tirsdag 15. januar 2013

Kampen om telefonkiosken

Det har vært mange protester mot forandringer opp igjennom historien som i ettertid har vist seg å være nokså meningsløse fordi konsekvensene man var redd for aldri ble noe problem. Jeg skal ikke forsøke meg på å kåre en vinner i konkurransen om den mest absurde protesten mot forandring, men den jeg selv husker best var et innslag på Dagsrevyen på 90-tallet da et lokalsamfunn bestemte seg for at Telenor ikke skulle få ta vekk telefonkiosken deres. De lenket fast telefonkiosken med kjettinger til fire digre steiner slik at den ble umulig å fjerne.

Litt research på nettet forteller at denne telefonkiosken står der fortsatt. Stedet er Bjørke i Ørsta kommune, med 225 innbyggere, og året var 1997. De som lenket fast telefonkiosken brukte den neppe så ofte selv. Det hadde helt sikkert fasttelefon og sannsynligvis også mobiltelefon. Man kunne forstått at noen protesterte mot å miste en telefonkiosk i 1987, men i 1997 var mobiltelefoner blitt såpass utbredt i Norge, etter at GSM var lansert i 1993, at telefonkioskene ikke ble brukt lenger. Fra å ha hatt 6000 telefonkiosker på det meste i Norge, sluttet Televerket å produsere telefonkiosker i 1995 og de fleste ble fjernet. Men av kulturpolitiske grunner ble det besluttet å frede 100 telefonkiosker over hele landet.

Den eksplosive veksten i antall mobiltelefoner og mobilabonnementer på 90-tallet er en viktig del av norsk velstandsutvikling. Myndighetene er opptatt av måle hvor mange som har tilgang til en viktig ny tjeneste i perioden der den når ut til stadig flere. I mellomkrigstiden målte Statistisk Sentralbyrå utbredelsen av lyspærer, komfyrer og vannklosetter. På 1970-tallet var det tv-apparater. På 90-tallet var det mobiltelefoner. Men på et tidspunkt er det plutselig slik at alle har det, og det blir en uviktig indikator.

Publikasjonen "Nøkkeltall om informasjonssamfunnet" fra 2004 slo fast at: "Ved utgangen av 2004 var det flere mobiltelefonabonnement enn personer i Norge." Grafen på  side 50 viser at det fra å ha vært under 500 000 mobilabonnenter i Norge i 1993 var kommet opp i 2 millioner allerede i 1997. Telefonkiosken som skulle være selve symbolet på en nødvendig samfunnsinfrastruktur og et kommunikasjonsverktøy norske bygder var helt avhengige for å ha kontakt med resten av verden, var plutselig blitt en museumsgjenstand på grunn av en teknologisk utvikling som skapte et mye bedre alternativ.

En av  telefonkioskene som ble fredet var den som ble lenket fast i Bjørke. Den har fått navnet Prillar-Guri og har også en egen blogg laget av lokale entusiaster. Historien om denne etter hvert så berømte telefonkiosken fikk enda et nytt kapittel i 2009 da Lina Eide og NRK kom på besøk og laget et innslag til "Norsk attraksjon" der de gjenskapte  kampen om telefonkiosken på Bjørke i 1997: