onsdag 9. januar 2013

Energi og kunnskap

Jeg pleier av og til å si at uansett hva spørsmålet er så er svaret vanligvis kunnskap. Det er mulig det er å overdrive litt, men forbausende ofte er det slik at når vi diskuterer temaer som tilsynelatende handler om andre ting enn kunnskap og kunnskapspolitikk, så viser det seg at kjernen i problemet som skal løses forutsetter en satsing på ny kunnskap eller mer kunnskap.

Slik var det også i dag på NHOs Årskonferanse 2013, der temaet var energi og energipolitikk. Der er det mange interessante temaer å diskutere som tilsynelatende ikke har med kunnskapspolitikk å gjøre, for eksempel hva vi skal gjøre med Norges store kraftoverskudd i årene som kommer (skal vi bygge nye kabler for å eksportere den eller skal vi bygge ny industri innenlands som skal bruke overskuddkraften til å smelte aluminium og eksportere ren norsk energi i fast form? Eller kan vi gjøre begge deler samtidig?). Men også slike veivalg handler om kunnskap, på flere måter.

For det første må naturligvis energipolitikken være mest mulig kunnskapsbasert og utnytte kunnskapen og forskingen vi har om hvordan fremtidens teknologier og løsninger vil se ut. For det andre, og det er nok enda viktigere, så vil en norsk energiklynge ha større frihetsgrader til å velge nye strategier dersom den har investert tilstrekkelig i kunnskap og kompetanse til å klare vanskelige omstillinger av teknologisk eller markedsmessig art. Det som særlig slo meg i løpet av dagen var hvordan stort sett alle bedriftene som var på scenen, og som jobber med noen av energibransjens aller mest krevende fremtidsutfordringer i ulike deler av verdikjeden, sa at det aller viktigste for deres fremtid er investeringene samfunnet gjør i kunnskap og forskning.

Den lille paneldebatten mellom Helge Lund i Statoil, Svein R. Brandtzæg i Hydro og Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft var prisverdig klar på behovet for å styrke oss på alt fra realfagskompetanse i skolen til det å ha universiteter i toppklassen. Særlig Helge Lund understreket dette. Og Eva Dugstad fra IFE, som vi også er så heldige å ha som styremedlem i Abelia, hadde en flott gjennomgang om hvorfor verdensledende anvendte forskningsmiljøer i Norge er nødvendige bidragsytere til både innovasjon i eksisterende næringsliv og nye bedrifter i energisektoren.

Årskonferansen hadde også besøk av Elisabeth Harstad fra DNV Kema i Nederland. Hun har tidligere ledet Abelias forskningsutvalg og argumenterte for strategiske forsknings- og teknologisatsinger, der også Norge må bidra, for å løse Europas energi- og klimautfordringer. Også Siemens, Snøhetta og Rainpower var på scenen og snakket om hvordan Norge bør ha ambisjoner om å være globalt ledende på smart energi, det vil si både smart energiproduksjon, smarte nett og smarte anvendelser av energi, der vi bruker kunnskap og teknologi til å unytte ressursene bedre. Alle disse foredragene kan de som ikke hadde anledning til å være til stede i dag se på video på NHOs konferansesider.

Og selve høydepunktet man i hvert fall burde få med seg er Hanne Serine Finstad og hennes unge forskere i Forskerfabrikken, som hjelper nye generasjoner teknologer og forskere, og lærerne deres, til å få enda mer kunnskap om fysikk, kjemi og biologi.