Regjeringen vil fulldigitalisere forvaltningen |
De store ordene om at "Norge skal ligge i front internasjonalt" og tilsvarende er ikke spesielt presise beskrivelser av hva dette handler om. Først og fremst handler dette om at offentlig sektor ikke må bli helt akterutseilt i forholdt til de løsningene vi er blitt vant til å bruke i hverdagen ellers, for eksempel i kontakt med banker og reisebyråer, eller i vår kontakt med familie, venner og nettverk via sosiale medier. Det regjeringen har lagt frem i dag er ikke veldig grensesprengende og nytt, men det er et skritt fremover og noen av valgene man gjør fortjener å bli trukket frem.
Det aller viktigste tror jeg er at statsministeren selv stiller seg i spissen for en mer kraftfull satsing på digitale og selvbetjente løsninger for vår kommunikasjon med offentlig sektor. Ikt finnes etter hvert over alt, inkludert i alle departementenes ansvarområder. Da er det ikke så lett å være sektorminister i et fornyingsdepartement og ha et slags politisk ansvar for digitale tjenester i tunge sektorer som helsesektoren, utdanningssektoren og NAV. Det hjelper veldig at statsministeren er med på å skape forventninger og fallhøyde ved å gjøre denne satsingen til hele regjeringens prosjekt..
Det er også positivt at regjeringen er så tydelig når det gjelder prinsippet om at digitale løsninger skal være obligatoriske for bedrifter og det normale for privatpersoner. Privatpersoner som ønsker det papirbaserte alternativet kan få det, men må be om det spesielt. Dette prinsippet formuleres slik i dokumentet:
"Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen
Egnede tjenester skal tilbys digitalt og skal være den normale måten å kommunisere med forvaltningen på. Innbyggerne må aktivt velge manuelle løsninger hvis de foretrekker det. Dette prinsippet kalles digitalt førstevalg."
Dokumentet slår fast ytterligere åtte slike overordnede prinsipper, som så konkretiseres i form av beskrivelser av noen veivalg man kaller "felles forutsetninger for den digitale forvaltningen". Flere av disse forutsetningene er interessante:
For det første erkjenner man at dagens løsninger med elektroniske IDer ikke fungerer godt nok og vil nå åpne for at løsningene til flere private eID-leverandører kan brukes på offentlige nettsteder. Jeg antar at en tilsiktet effekt av denne nye politikken er å reversere en tidligere beslutning om at BankID ikke kan brukes. BankID er den eID løsningen de fleste i Norge faktisk bruker, og det ville derfor vært mye enklere for alle om BankID også kunne brukes på offentlige nettsteder. I tillegg skal det lages et offentlig ID-kort som vil fungere både som fysisk ID-bevis, reisebevis i Schengenområdet og eID-kort. Det er på høy tid at også dette kommer på plass.
For det andre skal myndighetene nå registrere innbyggernes digitale kontaktinformasjon, for eksempel mobiltelefonnummer og/eller epostadresser på et felles sted som kan brukes av alle offentlige myndigheter. Hvis en offentlig etat ikke har rett adresse er det jo ikke helt enkelt å sende ut informasjon elektronisk. Men akkurat hvilken elektroniske adresse man skal registrere som hovedadresse og hvordan dette skal tilpasses til for eksempel folkeregisteret, har man ikke tatt endelig stilling til.
For det tredje legger regjeringen stor vekt på det som kalles "én sikker, digital postkasse". En slik løsning vil gjøre det mulig å også sende informasjon som ikke egner seg i vanlig epost, elektronisk. Det er klokt å gjøre dette. Det som ikke står i dokumentet er om dette skal skje ved at det bygges en postkasse i Altinn, eller om det kan være snakk om å ta i bruk sikre løsninger for digital post som allerede finnes i markedet, som Digipost og eBoks. Mellom linjene står det vel at man holder flere alternativer åpne når det gjelder valg av plattform, og også må vurdere hvor mange nye tjenester man tror det er mulig å legge i Altinn uten at det går ut over sikkerhet og robusthet.
Et tema som er nevnt i dokumentet, men med skuffende lite konkret innhold er arbeidet med å tilrettelegge for at data det offentlige har samlet inn, som værdata, trafikkdata, kartdata og statistiske data, kan gjenbrukes av næringsliv og sivilsamfunn. Dette er etter mitt syn også en viktig del av den digitale tjenesteutviklingen i offentlig sektor, for i mange tilfeller er det slik at private bedrifter kan være bedre egnet til å lage brukervennlige nyttetjenester basert på offentlig informasjon enn det offentlige virksomheter får til selv.
Det er fortsatt mange offentlige virksomheter som ikke lever opp til denne ambisjonen om tilgjengeliggjøring, enten ved at de insisterer på ta betalt for informasjonen private skal bruke, eller de insisterer på å være en overdommer over det formålet eller den tjenesten private aktører skal bruke dataene i. Da har man rett og slett misforstått hele poenget med tilgjengeliggjøring. Forhåpentligvis er den korte omtalen et uttrykk for at dette temaet vil bli fulgt opp i andre sammenhenger.
Alt i alt er dette nye programmet for digitalisering i forvaltningen et skritt fremover. Ikke fordi det er så radikalt nytt eller en omfattende katalog over tiltak, men først og fremst fordi det slår fast noen viktige overordnede prinsipper og fordi statsministeren har tatt på seg eierskapet til noen av de viktigste tiltakene som må iverksettes for å utvikle en mer velfungerende og brukerorientert offentlig sektor.
Forsåvidt ok, melding, men klarte ikke finne noe som helst nytt i denne korte meldinga, bortsett fra å gi prinsippene bak FADs "digitalt førstevalg" siste år litt høyere PR-pondus.
SvarSlettAlt var sentrert om digitale selvbetjeninsløsninger og kommunikasjon mellom det offentlige og personer, svært lite og svært diffust om annen IKT-politikk enn dette.
@Harald: Enig. Men jeg har forstått det slik at FAD har valgt å nettopp skille ut den delen som gjelder kommunikasjon mellom staten og borgerne og lage et eget dokument om dette. Og at det kommer et bredere dokument om regjeringens digitale agenda "i løpet av 2012".
SvarSlettSom på påtvunget kunde av statsforvaltningens tjeneste i forbindels med å skaffe meg attest om at jeg kan sitte i uskiftet bo opplevde jeg i praksis den løsningen som er konstruert ut fra servicegivers behov (staten) å måtte fylle ut et 4 siders dokument, som for meg og 90 % av de etterlatte burde vært:
SvarSlett1. Fylt ut av tingretten direkte, de har alle dataene allerede!
2. Min del (90%) som ble fylt ut av det 4 siders skjema var knapt en side!
Mao ingen tanke om at gode serviceløsninger skal være kundedrevne, og ikke omvendt. Ved at vi som kunder må tilpasse oss de løsninger staten har konstruert ut fra sine behov. Nå er jeg en "ung enkemann", men for de som ikke er vant med slike hjelpemidler må det store flertall ha hjelp av barn eller advokater! Vi befinner oss i 2012.
Petter B.