søndag 13. januar 2013

Høyere lønn og billigere varer

At Norge for tiden er selve lykkelandet i internasjonal sammenheng er det vel neppe særlig tvil om. Hvor mye som skyldes flaks og hvor mye som skyldes dyktighet kan man diskutere, men resultatet er i hvert fall en levestandard som ligger blant de aller høyeste i verden og en lønnsvekst på minst fire prosent i året over flere år.Til tross for dette har vi omtrent ingen prisstigning. Ja, i følge Aftenposten faller prisene på mange viktige varer og tjenester.

Aftenpostens artikkel er basert på denne tabellen fra Statistisk Sentralbyrå som viser prisendringer fra desember 2011 til desember 2012 på ulike varer og tjenester. Mens gjennomsnittlig prisvekst er på 1,4 prosent dekker dette en fascinerende stor variasjon mellom ulike varer og tjenester. Mens mobiltjenester ble 6,2 prosent billigere ble restaurantbesøk 3,8 prosent dyrere og posttjenester 6 prosent dyrere.

Så kan man jo spørre seg om hvordan det kan være slik at lønnsveksten kan være så mye høyere enn prisvesten i Norge når vi vet at lønn har så stor betydning for bedriftenes kostnader og konkurranseevne. Svaret er at lønn betyr mye, men norsk lønnsnivå betyr ikke like mye for alle. Det er særlig to strategier man kan velge for å frikoble prisene på det man selger fra den norske lønnsveksten. Vi ser gode eksempler på begge i denne statistikken, og noen er sannsynligvis også en form for kombinasjon:

For det første importerer vi lavere priser i form av høy import av billigere varer produsert i utlandet. Dette gjelder særlig mobiltelefoner og annet teleutstyr, der prisfallet har vært på hele 9,2 prosent. Også annen elektronikk, verktøy til hus og hage, husholdningsapparater og klær har falt i pris siste året. Detter er varer som i liten grad produseres i Norge, slik at vi ikke har arbeidsplasser som rammes av den stadig sterkere konkurransen, mens vi nyter godt av de lavere prisene. Samme type effekt ser vi for feriereiser som har falt 2,1 prosent i pris siste året.

For det andre kan man investere i mer teknologi og automatisere produksjonen. Ved å produsere mer med færre ansatte blir virksomheten mer teknologi- og kapitalintensiv og mindre arbeidsintensiv, noe som også bidrar til å frikoble prisveksten fra den norske lønnsveksten. Det beste eksemplet på dette i statistikken er teletjenester, der prisene har falt med 6,2 prosent siste år. Dette er en sektor der det investeres mye i ny infrastruktur for tiden, dels for å levere stadig raskere og bedre tele- og medietjenester på nettet og dels for å henge med i priskonkurransen. Det som er litt overraskende at en stadig mer automatisert finanstjenestenæring ikke opplever tilsvarende prisnedgang, men hadde en prisvekst på 5,4 prosent.

Mest overraskende av alt er det kanskje at matvarer har en prisnedgang på 0,2 prosent. Det er ikke fordi norske bønder og slaktere har gått ned i lønn, men ser ut til å skyldes en kombinasjon av de to tidligere nevnte effektene i andre deler av verdikjedene. Importert mat blir billigere på grunn av økt konkurranse, på samme måte som andre importerte varer blir billigere. I tillegg ser det i følge Aftenposten ut som produktiviteten i dagligvarehandelen øker, sannsynligvis som en kombinasjon av investeringer i teknologi og andre innovasjoner. Det gjør at prisene til forbrukerne har gått ned til tross for høyer priser i leddene foran butikkene.

I gleden over at inntektene våre vokser mens mange varer blir billigere, kan det være greit å minne om at det ikke må fortsette slik i all evighet. Grunnen er enkel: En veldig viktig bidragsyter til den importerte prisnedgangen (og at norske arbeidsplasser blir utkonkurrert i de samme bransjene), er en kronekurs som det siste året har styrket seg med i gjennomsnitt 3,7 prosent mot andre valutaer. Høyere kronekurs fører til billigere importvarer, men er skadelig for de delene av næringslivet som konkurrerer på pris internasjonalt. Og siden vi lever av vårt arbeid og det vi selger, og ikke av å kjøpe ting på salg, er det grenser for hvor frikoblet priser og lønninger kan bli.