Nå ligger naturligvis mange av virkemidlene som må anvendes i medlemslandenes politiske organer og ikke i EU. Det er de som vedtar budsjetter og de som i stor grad vedtar lovene og reglene som regulerer arbeidsmarkedet, men likevel er det interessant å se på de anbefalingene EU-kommisjonen nå kommer med til medlemslandenes regjeringer og til EUs råd. Selve tiltakene er gruppert i tre politikkategorier:
For det første er det det man kan kalle nasjonal sysselsettingspolitikk. Her anbefaler man at skatter på arbeid og arbeidsplasser kuttes og at stater i stedet skattlegger miljø, forbruk eller eiendom høyere. Man tar til orde for at at medlemslandene må fremme jobbskaping nedenfra, gjennom insentiver for mer grunderskap, entreprenørskap og sosiale entreprenører. I denne delen av dokumentet tar de også til orde for insentiver for å fremme grønne arbeidsplasser og for at medlemslandene i EU blir langt flinkere til å planlegge for eldrebølgens utfordringer ved å sørge for å investere i den nødvendige kompetansen de vil trenge i helse- og omsorgsektoren. Kommisjonen anbefaler også at det satses kraftfullt på ikt-kompetanse på høyere nivåer, men at det også satses bredt på "digital skills" i hele arbeidslivet.
Det andre politikkområdet handler om arbeidsmarkedsreformer, det vil si strukturelle hindringer som gjør det vanskeligere å få jobb eller å skape nye arbeidsplasser. Denne delen tar for seg en rekke ulike områder, blant annet adgang til økt fleksibilitet som et virkemiddel bedrifter kan bruke for å møte krisen. Samtidig advares det mot "low-wage traps", der deler av arbeidsstyrken blir "innlelåst" i jobbsituasjoner som skaper fattigdom. Utfordringen er å avlaste risiko slik at det blant annet blir enklere å bytte jobb uten å miste rettigheter. Mange av avsnittene i denne delen av dokumentet handler naturligvis også om investeringer i "skills", blant annet om tiltak for å fremme livslang læring og behovet for å få til et bedre samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner.
Det tredje området handler om å lage et virkelig felles arbeidsmarked i EU. Her tas det til orde for mer kraftfulle tiltak for å fjerne juridiske og praktiske hindringer som gjør at det ikke fullt ut er fri bevegelse av arbeidskraft. Det gjelder for eksempel ulikheter i skattesystemer og pensjonsregler som i praksis kan gjøre det vanskelig å flytte på seg. I deler av tjenestesektoren kan det også være slik at det i praksis er vanskelig å etablere seg i et annet land fordi det er helt særegne nasjonale krav til formelle eller andre kvalifikasjoner som i praksis hindrer mobilitet.
Når en leser igjennom dokumentet fra EU-kommisjonen (hele dokumentet som pdf-fil er her) er det lett å slå fast at de har noen veldig gode poenger. Men det er nok også slik at man ikke nødvendigvis trenger å bo i et medlemsland i EU for å se at dette er forslag til en innretning av arbeidsmarkedspolitikken og kunnskapspolitikken som er fornuftig. Mye av dette er like relevant her i Norge som det er i EU. Selv om vi akkurat nå har en økonomi som går litt bedre enn mange land lenger sør i Europa, er det også her slik at evnen vår til å skape gode rammebetingelser for vekst og sysselsetting vil avgjøre om vi lykkes på lang sikt.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar