvorsen er forståelig nok litt lei av at jeg stadig blir invitert til å fortelle mediene hvorfor jeg ikke støtter SVs verdenssyn lenger, når det er så gammelt nytt. Hun sendte en hyggelig hilsen og minnet om et par viktige ting da hun skrev på Twitter samme kveld at:

Det ene det kan være greit å huske på er at det å ha vært en stortingsrepresentant for SV på 90-tallet neppe er noen kvalifikasjon når Høyre skal finne kandidater til regjeringsapparatet. Når jeg er blitt statssekretær har det lite med SV å gjøre, men mye med det jeg har holdt på med de 16 årene etter SV. De siste 12 årene har jeg vært med på å bygge opp og utvikle næringslivsorganisasjonen Abelia. I den sammenheng har jeg jobbet med kompetansepolitikk, med innovasjon, med kunnskapsledelse, med velferdsteknologi og med digitalisering, alt sammen relevant for modernisering av offentlig sektor.

I går kom Morten Dæhlen, dekan ved MatNat ved UiO, med en veldig hyggelig post om dette på sin blogg. Han bidrar til å skape en bra fallhøyde, men det skal det jo også være. I tillegg har jeg også fått en del erfaring som styremedlem ved Universitetet i Oslo, et programstyre i Norges Forskningsråd, et fakultetsstyre for helsefag ved en høyskole, et forskningssenter på innovasjon og flere ulike samarbeidsorganer i næringslivet. Noe som har gitt litt innsikt i hvordan politiske vedtak fungerer når de skal gjennomføres ute i samfunnet. 

Det andre det kan være grunn til å ta med seg for de som er opptatt av de mer politiske sidene ved overganger fra SV til Høyre, er at jeg i 2006 skrev en lengre artikkel i Samtiden om hvorfor det skjedde. Den ligger på nettet og heter "En politiske reise". Jeg tror det er noe av det bedre jeg har skrevet og anbefaler den gjerne til alle som er nysgjerrige på hvilke saker som var avgjørende for at jeg bestemte meg å reise for å finne et nytt politisk hjem.

- Her er Drapsrevyen

Kommentarene til Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad er som oftest velskrevne og spissformulerte. Det er ikke alltid jeg er helt enig i det han mener, men lørdagens "Klokka er nitten, her er Drapsrevyen" synes jeg treffer flere spikere på hodet på en gang og er vel verdt å lese.

Omdals hovedkonklusjon, etter å ha drevet litt detaljstudier av Dagsrevyens hovedoppslag gjennom noen måneder, er at Dagsrevyen har som hovedmisjon å fortelle om en parallell verden til den fredelige norske virkeligheten, full av drap og drapsforsøk Hvis det ikke pågår sonderinger om en ny regjering, eller en landslagsjef i fotball går av, handler mye av Dagsrevyen nesten alltid om drap, politi og blålys: Omdal skriver:

"Dagsrevyen er urimelig opptatt av drap, spesielt hvis den drepte er en ung kvinne, eller drapet skjedde i Oslo eller Akershus. Hvis ingen er drept, eller nesten drept, toppes sendingen med en politisk sak som allerede er kjent gjennom andre medier. (...) Dagsrevyens vri er å invitere en av NRKs kommentatorer til studio for å gi til beste en analyse. Ettersom de lisensfinansierte kommentatorene ikke kan ha noen selvstendige, normative oppfatninger, nøyer de seg med å vurdere spilleffekten. Hva kan dette bety for den borgerlige samling eller den rød-grønne oppløsning? Svaret er at det vanligvis ikke betyr så mye, eller at det kan gi utslag i begge retninger."

Omdal minner om at NRK er en lisensfinansiert allmennkringkaster som utmerket godt kan velge å gi oss et langt bredere, mer nyansert og riktigere bilde av norsk virkelighet enn det en tabloidavis med fallende opplagstall og overlevelsesangst kan. Man har mulighet både til å både være mer langsiktig, mer variert tematisk og mer opptatt av saker som rent ojektivt er langt større og viktigere nyheter, innenfor områder som næringsliv, forskning, økonomi - og utlandet. For, som Omdal skriver:

"De som har Dagsrevyen som viktigste nyhetskilde, må få et sterkt inntrykk av at landet herjes av drapsmenn, flom og fallende hangglidere, at den til enhver tid sittende helseminister gjør sitt ytterste for å svekke befolkningens allmenntilstand og at det for øvrig ikke skjer noe av betydning. I Dagsrevylandet finnes det ikke noe kulturliv og knapt noe næringsliv. Forskning? De gir vel en Schrødingers katt i hva norske forskere måtte drive på med."

Det er som sagt veldig spissformulert, men en kommentar det er vel verdt å lese i sin helhet.

