En plattform for kunnskap og næringsliv

Det vil helt sikkert være ulike meninger om innholdet i den nye regjeringsplattformen til Høyre og Frp, men stort sett alle vil nok si at dette innebærer et retningsskifte for norsk politikk. Det er i alt 75 sider med ulike politiske tiltak, mange store og noen små, men summen av det hele er en klar og gjenkjennelig borgerlig politikk. Noe som er helt i tråd med et valgresultat som ga et klart flertall for partier som ønsket en ny regjering.

For oss som er opptatt av kunnskapspolitikk, innovasjon, privat eierskap, modernisering av offentlig sektor og næringslivets konkurransekraft, og har spilt inn forslag til tiltak, er det helt umulig å være misfornøyd med denne plattformen. De sakene vi har vært opptatt av å få med er kommet med, selv om det naturligvis er slik at hastigheten når det gjelder gjennomføring av mange saker også er avhengig av at de prioriteres når det skal gjøres budsjettvedtak.

Kapitlet om verdigrunnlaget i plattformen gjentar ting som er sagt i samarbeidsavtalen mellom de fire partiene om frihet og tillit til enkeltmennesker, om gründere, om kunnskap, om menneskerettigheter, om sosialt ansvar og om å skape for å kunne dele. Regjeringsplattformen har i tillegg et kapittel som omtaler åtte "viktige satsingsområder" der de ytterligere begrunner og konkretiserer behovet for kursendring innenfor de viktigste områdene. Det første av disse nye satsningsområdene handler om nødvendigheten av å satse på innovasjon, kunnskap og teknologi for å bedre næringlivets konkurransekraft, og de øvrige syv satsingsområdene handler også om å markere en kursendring.

Resten av dokumentet, fra side 8 og utover, er en lang liste politiske tiltak som skal gjennomføres i kommende fireårsperiode for å realisere disse satsingene og nå en del andre mål. Det kan være greit å trekke fram de mest relevante punktene for det Abelia har spilt inn både nå og i tidligere prosesser på vegne av kunnskaps- og teknologibedriftene, og ta sitatene i regjeringsplattformen i tur og orden (med mine overskrifter):

Om en mer fleksibel arbeidsmiljølov:

- Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid.

Om tiltak for økt kunnskapsinnvandring:

- Enklere regler for arbeidsinnvandring for høykvalifiserte arbeidsinnvandrere med arbeid, inkludert utrede en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter
- Sørge for raskere godkjenningsordninger, bedre realkompetansevurdering og tilbud om oppdatering av kompetanse for å sikre at utdanningen innvandrere allerede har, kan brukes i Norge.

Om produktivitet og bærekraft i økonomien

- Oppnevne en produktivitetskommisjon.
- Nedsette et nytt offentlig utvalg for å vurdere flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift i budsjettet.

Om skattelettelser som fremmer verdiskaping

- Senke skatten for lønnsmottakere ved å øke minstefradraget og heve innslagspunktet for toppskatten.
- Trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradraget og senke satsen.
- Endre skattereglene for å stimulere ansattes medeierskap.

Om virkemidler for mer innovasjon

- Trappe opp bevilgningene til næringsrettet forskning, blant annet gjennom å styrke Skattefunn og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
- Gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon og videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt.
- Videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon. De landsdekkende ordningene som forvaltes av Innovasjon Norge prioriteres.
- Styrke IFU/OFU-ordningen.
- Bruke næringsklynger som drivkraft for innovasjon, spesielt ved å satse på Norwegian Centres of Expertise (NCE-programmet) og starte opp Global Centres of Expertise.
- Forbedre tilgangen til statlig pollen- og såkornkapital og legge til rette for at organisasjonene som forvalter tiltakene kan plasseres i universitetsbyer.
- Prioritere virkemidler som kan styrke innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med
vekt på gründere og entreprenører

Om mer innovative offentlige innkjøp:

- Forenkle loven om offentlige anskaffelser for å gjøre det enklere for mindre, innovative aktører å legge inn anbud.
- Innføre nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene, slik at flere private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.
- Utarbeide en veileder og retningslinjer for offentlig-privat innovasjonssamarbeid og sørge for at offentlige innkjøpere benytter seg av disse.

Om en mer effektiv offentlig forvaltning

- Effektivisere offentlig sektor og øke bruken av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon
- Gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere.
- Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.

Om velferdsteknologi og innovasjon i omsorg

- Øke satsingen på velferdsteknologi.
- Stimulere kommunene til innovasjon i omsorgen gjennom en egen forsøkslovgivning som gir frihet og økonomisk stimulans til å prøve ut nye organiseringsformer og tiltak

Om ikt i helsesektoren

- Sørge for et IKT-system som sikrer at alle sykehus kan kommunisere elektronisk og etablere en egen finansieringsordning for investeringene.
- Bedre tilgangen til helseopplysninger og helsetjenester via en pasientvennlig helseportal på nett.

Om digitale medier og mediepolitikk

- Modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Over tid skal pressestøtten omlegges og nivået reduseres.
- Likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav momssats.
- Øke andelen eksterne produksjoner i NRK.
- Begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag.

Om økt kvalitet i høyere utdanning:

- Øke andelen av finansieringen til universitets- og høyskolesektoren som er resultatbasert. Kriteriene for resultater skal utredes.
- Fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler.
- Satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å benytte vitenskapelig spisskompetanse etter modell fra sentre for fremragende forskning.
- Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag.

Om økt satsing på forskning:

- Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP innen 2030.

- Styrke forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
- Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere.
- Øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner.
- Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling med akademia, blant annet gjennom å bedre Skattefunn og gaveforsterkningsordningen, og utvide Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og nærings-PhDer.

Dette er de tiltakene som er mest relevante i forhold til det Abelia har spilt inn, men det er flere andre punkter som også omhandler næringspolitikk, utdanning, forskning og innovasjon, og enkeltområder som elektroniske tjenester og bredbånd. I tillegg er det viktig å nevne at det også er en rekke ulike tiltak som skal bidra til å heve kvaliteten i norsk skole, blant annet tiltak for å løfte lærernes kompetanse, tiltak for å gjøre undervisningen mer individuelt tilpasset og tiltak for å styrke yrkesopplæringen og redusere frafallet i den videregående skolen. Flere av disse tiltakene er også nevnt i Abelias innspill. Vi har etter å ha lest plattformen grunn til å være svært fornøyd med prioriteringen av de sakene vi er opptatt av.