De siste dagene er det blitt offentliggjort to ulike lister som rangerer verdens beste universiteter. Først kom listen til Times Higher Education, den såkalte QS World University Rankings. Og i går kom listen til Shanghai-universitetet Jiao Tong, den såkalte ARWU-listen.Listene har det felles at Harvard University er øverst på begge. Ellers er rekkefølgen litt ulik, men Cambridge, Oxford, MIT, California Institute of Technology, Princeton og University of Chicago er plassert i topp ti på begge listene.
Shanghai-rangeringen er helt dominert av amerikanske universiteter. Bortsett fra Oxford og Cambridge i UK er resten av de øverste 19 på listen amerikanske universiteter. Times Higher Education-rangeringen har fire engelske og seks amerikanske på de øverste ti plassene.
Hva med de norske universitetene? På Times-rangeringen har Universitetet i Oslo gledelig nok klatret fra 177 plass i fjor til 101 plass i år. Universitetet i Bergen er på 144 plass, opp fra 227. plass i fjor. NTNU er på 270. plass, også det en oppgang. Men det er et stykke fram til det beste universitetet i Norden. Universitetet i København har en 51. plass på listen.
På Shanghai-rangeringen er Oslo på en 65. plass, mens både Bergen og NTNU er et sted mellom 200 og 300 (undersøkelsen plasserer ikke mer nøyaktig enn dette). Når Oslo er noe høyere oppe på Shanghai-rangeringen enn i Times har det mest med at kriteriene er litt ulike. Shanghai-rangeringen teller for eksempel Nobelpriser, mens Times vektlegger universitetenes omdømme hos arbeidsgivere høyere.
Det er ganske langt opp til toppen av disse listene for de norske universitetene. Men klatringen til Universitetet i Oslo på Times-rangeringen er gledelig. I fjor var UiO nummer ni i Norden, i år er det blitt en nordisk femteplass på UiO. Og legger vi til grunn Shanghai-rangeringen er UiO nummer tre i Norden bak København og Karolinska. Målet må naturligvis være å komme ytterligere noen trinn høyere opp.
Det finnes en del underlige rangeringer. På en rangering kom f.eks. NHH overraskende langt ned. Det skyldtes ikke det faglige nivået ved skolen, men at studentene tjente betydelig mindre etter avsluttet utdanning enn rivalene. (Et interessant utslag av vår "norske modell" forøvrig)
SvarSlettHvorfor ikke ta et felles nordisk initiativ til en "nordisk norm" som verdens universiteter ble målt etter? Fin sak for Abelia...
BloggSnekker: Takk for innspill. Jeg tror dette er en litt for stor sak for Abelia. Men ideen om en nordisk "norm" for hva vi burde måle kan være god. Jeg har hørt enkelte i universitetene antyde noe slik også, så dette er nok en sak Kunnskapsdepartementet eller Universitets- og høyskolerådet kunne jobbet videre med.
SvarSlettHei Paul - interessant artikkel. Rent generelt så er det ikke så veldig spennende å sammenligne det ene året med den andre. Hvis man f.eks. ser utviklingen over ett lenge tidsperspektiv så mener jeg å huske at NTH (som det het den gangen) på 80 og 90 tallet var blant de top 50 i verden. Siden den gang har det vært utforbakke, og det uten at en eneste bekymret kommentar er kommet fra politisk hold. Utdanningspolitikken er altfor opptatt av grunn- og videregående skole i debatten. Det snakkes overhodet ikke noe om hvor viktig det er må å skape ett ledende universitetsmiljø i Norge. Det synews jeg er svært beklagelig.
SvarSlettFrank