Newton om Justervesenet

Hvordan vet vi at vekten i butikken viser riktig tall i forhold til mengden smågodt i godteposen, slik at vi ikke blir lurt og betaler mer enn vi skal? Og hvem har egentlig ansvaret for å kontrollere at vekten måler riktig? Med denne viktige problemstillingen som utgangspunkt tok NRK-programmet Newton for et par år siden for seg Justervesenet, et statlig direktorat som skal bidra til at forbrukere og næringsliv kan være trygge på at måleinstrumenter viser riktig verdi. Her er det morsomme klippet som viser hva Solveig Hareide fant ut om hva men egentlig driver med hos Justervesenet på Kjeller:

# Neda

Fra Wikipedia i dag:

"Neda was a 16 year old Iranian woman killed by the Basij during the 2009 Iranian election protests. Her death was captured on video by at least two bystanders. The graphic videos were broadcasted on the internet, quickly becoming a rallying cry for the pro-reform demonstration. Neda means "voice" in Farsi, and she was fittingly dubbed the "voice of Iran"

Noen bilder bare brenner seg fast og vil bli stående som selve symbolet på store begivenheter. Slik det var med "Tank Man" i Beijing i 1989 tror jeg det kan bli med Neda i Tehran i 2009. En 16 år gammel iransk jente drept på åpen gate med et skudd fra et hustak. Når uskyldige mennesker blir skutt på denne måten er det ikke mulig å hevde at det var en ulykke. Dette var drap og bildene er helt grusomme.

(Oppdatering 23.06.2009: Det har etter hvert kommet fram at Neda fra videoen er 26 år gamle Neda Agha-Soltan, en filosofistudent som deltok i demonstrasjonene. VG forteller historien hennes her.)

Mange flere er sikkert blitt drept av regimet i Iran de siste dagene, kanskje blir folk arrestert og drept akkurat nå. Det spesielle med Neda var at hun ble filmet av noen som stod i nærheten og bildene ble kringkastet til hele verden via YouTube (og her er det grunn til å advare mot svært ubehagelige og sterke bilder, CNN har en litt mer dempet versjon).

Neda er blitt en hel verdens kamprop mot prestestyret i Iran og #Neda er firkantmerket på twitterstrømmen som er i ferd med å bygges opp til en global flodbølge mot regimet i Iran. Plutselig er sosiale medier blitt blodig alvor. Det blir ikke lett å harselere helt på samme måte som før over Twitter, blogger og YouTube.

CNN ser ut til å ha et svar på dette som er interessant. De ber folk sende inn videoer fra aktuelle begivenheter på et eget nettsted "iReport - Unedited. Unfiltered. News". Et nettsted for brukergenerert nyhetsinnhold i erkjennelsen av at egne reportere uansett ikke kan være over alt. Det siste døgnet har CNN brukt TV-sendingene aktivt til å oppfordre folk i Iran til å sende inn sine videoklipp og bilder. Her har vi kanskje kimen til en spennende måte å kombinere de sterkeste sidene til live TV og de stekeste tidene til et nettsted med brukergenerert innhold.

Her hjemme er det vel dessverre grunn til konkludere med at Dagsrevyen hadde en særdeles dårlig dag i går der de første minuttene ble bruk til å vise videoer fra YouTube, samt å helt ukritisk videreformidle et ubekreftet rykte om at Ayatollah Khomeinis gravplass var angrepet av en selvmordsbomber, et rykte det ikke har vært mye snakk om senere, og som prestestyret selv godt kan ha stått bak. Så gikk Dagsrevyen videre til en god nyhetsssak om helseministerens forsøk på å påvirke noen sykehussjefer, før de gikk i gang med en helt meningsløst reportasje om hvorfor helsereformen til Bjarne Håkon Hansen ikke vil lykkes hvis vi ikke fjerner moms på frukt og grønt i Norge (en sak som bloggen til Mandag Morgen merkelig nok publiserte en artikkel om noen få minutter etter at Dagsrevyen gikk).

Så det ble ikke så mye i NRK i går om Iran som vi ikke fikk langt grundigere og bedre informasjon om fra andre kilder. Og poenget her er vel at det ikke er så veldig lett å være en tradisjonell TV-kanal i en situasjon der journalister er kastet ut, mens hver enkelt borger kan lage nyhetsstoff med kameraet på mobiltelefonen, en YouTube konto og en internettilgang. Men da må de tradisjonell mediene aktivt ta i bruk disse mulighetene og ikke late som alt er akkurat som før. Videoklippene med Neda er blitt selve symbolet på hva som er galt med Iran, men kan også vise seg å bli øyeblikket da vi oppdaget at medielandskapet var snudd på hodet.