Antall ansatte i staten

Hvor mange personer jobber i staten? Hvordan har utviklingen i antall ansatte i statsforvalningen utviklet seg over tid? Eser byråkratiet ut på en uforklarbar måte? Eller er det slik at når det blir flere ansatte i staten så skyldes det høyst forklarbare problemer, og politikere som bruker penger på å løse dem? 

Jeg tenker at dette er viktige spørsmål å ha gode svar på, av minst to grunner: For det første er det viktig å bruke skattebetalernes penger på en så effektivt og målrettet måte som mulig. I en tid der vi blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder, samtidig som oljeinntektene, og etter hvert oljefondsinntektene, skal ned, så må bruke pengene smartere og prioritere hardere. 

For det andre er bryåkrati- og sløserikritikk nå kommet på bestselgerlistene i bokhandlene. Det er i seg selv positivt at interesssen for statsforvaltningens kvalitet, effektivitet og pengebruk er stor og økende. Men da er det viktig å ha korrekte og oppdaterte data om tingenes tilstand i statsforvaltningen.

Faktagrunnlaget

Rapporten "Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen" fra DFØ, som kom for noen dager siden, svarer på disse spørsmålene. Det kommer en slik rapport hvert år, og har gjort det i mange år. Tidligere kom den på høsten, gjerne i september. Kanskje er den blitt utsatt for å ikke virke forstyrrende inn i valgkampen denne gangen, i hvert fall var den først klar 16. desember (her er nyhetssaken fra DFØ) denne gangen.

Første kapittel redegjør for hva som omfattes av tallene, og hva kildene er. Det er antall ansatte i statsforvaltningen, det vil si departementene og deres underliggende organer: direktorater, tilsyn, statsforvaltere, styrer, nemder og råd, samt noen forvaltningsbedrifter. Stortinget og dets underliggende organer, Sametinget og domstolene er ikke del av statsforvaltningen, men det er nevnt tall for antall ansatte i rapporten fra disse. Det som ikke er omfattet er aksjeselskaper og foretak eid av staten, noe som betyr at sykehusene og statlig eide selkaper er utenfor oversikten. Og for ordens skyld: Kommunene er ikke en del av staten.

Når antall ansatte i staten måles er det tall fra Statistisk sentralbyrå som brukes, og helt konkret er det gjennomsnittstall for året 2024 som brukes. Tallene for 2024 sammenlignes med gjennomsnittstall for 2023 for å fastlå hvor det har vært endringer. Dessuten er det tatt høyde for organisasjonsendringer, for eksempel at en deler av en virksomhet flytter til en annen virksomhet, og kanskje bytter sektoren de tilhører. Noen ganger organiseres virsomheter ut av statsforvaltnignen eller inn i statsforvaltningen, og kan vi inntrykk av at noe "eser ut" eller "krymper" når det er andre forklaringer. Da er det nyttig med rapporter som dette.

 I tillegg følger DFØ opp alle de statlige virksomhetene med spørsmål om tallene stemmer, og hva de viktigste forklaringene er på endringene som har skjedd. 164 av 175 statlige virksomheter har svart på disse spørsmålene, de som ikke har svart blir hengt ut i rapporten. Det gjelder Dagligvaretilsynet, Høgskolen på Vestlandet, Kulturdirektoratet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Nasjonalbiblioteket, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Norsk nukleær dekommisjonering, OsloMet, Statens lånekasse for utdanning, Universitetet i Bergen og Universitetet i Innlandet.

Tallenes tale

Det var 175 847 arbeidsforhold i staten i 2024, opp 1066 fra 2023, men justert for organisasjonsendringer var det en økning på 735 arbeidsforhold. Rapporten beskriver dette slik:

"I 2024 var det 175 847 arbeidsforhold i statsforvaltningen. Det er en økning på 1 066 arbeidsforhold fra 2023, noe som tilsvarer 0,6 prosent. Samlet har 103 statlige virksomheter hatt vekst i antall arbeidsforhold og 74 hatt reduksjon.(...) Fra 2023 til 2024 har det vært flere omorganiseringer i statsforvaltningen. Av økningen på 1 066 arbeidsforhold fra 2023 til 2024, kan 331 arbeidsforhold tilskrives omorganiseringer. Justert for omorganiseringer var det dermed en økning på 735 arbeidsforhold eller 0,4 prosent i statsforvaltningen."

