Gjør internett oss dummere?

Er det slik at internett gradvis forandrer måten vi tenker, lærer og bruker hjernen vår? At trangen til å hele tiden surfe etter nyheter, sjekke mail, sende en sms og skrive oppdateringer på Facebook går utover evnen til å lese en hel bok? I så fall er du ikke alene, i følge Nicholas Carrs bok The Shallows - What The Internet is Doing to Our Brains. Vi opplever dette fordi bruk av internett gjør at hjernen vår fungerer annerledes enn før.

Det er mange velsignelser ved internett, noe Nicolas Carr vil være blant de første til å skrive under på, men det å gjøre mennesker klokere er ikke blant dem. Det å være god til å søke på nettet er nyttig, men ikke det samme som å ha mye kunnskap.Tvert imot er det slik at måten vi i dag bruker nettet er preget av multitasking og konstante avbrytelser, noe som har påvirket vår evne til det Carr beskriver som dyp tenking og dyp lesing, aktiviteter som er viktige for hvordan vi flytter informasjon vi tar imot fra "arbeidsminnet" til langtidsminnet. Og det er denne flytteprosessen i hjernen, og hvordan den påvirkes av måten vi bearbeider informasjon og kunnskap, som er hovedtemaet i boken.

Nicholas Carr er ingen gammeldags teknologiskeptiker, han har skrevet glitrende bøker om ikt tidligere, blant annet Does IT Matter? og The Big Switch som begge beskriver sentrale makrotrender når det gjelder internett og teknologibruk. The Shallows tar et skritt videre og ser på hvordan hjernen vår påvirkes av teknologiene vi bruker. For det er slik, sier Carr, at hjernen aldri er ferdig utviklet. De delene av hjernen som brukes mest aktivt utvikler seg videre og får prioritet, mens det som ikke stimuleres vil forfalle. Dette skjer ikke bare hos barn, moderne forskning viser at alle menneskehjerner påvirkes av stimulanser og endringer i omgivelsene. Hjernen er et forbausende fleksibelt organ. Enhver ny teknologi, spesielt intellektuelle teknologier som klokker, kart, regnemaskiner og bøker, har endret måten menneskehjernen fungerer, fordi dette er verktøy som hjelper hjernen sortere, analysere, beregne, artikulere og dele kunnskap. Og derfor er det ikke annet enn  helt naturlig at den kraftigste av disse teknologiene, den nettilkoblede datamaskinen, må påvirke måten vi bruker hjernen vår på en helt fundamental måte.

Er så dette bra eller dårlig? Nicholas Carr er prisverdig fri for moralisering og passer seg for å si at alt var bedre før. Han dokumenterer veldig godt at den historiske epoken der vi har fordypet oss i skiftlig tekst og drevet med dyp lesing er ganske kort. Det var ikke før i middelalderen man innførte kapitler, syntaks og mellomrom mellom ordene, slik at det ble mulig å lese slik vi gjør det i dag. Og først rundt 1450 kom Gutenbergs trykkemaskin, en forutsetning for at flere enn noen få kunne bedrive "dyp lesing". Og det har vi fortsatt med fram til ganske nylig. Så det er med andre ord ikke slik at internett nå river oss løs fra det som er en naturtilstand. Perioden med trykte bøker og biblioteker med lesesaler har tross alt vært ganske kort og menneskehjernen er ganske god til å reagere på distraksjoner og avbrytelser. En av grunnene til at menneskeheten har klart seg så bra i kamp mot naturkrefter og rovdyr av ulike slag er nettopp av hjernen er innrettet på å dele oppmerksomheten på mange ulike ting. Dessuten er mennesker sosiale og forfengelige vesener, og liker å følge med på hva andre driver med. Hjernen har derfor ingen problemer med å trives med tung bruk av internett. Men Carrs sentrale poeng er at dette er nødt til å gå ut over noe annet. Og det det går ut over er aktiviteter som krever fordypning og konsentrasjon. Det å ha tilgang på fakta er ikke nødvendigvis er det samme som å ha mye kunnskap. Det å beherske multitasking er ikke nødvendigvis det samme som å kunne mestre komplekse problemer.

The Shallows er en tankevekkende bok som går grundig til verks og tar opp flere interessante problemstilliner knyttet til hvordan teknologien forandrer oss. Blant annet hvordan ikke bare den trykte boken, men også den lineære bokens glansdager kan være over når nettets muligheter for hyperlenking og interaksjon med leseren gjør at vi vil få helt nye medieprodukter. Noen nettentusiaster mener at det ikke er noe stort problem, for ingen vil savne Tolstojs Krig og Fred likevel. Jeg er ikke så sikker. Og uansett er det en svært viktig diskusjon Nicholas Carr reiser om de negative sidene ved å bruke stadig mer tid online.