Representantenes Hus stemte i natt, med 220 mot 215 stemmer, for en reform av helselovgivningen som gjør at det også i USA blir et helsetilbud som omfatter hele befolkningen. USA bruker i dag mest ressurser i verden på helse, men det er mye ved systemet som ikke fungerer slik det burde.Dette er en viktig seier for Barack Obama. Både fordi saken er viktig i seg selv, men også fordi det tidsvinduet Obama har hatt kan være i ferd med å lukkes. Guvernørvalgene i Virginia og New Jersey tyder på at Demokratene kan være i ferd med å miste det store flertallet de har hatt i begge hus. Og amerikanske Demokrater er ikke spesielt partilojale når de representerer mer konservative valgkretser.
Obama ser dette tidspresset og brukte en Churchill-inspirert retorikk da han snakket til gruppemøtet hos Demokratene i forkant av avstemningen:
Winston Churchill holdt for øvrig sin "this was their finest hour"-tale 18 juni 1940, etter at Frankrike hadde kapitulert, og Storbritannia var alene igjen i krigen mot Hitler:
Seieren til Obama er grundig markert med fyrverkeri på nettsiden barackobama.com og på Twitter. Men har man egentlig skapt historie i natt? Historien etterpå har avklart at Churchill skulle få rett. Battle of Britain ble "their finest hour". Om dette blir Demokratenes "our finest moment" er det nok litt for tidlig å slå fast.
Jeg bor selv i New York og håper virkelig at "health care reform"
SvarSlettikke blir godtatt i Senatet når det endelig blir lagt frem der.
Helsesystemet i USA er et av de beste i verden og fordi Obama mener at helseforsikringene har blitt for høye, så vil han reformere systemet. Hvorfor er det da at han ikke vil ta opp "saksøking"? Det er fordi saksadvokatene er den største gruppen som støtter Obama og gir utrolige summer til det "Democratic party".
Denne presidenten er helt på bærtur og har kjørt USA helt på randen til å bli "blakk". Økonomien er helt elendig her borte og har bare blitt værre etter at Obama ble president. Allikevel satser han på å få igjennom reform som landet ikke har råd til.
Vi gleder oss til valgene i 2010 og tror Obama kommer til å innse at folk ikke liker hva han prøver å kjøre igjennom.
Jeg har også bodd litt i USA og håper reformen ikke går igjennom. Spesielt fordi jeg ser det som et første steg ned en uheldig vei.
SvarSlettDe forente stater er et av få land i verden hvor majoriteten av finansieringen, og hele tjenestetilbudet, er privat drevet. De fleste amerikanere har helseforsikring gjennom jobben, og velger fritt blant et enormt tilbud av private sykehus og medisiner når de skal behandles. Det er et dyrt blandingssystem, men uten køer og med fornøyde brukere.
Det finnes mye å utsette på det amerikanske helsesystemet. Enkelte grupper, som ulovlige innvandrere, står helt utenfor. Et lappeteppe av statlige ordninger driver kostnaden opp og forvirrer svake grupper. Mens Obamas løsning vil bøte på enkelte av disse utfordringene, kan det også få uante konsekvenser.
Omtrent halvparten av alle medisinske patenter i fjor, kom fra USA. Faktisk har nær 90 prosent av all publisert medisinsk forskning sin opprinnelse her.
Tre fjerdedeler av behandlingene vi mottar på sykehus i dag, fantes ikke for 25 år siden. Det er i dag to tredjedeler mindre sannsynlighet for å dø av hjerte- og karsykdommer som for noen tiår siden. Lignende tall finner vi på en rekke krefttyper. Verden går fremover. Men det gjør den ikke av seg selv.
Ettersom de fleste av disse nye medisinene og behandlingene har sitt utspring i USA, har mange av oss amerikanerne å takke for at vi fortsatt er i live. Men hvorfor er det slik at det er så mye mer medisinsk innovasjon på andre siden av Atlanteren?
En åpenbar forklaring er at de bruker mye mer penger. Men det er langt i fra hele forklaringen. Private selskaper stod for om lag halvparten av forskningskronene, men for hele 94 prosent av patentene. Til sammenligning står det statlige NIS for en tredjedel av kronene brukt, men kun en ørliten del av medisinene som faktisk kommer til nytte. Det er tilsynelatende ikke pengebruken, men måten pengene blir brukt på, som utgjør forskjellen.
Private helseklinikker og utviklere av medisiner har et profittmotiv for å være innovativ, noe statlige institusjoner ikke har. Profittmotivet er anerkjent i nesten alle andre deler av det norske samfunnet. Det er få som ønsker seg tilbake til to års ventelister på en rød trykktelefon fra Televerket. Eller som synes det er en god idé å nasjonalisere elektronikkprodusenter for å få prisen ned. Likevel er dette det rådende synet innen helse. Gulroten som er profitt, og pisken som er konkurs, driver private institusjoner til å øke brukertilfredshet, forske og kutte prisene for å tiltrekke seg kunder.