På landsmøte i Fremskrittspartiet

Foto: Hanne Blåfjelldal

For andre gang har jeg vært innleder på et landsmøte i Fremskrittspartiet. Forrige gang var i 2008 da de brukte en del av landsmøtet sitt til delsesjoner om internasjonal politikk. Da innledet jeg om globalisering, og det ble blant annet noen interessante meningsutvekslinger om behovet for kunnskapsinnvandring.

Denne gangen snakket jeg om Utdanning for fremtidens arbeidsmarked. Opplegget var litt annerledes nå, jeg holdt innledning for hele landsmøtet, men det var delt opp i tre sesjoner slik at jeg snakket tre ganger en time, pluss 45 minutter til spørsmål og kommentarer etter hver innledning. Et ganske krevende opplegg når man i tillegg har pådratt seg en forkjølelse etter en nokså våt Italia-tur og deltatt på en kjølig natteravn-runde på Snarøya fredag kveld, men stemmen holdt heldigvis såvidt og det kom mange gode kommentarer.

Det er veldig hyggelig å bli invitert på partilandsmøter (5. mai skal jeg delta i en paneldebatt om En bærekraftig universitets- og høyskolesektor på Høyres landsmøte). Man treffer mange politisk engasjerte mennesker som er opptatt av hvordan fremtiden bør bli og ønsker å påvirke samfunnet i riktig retning. Og så var det morsomt å treffe bloggerne Hanne Blåfjelldal og Morten Myksvoll for første gang "in real life". Begge er dyktige og aktive i sosiale medier. Hanne Blåfjelldal er for øvrig lærer, sentralstyremedlem og leder partiprogramarbeidet på det utdannings- og forskningspolitiske området, en viktig jobb med tanke på at valget om et år kan innebære at det som står i programmet får mye større betydning enn tidligere.

I den litt større sammenhengen tror jeg at det i hvert fall er et par utviklingstrekk det kan være lurt å ta inn over seg, også for de som står et stykke unna FrP. Det ene er at partiet lenge har vært flinke til å skolere sine tillitsvalgte og ta inn ny kunnskap. Selv på landsmøtet kjører man seminarer og inviterer eksterne innledere til å belyse saker på nye måter. Det å legge til rette for å tar inn ny kunnskap og nye impulser er noe det kunnskapsbaserte næringslivet er nødt til å gjøre hele tiden, men det er like viktig hvis man er en organisasjon som har ambisjoner om å styre landet. Det kan virke som denne måten å utvikle partiorganisasjonen har hatt såpass merkbar effekt at det i følge noen er fare for at FrP blir for moderat og for lite kontroversielt. En alternativ tolkning kan jo være at skoleringen gjør at man blir i stand til å utvikle ny politikk på flere områder enn før, og at man også blir bedre rustet til å gjennomføre den.

Det andre jeg mener er interessant ved Fremskrittspartiet nå er hvordan utdannings- og forskingspolitikken har fått en mer sentral plass enn tidligere. Siv Jensen har gjort det til en viktig del av det hun formidler i sine taler. Og på lørdagens sesjoner som skulle ta for seg viktige politikkområder i partiprogrammet var det tre politikkområder som var løftet frem i egne delsesjoner; bruken av oljepenger, helsepolitikk og utdannings- og forskningspolitikk.

Nå er ikke FrP alene om å prioritere kunnskapspolitikk høyere enn før, også Arbeiderpartiet har nylig uttrykt at de har prioritert dette området for lavt og har nå satt Trond Giske til å lede et nytt utvalg som skal lage en ny kunnskapspolitikk til valget i 2013. Det kan se ut som det blir mer konkurranse mellom partiene om ha ha den tydeligste og beste forsknings- og utdanningspolitikken og at flere partier enn før vil delta i denne konkurransen. Det er i så fall bra for landet. Det er vel knapt noe som er viktigere for verdiskaping og velferd i Norge i årene som kommer.