Flere vil studere

I dag kom tallene fra Samordna opptak som viser hvor mange som har søkt plass i høyere utdanning. Totalt er det 115 764 søkere, en vekst på 6,6 prosent fra i fjor, og det høyeste tallet noen gang i historien. Av søkerne til høyere utdanning er 60 prosent kvinner.

Pressemeldingene fra Kunnskapsdepartementet og Samordna opptak er mest opptatt av at det er sterk vekst i søkningen til ingeniørutdanningene og lærerutdanningene. Som en ser av denne samleoversikten over førstevalg så har ingeniørutdanningene en vekst på 25 prosent, sivilingeniør 15 prosent, informasjonsteknologi 10 prosent og realfag 11 prosent.

Det er solide og gode tall som viser at trenden er snudd fra et tiår siden. Men det er også tall som forplikter når det gjelder å løfte forsknings- og undervisningskvaliteten på disse områdene, slik Morten Dæhlen ved IFI har blogget om ved flere anledninger i det siste. Blant annet behovet for utstyr gjør at det gjerne er en del dyrere å løfte kvaliteten ved teknologi- og realfagsutdanninger enn for samfunnsfag og humaniora.

Andre store utdanninger der antall førstesøkere øker mer enn totalveksten er økonomifag, lærerutdanninger og juss. Søkningen til samfunnsfagene faller, mens mediefag har en flat utvikling. Når det gjelder helsefagene, den største kategorien, er det en vekst på 4 prosent, noe som er en lavere vekst en totalveksten i antall studenter. Det at noen av helsefagene taper terreng er nok et tankekors nå når "eldrebølgen" er rett rundt hjørnet. På den annen side kan ikke alt vokse på en gang. Når flere unge kvinner vil studere realfag, teknologi og økonomi må det gå ut over noe annet (av 9010 søkere som har sykepleieutdanning som sitt førstevalg er  det for eksempel 87 prosent kvinner). Kampen om de kloke hodene kommer til å øke i årene som kommer.

Det er interessant å se på hva universitetene selv skriver på sine nettsider om tallene som kom fra Samordna opptak i dag. Universitetet i Oslo er opptatt av at realfag, informatikk og lektorprogrammet vinner, at det er et historisk høyt antall førstevalgssøkere og at UiO har 3,0 førstevalgssøkere pr studieplass, flest av alle universitetene.

NTNU er opptatt av at de har flere førstevalgssøkere enn noen gang. Her har veksten vært særlig sterk på bachelorprogrammene i realfag med 24 prosent og sivilingeniørstudiet med 13 prosent. Men flest søkere har medisin med 868 søkere til bare 120 studieplasser.

Universitetet i Bergen skriver at det er 13 prosent flere som har realfag som sitt førstevalg. Her er det særlig petroleums- og prosessteknologi som opplever sterk vekst med 73 prosent flere søkere. Men også datateknologi, geovitenskap og lektorprogrammene har sterk vekst i søkningen.

Universitetet i Tromsø skriver at de har tidenes beste søkertall og opplever sterk vekst i søkningen til ingeniørstudiene og geologi. Også Universitetet i Stavanger skriver at de setter rekord og peker på at interessen for petroleumsteknologi, petroleumsgeologi og offshoreteknologi vokser kraftig. Også Universitetet i Agder setter rekord i søkning og har lagt ut en analyse av dette på websiden sin. Universitetet i Nordland er også fornøyd med en vekst i søkertallet og det samme er Universitetet for Miljø og Biovitenskap.

Når det gjelder høyskolene er bildet omtrent det samme. Den nylig sammenslåtte Høyskolen i Oslo og Akershus minner om at de har nest flest førstevalgssøkere etter Universitetet i Oslo. Mens UiO har 17373 førstevalgssøkere er det 12479 på HiOA. Også her gleder de seg over en sterk vekst i søkningen til ingeniørutdanningene. Ved høyskolen i Buskerud har de en vekst i førstevalgssøkere på 17 prosent, godt fordelt på mange ulike fag, men også her peker man på økt interesse for ingeniørutdanningene som noe særlig gledelig.

Når man ser på tallene for Samordna opptak må man huske på at den ikke dekker absolutt alle utdanninger.  Handelshøyskolen BI er for eksempel ikke med i Samordna opptak. De har i følge SSB over 21 000 studenter, noe som gjør at BI konkurrerer med NTNU om å være Norges nest største høyere utdanningsinstitusjon målt i antall studenter. Noen av studentene som har søkt opptak gjennom Samordna opptak har også søkt BI eller utdanninger i utlandet, slik at gapet mellom antall søkere og antall plasser ikke blir så stort som det kan se ut. Forhåpentligvis blir slik at de fleste finner et tilbud til høsten som de er motivert for å fullføre.