torsdag 5. november 2009

Et kunnskapsbasert Nord-Norge

Jeg tror vi som arbeider i næringslivsorganisasjoner med rammebetingelsene for norske bedrifter, oftest har en nasjonal referanseramme. I den forstand at vi snakker mest med nasjonale politikere i Storting og regjering. Og selv om vi alle hører til et sted, er det vi vil påvirke av budsjetter, skatteregler og virkemidler, ordninger med et nasjonalt nedslagsfelt.

Men selv om den generelle næringspolitikken og de viktigste virkemidlene er nasjonale, er det viktig å huske på at det for bedriften ofte er sammenhengen mellom det lokale og det internasjonale som er viktigst. - Dere må huske at Oslo er en omvei for oss, for vi drar direkte til Europa, sier noen bedriftsledere til meg. Og for en del bedrifter er det naturligvis slik verden ser ut.

Det lokale handler om at alle - både medarbeidere og bedrifter - hører til et sted. Og kvaliteten på det stedet vi hører til og den regionen vi er en del av, kan være helt avgjørende for hvor konkurransedyktige vi er. Forhold som tilgang på unge talenter, kvaliteten på forskningsmiljøene og om det er andre bedrifter man kan inngå i en større "næringsklynge" sammen med - gjerne i en slags kombinasjon av samarbeid og konkurranse - vil avgjøre i hvor stor grad en bedrift kan lykkes.

Tirsdag og onsdag i neste uke skal Abelia arrangere en stor konferanse i Tromsø om Nord-Norges plass i kunnskapssamfunnet. Hva er status i dag og hva er mulighetene? Abelias styreleder Terje Wold som selv er en it-gründer fra Tromsø har skrevet om konferansen og prosjektet "Et Kunnskapsbasert Nord Norge" på bloggen sin. En svært leseverdig redegjørelse om hva utfordringen består i og hva Abelia skal gjøre, som trekker linjene tilbake til Jonas Gahr Støres store tale om nordområdene på Universitetet i Tromsø i november 2005.

Poenget er ikke bare å ha en konferanse. Abelias ambisjon er å bidra til både debatten og til politikkutviklingen ved å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag om hvordan vi skal realisere ambisjonene om et mer kunnskapsbasert Nord Norge. En region med en større og mer internasjonalt konkurransedyktig privat sektor. I Regjeringens siste Nordområdedokument fra våren 2009 "Nye byggesteiner i nord - Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi" er kunnskap en rød tråd gjennom hele dokumentet. På noen områder er det ambisjoner om at Nord-Norge skal være verdensledende:

"Regjeringen vil at kunnskapsmiljøene i Tromsø (Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø, Havforskningsinstituttet, Akvaplan Niva, NINA, NILU, Nofima og Statens Strålevern) videreutvikles til et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø i nordområdene. At Tromsø blir et tyngdepunkt for kunnskap og kompetanse på klima- og miljøfeltet vil styrke vår rolle og gjennomslag innenfor det internasjonale samarbeidet i nord, og dermed bidra til at norske interesser ivaretas på en best mulig måte".

Slike feiende flotte ambisjoner er det flere av i dokumentet. Men utfordringen er, slik Terje Wold beskriver på bloggen sin, å også utvikle et næringsliv som er like kunnskapsbasert og internasjonalt ambisiøst. En strategi for å legge til rette for fremtidens næringsliv i nord må ta utgangspunkt i Nord-Norges sterke sider og kompetanser. Men det må også ta tak i noen av de utfordringene regionen har når det gjelder for eksempel et lavere utdanningsnivå en landsgjennomsnittet, en mer dominerende offentlig sektor og forholdsvis og små kunnskapsbedrifter. Det er strategiene og virkemidlene for å til positive endringer vi må diskutere.

Både rektor Jarle Aarbakke og Torger Reve har meldt sin ankomst. Ingvild Myhre skal være møteleder, og der er i det hele tatt masse bra foredragsholdere på programmet. Jeg er helt sikker på at vi får to veldig interessante dager.