Private realfagsgymnas

Budstikka hadde et stort oppslag rett før helgen om at Roger Elstad, gründeren som startet Norges Toppidrettsgymnas for 30 år siden, nå vil etablere private realfagsgymnas. I første omgang med søknader om å starte skoler i Oslo, Stavanger og Bærum, men med konkrete planer også i Bergen, Trondheim, Ålesund og Tromsø. Det er en spennende satsing.

Også Teknisk Ukeblad har gitt disse planene bred omtale og skriver i et eget oppslag om at ambisjonsnivået er å lage skoler som gjør elevene i stand til å komme inn på Harvard, MIT og de andre universitetene som topper rangeringen World Universities in Natural Sciences and Mathematics.

Er det noe vi trenger i Norge så er det skoler som gir et bedre og mer spisset undervisningstilbud til de som er særlig motivert for å holde på med realfag på et høyt nivå. Næringslivet vil trenge langt flere ansatte med realfags- og teknologikompetanse i årene som kommer og denne kompetansen er også helt avgjørende for at det skal skapes nye vekstbedrifter i Norge. Flere av avisene som har skrevet om saken har gitt aktiv støtte til planene på lederplass, blant annet Dagens Næringsliv i dag.

Problemet er at dagens privatskolelov, der den rødgrønne regjeringen fikk vedtatt kraftige innskrenkinger da den tok over i 2005, står i veien for private realfagsskoler. Lov om private skolar med rett til statstilskot regulerer hvilke private skoler som kan motta et statstilskudd på 85 prosent for å drive. Loven slår fast i paragraf 2.1 at det er bare er følgende skoletyper som kan godkjennes:

"Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:
a) religiøst
b) anerkjend pedagogisk retning
c) internasjonalt
d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett
e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma."

De få ordinære private skolene som allerede var godkjent fikk fortsette, men skal du etablere en ny skole eller utvide en som eksisterer må skolen bygge på grunnlaget som er nevnt i loven. Det er i grunnen temmelig paradoksalt at en venstreorientert regjering synes det er helt greit at private skoler skal få statlig støtte hvis de driver med religion, toppidrett eller bygger på 100 år gammel pedagogikk (Maria Montessori åpent sin første skole i 1906), mens skoler som kan tilby en faglig fordyping som er særlig relevant i dagens arbeidsliv eller bygger på nyere pedagogiske prinsipper, ikke kan godkjennes.

For både næringslivet og de fleste elever og foreldre er det aller viktige at kvaliteten i den offentlige skolen blir bedre. Det ville være svært positivt om noen offentlige videregående skoler valgte en spisset modell for de som er spesielt motivert for å satse på realfag. Sannsynligheten for at dette vil skje er ikke spesielt stor, men den ville i hvert fall ikke bli redusert dersom de offentlige skolene kunne la seg inspirere og motivere og høste erfaringer fra private aktører som går foran og viser vei. 

Av en eller annen grunn tror rødgrønne politikere at den offentlige skolen blir dårligere av at man lar private skoler få lov til å etablere tilbud som er arbeidslivsrelevante og som det er stor etterspørsel etter. Det er all grunn til å tro at det er motsatt, at innovasjon som drives frem i private videregående skoler kan være med på å utvikle den offentlige skolen i ønsket retning. I dag er det dessverre slik at de som driver private skoler ikke får sette i gang de tilbudene det er mest etterspørsel etter og som de gjerne vil utvikle.

Drammens Tidende skrev fredag 13. april (på papir) om at Akademiet private videregående skole i Drammen gjerne vil utvide, men fordi de er en vanlig privat skole blir ikke utvidelsen godkjent. I stedet har de søkt og fått godkjent opprettelsen av en Montessoriskole ved siden av den eksisterende skolen. Det blir sikkert en bra skole, men det er jo nokså paradoksalt at Akademiet som i følge Utdanningsdirektoratets egen elevundersøkelse har Norges beste læringsmiljø, ikke får lov til å utvide et tilbud som fungerer svært godt, men må starte Montessoriskole, Steinerskole, religiøs skole eller toppidrettsgymnas for å få tilbudet godkjent.

Og til de som er bekymret for at private videregående skoler vil skape store ulikheter i samfunnet fordi det er dyrt å gå der, er det grunn til å minne om at privatskoleloven legger strenge begrensninger på skolenes rett til å kreve skolepenger. Skolene har faktisk ikke lov til å ta inn mer enn 15 prosent av kostnadene fra elevene. På Akademiets nettsider skriver de at det koster mellom 9 500 kroner og 13 500 kroner i året å gå der, inkludert en bærbar datamaskin. Det betyr at en elevplass i en privat videregående skole er billigere enn en plass i en offentlig barnehage, der maksprisen i året er 25 630 kroner i året. Det er derfor ingen grunn til å frykte at realfagsgymnas eller andre private utdanningstilbud på videregående nivå vil skape nye sosiale skiller.