søndag 27. januar 2013

David Camerons to taler

UK-forsiden på The Economist
I forrige uke holdt David Cameron to store taler som hadde som mål å definere Storbritannias plassering og rolle i det internasjonale samfunnet. Talene beskrev hvilke verdier og prinsipper han legger til grunn og hvilke politiske prosjekter han mener det nå haster å gå i gang med. Jeg synes han klarte jobben svært godt.

Den første og mest omtalte talen holdt Cameron på onsdag. Den handlet om Britain and Europe (manus her, video her) og inneholdt et løfte om en folkeavstemning om Storbritannias fortsatte medlemskap i EU innen utgangen av 2017, noe The Economist kalte "unøvendig risikabelt". Men både The Economist, Angela Merkel og flere andre har senere vært påfallende dempet i sin kritikk av Cameron, sannsynligvis fordi de liker mye av det han faktisk sier om behovet for reformer i EU dersom EU skal være et godt svar på fremtidens utfordringer.

Selv om man i media lett kan få inntrykk av det motsatte, var talen til David Cameron et sterkt prinsipielt forsvar for EU, både som idé og som institusjonelt samarbeid. Han begynte med å snakke om EUs viktige rolle som fredsbygger i Europa, minnet om at britene i sin natur er "øyboere" som alltid er mer praktiske enn emosjonelle i sitt forhold til europeiske institusjoner: ("For us, the European Union is a means to an end – prosperity, stability, the anchor of freedom and democracy both within Europe and beyond her shores – not an end in itself.") Og gikk deretter over til å beskrive de fem prinsippene han mener EU bør bygge på i det 21. århundret. Første prinsipp er sterkere samarbeid i EU for å bedre konkurranseevnen. Cameron sa:

"At the core of the European Union must be, as it is now, the single market. Britain is at the heart of that Single Market, and must remain so. But when the Single Market remains incomplete in services, energy and digital – the very sectors that are the engines of a modern economy – it is only half the success it could be. It is nonsense that people shopping online in some parts of Europe are unable to access the best deals because of where they live. I want completing the single market to be our driving mission. I want us to be at the forefront of transformative trade deals with the US, Japan and India as part of the drive towards global free trade. And I want us to be pushing to exempt Europe’s smallest entrepreneurial companies from more EU Directives."

Det andre prinsippet Cameron vil at EU skal bygge på i fremtiden er økt fleksibilitet. Ikke alle land som er medlemmer bør behøve å være med i eurosonen eller i Schengen, og Cameron tar et oppgjør med at traktatens formulering om at "en stadig tettere union" skal være et mål i seg selv. Cameron argumenterte deretter for at makt i større grad skal kunne flyttes til medlemsstatene, ikke bare motsatt vei. Fjerde prinsipp er ansvarliggjøring av EUs besluttende organer gjennom åpenhet og gjennomsiktighet. Og femte prinsipp er at endringer for å få orden på eurosonen må være rettferdige både for de som er innenfor og de som er utenfor.

Nå har noen norske EU-motstandere fått det for seg at Storbritannia har blitt en slags alliert i deres proteksjonistiske prosjekt. Leser man talen vil man se at det David Cameron tar til orde for er det stikk motsatte, han vil ha mer indre marked, mer frihandel og flere tiltak for å øke den samlede konkurranseevnen i EU. David Cameron er nok den lederen i EU som er tydeligst i sin omtale av EU som et frihandelsprosjekt og prosjekt som skal styrke Europas konkurranseevne gjennom mer marked. Og Cameron sier helt eksplisitt at han ikke ønsker noen norsk EØS-løsning eller noen sveitsisk bilateral relasjon til EU, fordi hans mål er at Storbritannia forsatt skal være med i EU og ha innflytelse:

"There are some who suggest we could turn ourselves into Norway or Switzerland – with access to the single market but outside the EU. But would that really be in our best interests? I admire those countries and they are friends of ours – but they are very different from us. Norway sits on the biggest energy reserves in Europe, and has a sovereign wealth fund of over 500 billion euros. And while Norway is part of the single market – and pays for the principle – it has no say at all in setting its rules: it just has to implement its directives. 

The Swiss have to negotiate access to the Single Market sector by sector. Accepting EU rules – over which they have no say – or else not getting full access to the Single Market, including in key sectors like financial services. The fact is that if you join an organisation like the European Union, there are rules. You will not always get what you want. But that does not mean we should leave – not if the benefits of staying and working together are greater."

David Camerons andre store tale i forrige uke havnet litt i skyggen av EU-talen, men har noe av den samme grunnleggende tematikken om hva det internasjonale samfunnet bør samarbeide mer om. Den holdt han på World Economic Forum i Davos på torsdag (manus her, video her). Den handlet ikke så mye om EU, men om hvordan man må arbeide internasjonalt for å få et mer rettferdig skattesystem der det ikke kan være slik at noen bedrifter må betale mye skatt, mens andre klarer å lure seg unna. Dette problemet vil han prioritere når britene nå skal ha formannskapet for kommende G8-møte. Og til kritikere som mener Cameron med dette har blitt anti-næringsliv, minnet han om at felles spilleregler og konsekvent håndhevning av reglene er en forutsetning for å være næringslivsvennlig:

I know some people might be thinking: he’s talking about cracking down on tax avoidance, making companies be more transparent – doesn’t this sound like an old-fashioned, anti-business, bash the rich, tax success agenda? Absolutely not. This is a resolutely pro-business agenda. I am about the most pro-business leader you can find. I yield to no-one in my enthusiasm for capitalism. It’s an economic system that has generated more wealth, unleashed more human potential, and reduced more grinding poverty than any in history. 

I do not believe that one person’s wealth, fairly gained through free exchange in an open market, is the cause of another person’s poverty. I will have no truck with those who want to demonise the successful, to level-down rather than to build up, or those who continually seek to turn ‘profit’ into a dirty word. But I also passionately believe that if you want open economies, low taxes and free enterprise then you need to lay down the rules of the game – and be prepared to enforce them.

Selv om de to talene handler om ulike temaer innenfor internasjonalt samarbeid og kan virke veldig forskjellige, tror jeg det sentrale er det praktiske politiske perspektivet de har felles, der de overordnede institusjonelle samarbeidet kobles til en vilje til konkret handling. For David Cameron og britene er ikke EU noe mål i seg selv, EU er bare viktig så lenge organisasjonen er relevant i forhold til å løse de konkrete problemene vi har foran oss. Jeg mener det er et fornuftig perspektiv og at det er mye bra å si om Camerons tale, selv om han naturligvis spiller høyt når han inviterer til folkeavstemning: