torsdag 15. juli 2010

Lang musikk til lange feriedager (10)

En riktig godbit å kose seg med på iPoden en varm og lang dag på stranden er The Cure: Join the Dots - B-sides and Rarities. Samlingen inneholder hele 70 sanger, og som tittelen sier er dette b-sider og ting som ble liggende igjen i skuffen. Ofte er det en grunn til at ting ble lagt i skuffen, så man bør ha et åpent sinn og et forhold til The Cure fra før for at dette skal fungere. Nybegynnere bør heller satse på noe annet, for eksempel de to singelsamlingene Staring at the Sea (1986) og Galore (1997).

Join the Dots handler som sagt om b-sider og dekker hele perioden 1978-2001.Den fysiske versjonen av samlingen består av fire CDer  med sangene i strengt kronologisk rekkefølge. Det kan være greit å tenke med utgangspunkt i inndelingen på de fire CD platene (også om man har mp3-versjonen):

Disk 1 er 22 låter fra perioden 1978-1987, glanstiden da de gikk fra å debutere som et litt naivt popband, via tre stadig mer depressive album (Seventeen Seconds, Faith og Pornography, det var i denne perioden jeg oppdaget dem), så full stilendring og inn i en ny fase med popsingler som Let's go to Bed, The Lovecats og The Walk. Før de så ender opp med det melodiøse albumet Head on the Door. Noe av det forunderlige er at da det hele ble så depressivt at man trodde det var slutt (Robert Smith sang "Doesn't matter if we all die" på åpningssangen One Hundred Years på Pornography), så oppstod det en helt ny og lettere kreativitet. The Pitchfork beskriver denne perioden, i sin svært grundige og lesverdige anmeldelse, slik:

"...Smith went decidedly mental for two full years. Within 18 months, he'd recorded two danceable synth hits ("The Walk" and "Let's Go to Bed"), their biggest-ever UK hit (the Parisian jazz-pop lark "The Lovecats"), an acid-soaked full-length album called Blue Sunshine with Steve Severin of Siouxsie and The Banshees (under the name The Glove), as well as The Cure's worst album to that point (1984's world-weary drug disaster The Top). On the sly, he was in Siouxsie and The Banshees the entire time, for their psychedelic 1984 album Hyæna and the overwrought double-live LP that prefaced it, 1983's Nocturne. You'd expect nothing from the B-sides of such a chaotic time, but as it happens, a few of them are among Smith's finest moments."

De gode b-sidene det her siktes til er særlig Lament og Just One Kiss. Og her er også The Exploding Boy som skulle være tittellåt på albumet Head on the Door fra 1989, men ble ganske uforklarlig kuttet ut og gjort til en b-side fordi den lignet for mye på In Between Days. Veldig mye annet bra er det også.

Disk 2 inneholder 18 låter fra perioden 1987 til 1992 og åpner med b-sider fra singler fra dobbelalbumet Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me. Dette må ha vært en ekstremt produktiv periode, for i tillegg til å lage dobbeltalbum var det åpenbart masse låter til overs, og noen av dem er minst like bra som låter på albumet, låter som Breath, A Chain of Flowers og Sugar Girl. Og her er remixer av albumlåter som Hey You og How Beautiful You Are. Deretter kommer b-sidene til singlene fra albument Disintegration (1989), The Cures mest suksessfulle periode kommersielt, med singler som Lullaby, Lovesong og Fascination Street. Og til dem var det tihørende b-sider som var meget bra, som 2 Late og Fear of Ghosts. I tillegg er det en morsom cover av The Doors Hello I Love You og flere andre bra ting.

Disk 3 har 15 låter fra perioden 1992-1996. Mye bra, men svakere enn de to første diskene. Det begynner bra med b-sider fra perioden da de ga ut albumet WishThe Twilight Garden, PlayHalo og The Big Hand. Og så er den en bra cover at Jimmy Hendrix Purple Haze. Samt Burn fra filmen The Crow og Dredd Song fra filen Judge Dredd. Samt en morsom cover av Bowies Young Americans. Ellers er det litt opp og ned.

Disk 4 har 15 låter fra perioden 1996-2001 og er klart svakest. Ikke så rart med tanke på at The Cure ikke laget særlig gode album etter Wish i 1992, da blir ikke restmaterialet bra heller. Men det er i hvert fall verdt å høre på den aukustiske remixen til Maybe Someday fra albumet Bloodflowers. Og lurt å få med seg More Than This fra X-Files, The Album og en cover av Depeche Modes World in My Eyes. Ellers sitter ikke  låtene fra denne perioden, og remixene av gamle ting finnes i bedre versjoner andre steder.

Men det er som sagt bare en litt svak avslutning på det som totalt sett er en meget sterk samling restmateriale fra The Cures lange og mangfoldige virke. Jeg har ikke funnet denne på iTunes, men hos Platekompaniet har mp3-versjonen den utrolig hyggelige prisen 79 kroner