Til sammenligning var veksten i sysselsettingen generelt i Norge på 0,6 prosent mellom 2023 og 2024, så det har sånn sett ikke vært noen eksplosiv vest i statsforvaltningen. 

Det kan være lurt å ta med seg et par andre poenger når man skal forberede seg på å gå løs på det statlige byråkratiet og finne ut hvor man kan kutte for å frigjøre milliarder. 

• Det viktigste er å huske på at det er få av statens sektorer som er store leverandrer av tjenester selv. Der vi har organisert utførelsen som statlig forvaltning er i forsvars-, justis og kunnskapssektoren (Forsvaret, Politiet og universitetene) som til sammen utgjør 63 prosent av hele statsforvaltningen. 11 av 16 departementsområder har mindre enn 7000 arbeidsforhold hver.
• En annen ting det er lurt å huske er at det av 175 000 statsansatte bare er omkring 4 558 personer som jobber i departementene. Det hva vært utrolig stabilt de siste 10 årene. Utfordringene har neppe blitt mindre krevende og komplekse, men samtidig er flere oppgaver er blitt flyttet til direktoratene. 

Politi, forsvar og høyere utdanning

Den største sektoren i statsforvaltningen er ansatte i universiteter og høyskoler under Kunnskpasdepartementet (KD). Totalt er det 55 375 arbeidsforhold i underliggende virksomheter under KD. Dette er 963 færre enn for et år siden, en nedgang som har sammenheng med at årskullene blir mindre. Og en nedgang som betyr at antall ansatte i statsforvaltningen nå går ned i mange fyker fordi universiteter og høyskoler er geografisk spredt.

Nest største sektor er virksomheter under Justis- og beredskapsdepartementet (JD) med 29 233, der Politiet utgjør hoveddelen. Her er antallet helt flatt. Jeg har ikke registrert noe politisk krav om at det bør bli langt færre ansatte i Politiet, heller tvert imot. Men flere ansatte i Politiet vil i så fall øke antall arbeidsforhold i statsforvaltningen, og ikke redusere det.

Den tredje store sektoren i statlig forvaltning er virksomhetene under Forsvarsdepartementet (FD) med Forsvaret som den største. I alt var det 24 609 arbeidsforhold her i 2024, en økning på hele 937 arbeidsforhold fra 2023. I den grad dette er en vekst i statlig byråkrati er det en politisk ønsket og villet vekst som alle partiene på Stortinget har sluttet seg til gjennom langstidsplanen for Forsvaret, og som kommer til å fortsette i årene som kommer.

Og ser man på de ulike partienes alternative budsjetter i høstens budsjettbehandling, tror jeg man vil finne at det til tross for retorikk om å kutte i byråkratiet, er langt flere forslag som bidrar til å øke antall ansatte i statsforvaltningen, enn som vil redusere det. Noen partier er dessuten veldig opptatt av å øke samferdselsbudsjetter og helsebudsjetter, områder som er organisert slik utgiftene ikke nødvendigvis øker antall ansatte i statsforvaltningen så mye (det reduserer det heller ikke), men også dette øker statens utifter dersom det blir vedtatt.

Politikk er å prioritere - og gjennomføre

Sånn for ordens skyld, og for sammenligningens skyld, var det i 2024 omkring 500 000 arbeidsforhold i kommunal sektor og omkring 170 000 ansatte i de statlige helseforetakene (sykehus mm). I privat sektor i vid forstand er det i overkant av 2 millioner arbeidsforhold.

Vi har med andre ord en offentlig sektor som utgjør omkring en tredel av antall arbeisforhold i Norge, noe som har vært relativt stabilt over en lengre periode, selv om antall oppgaver det offentlige er forventet å løse har gått opp. Utfordringen fremover er at noen av de offetnlige kjerneoppgavene, helse, eldreomsorg, forsvar og kriminallitetsbekjempelse, høyst sannsynlig vi kreve enda større innsats i årene som kommer. Da er det neppe særlig realitstik at det blir færre ansatte enn i dag. 

Utfordringen kommer til å være å få til mer enn i dag, gjenom innovasjon og teknologi, og bedre samarbeid med privat sektor, uten å øke antall ansatte kraftig. Og så kommer utfordringen til å være å få fram et mer lønnsomt og produktivt næringsliv som har rygg til å bære dette utgiftsnivået. Gode rammebetingelser for privat næringsliv, som gjør at eiere og gründere vil bo og intestere i Noreg, er rett og slett en forutsetning for å lykkes med den utfordringen som står foran oss.