Litt komisk fra Aasrud

Hvis Fornyingsminister Rigmor Aasrud var korrekt sitert i Dagens Næringsliv dagen etter NHOs årskonferanse for litt over en uke siden (dessverre bare på papir), argumenterer hun for at it-næringen i fremtiden vil få samme plass i norsk økonomi som oljevirksomheten har i dag. Det er fint at Aasrud har tro på norsk it-nærings rolle og muligheter, men når hun fremstiller det som om regjeringens politikk er i ferd med å føre oss dit, er det både feil og litt komisk.

Særlig komisk er det når hun i følge DN trekker frem det norske skattenivået, høy kjøpekraft og en aldrende befolkning som forhold "som gjør at Norge har en unik mulighet innenfor denne bransjen". Det er mulig Aasrud ikke er klar over det, men de fleste land vi konkurrerer med har et lavere skattenivå enn Norge. Og i den grad en aldrende befolkning er en fordel når det gjelder en ikt-næring, er mange andre land i samme situasjon. At høy kjøpekraft er en fordel når befolkningen skal kjøpe nettbrett og smarttelefoner er riktig, men dette er hardware som lages i utlandet og som ikke skaper noen sterk norsk it-næring. Det er nemlig forskjell på å designe og utvikle varer og tjenester og å konsumere dem.

It-næringen og oljeindustrien har flere ting felles. Blant annet er de begge kunnskapsintensive og innovative næringer som konkurrerer om å tiltrekke seg unge talenter, særlig de som er dyktige innen realfagene. Det er dessuten et tett samarbeid mellom disse næringene fordi oljeindustrien er inne i en stor omstilling der ikt får en stadig mer sentral plass i de løsningene som gjør at oljeselskapene finner mer olje, produserer mer olje fra feltene de finner og utvikler integrerte og fjernstyrte driftsløsninger på tvers av feltene. Uten hjelp fra en avansert it-næring og en svært it-intensiv leverandørindustri ellers, der mye av kompetansen finnes i Norge, ville det vært umulig å ha en så konkurransedyktig oljevirksomhet i Norge.

Men det er også en hel del viktige forskjeller mellom oljesektorens plass i norsk økonomi og den plassen it-næringen har. En del av dette skyldes rammebetingelser. For at ta noen av de viktigste:

For det første har myndighetene alltid vært opptatt av at vi må være helt sikre på at vi forvalter den enorme oljeformuen vi har fått i gave på en god måte for hele samfunnet og har derfor laget en omfattende pakke av reguleringer, konsesjonsregler og incentiver som stimulerer høye investeringer på sokkelen. Oljebransjen har til og med sitt eget departement. Skattesystemet er innrettet slik at staten selv tar en stor del av investeringene og tar selv en stor risiko, både på oppsiden og nedsiden, gjennom skattesystemet. En komponent i dette skattesystemet er de spesielle skattereglene for "oljemygger" som gjør at de også har glede av at staten tar store deler av investeringene, selv om de ennå ikke er i skatteposisjon. Det er ikke laget noen tilsvarende rammebetingelser som er særskilte for it-bransjen, som for eksempel et skatteincentiv for "it-mygger" eller andre små forskningsbaserte bedrifter med vekstpotensiale.

For det andre er det en betydelig forskjell på den offentlige forskningsatsingen mellom de to bransjene. Norske myndigheter har, med rette etter min mening, satset tungt på forskningsprogrammer som er relevante for olje og gassindustrien. Vi har dessverre ikke sett noen tilsvarende offentlig satsing på ikt-forskning, selv om det foregår mye ikt-forskning finansiert av i næringslivet i Norge. Fordi it-næringen er spesielt kompetanse- og forskningsintensiv, ville det være veldig logisk å satse på å løfte forskningsinnsatsen i denne bransjen dersom Aasruds ambisjon er at ikt-næringen skal bli vår nye oljenæring. Men det har ikke skjedd. Aasruds Fornyingsdepartement (FAD) er blant de som bruker svært lite penger på å finansiere forskning.

For det tredje kunne man stimulert utviklingen av norsk it-næring ved å ta tak i de innovasjonsutfordringer og -muligheter som finnes i offentlig sektor, og der ikt er en viktig del av løsningsbildet. Oljeformuen er en gave til landet i form av naturressurser. Det å utvinne dem krever investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon, og kan i grunnen bare løses hvis det også finnes et kunnskapsbasert og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i Norge som flytter grensene for hva som er mulig. Eldrebølgen er en gave til landet i form av mennesker som blir stadig eldre. Det å tilby gode helse- og omsorgstjenester med en stadig eldre befolkning krever også investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon dersom vi skal klare jobben. Og den kan bare løses hvis det finnes et kunnskapsbasert næringsliv i Norge som flytter grensene for hva som er mulig. Men så langt er det ingen stor norsk satsing på innovasjon innenfor norsk helse- og omsorgssektor.

Rigmor Aasrud er statsråd i det departementet som i selve navnet sier at oppgaven er å "fornye" offentlig sektor. Hun kan derfor bidra sterkt til å stimulere norsk ikt-næring, og gjøre ambisjonsnivået mer likt det man har for oljebransjen, hvis hun vil. Men foreløpig er det ingen ting i politikken som tyder på at dette er noe mer enn et litt komisk utspill.